Turnus og turnusarbeid

Sist oppdatert:
Tekst: Irmelin Stødle

Turnusarbeid brukes når vi beskriver arbeidstidsordninger der det er variasjon i arbeidstiden fra dag til dag, og der det arbeides til ulike tider av døgnet.  

Tidspunktet for når de enkelte vaktene begynner og slutter kan variere, og det kan også være variasjon i bemanningsfaktor på de ulike tidspunkter i løpet av døgnet eller uken. 

Skiftarbeid og turnusarbeid

Det er vanlig å omtale turnusarbeid sammen med skiftarbeid, ved at vi sier skift- og turnusarbeid. Skiftarbeid brukes der ansatte jobber i ulike skift, for eksempel en uke med dagskift, en uke nattskift og en uke ettermiddagsskift.

Det skilles gjerne på ulike arbeidstidsordninger ved å si to-delt eller tre-delt turnus eller skiftarbeid avhengig av hvilke typer vakter eller skift den enkelte arbeider.

To-skift er da gjerne dag eller kveld, mens tre-delt betyr det at vedkommende arbeider både dagvakter, kveldsvakter og nattevakter. I tillegg er det noen som jobber døgnvakter eller langvakter. 

Redusert arbeidstid

Arbeidsmiljøloven og de fleste tariffavtaler gir rett til redusert arbeidstid for arbeidstakere som jobber turnus. 

Ekstra tillegg i lønn ved arbeid på kveld, natt og helg 

Jobber du turnus, gir de fleste tariffavtaler også rett til ulike tillegg ved arbeid i helger og høytider og på kveld og natt. 

Arbeidsplaner (turnus, vaktliste, vaktplan)

Om det utføres arbeid til forskjellige tider av døgnet stiller arbeidsmiljøloven et krav om at det skal utarbeides en arbeidsplan, som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide.  Krav om arbeidsplan bidrar til forutsigbar arbeidstid for arbeidstakerne. 

Det står i loven at arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte.

  • Som arbeidstaker skal du sikres reell innflytelse på egen arbeidstid. 
  • Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for deg som ansatt.
  • Nye eller endrede arbeidsplaner skal varsles så tidlig som mulig, og senest to uker før den starter. Tariffavtaler kan ha bestemmelser om lengre varslingsfrist. Det er også vanlig å avtale lengre frist på den enkelte arbeidsplass.

Arbeidsgiver har hovedansvar for at arbeidstidsordninger og arbeidsplanen er forsvarlig, både samlet og for den enkelte ansatte. 

Mer om turnus og turnusarbeid

Mest for deg som er tillitsvalgt

Arbeidsplaner i forbindelse med jul, påske og andre høytidsdager

I forbindelse med jul, påske og andre høytidsdager blir det ofte laget egne arbeidsplaner for ansatte som jobber i turnus. 

Forsiden fra heftet Fritid i forbindelse med helg og høytid

Det er et krav at arbeidsplanen utarbeides i tråd med arbeidsmiljølovens og tariffavtalenes bestemmelser og at den avtales skriftlig med tillitsvalgt. Kort sagt gjelder de samme reglene for slike turnusavtaler som for de vanlige turnusavtalene.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte blir i disse høytidsturnusene enige om å omarbeide grunnturnusen i et passende antall uker.

Arbeidsmiljølovens hovedregel er at påfølgende røde dag skal være fri.

I avtalen kan man også bli enige om å arbeide flere røde dager etter hverandre. Da får ansatte mer sammenhengende fri.

Eksempel på dette kan være at den ansatte har fri juledagene, men arbeider nyttårshelgen.

Delta, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) har i fellesskap utarbeidet et hefte for å klargjøre regelverket knyttet til arbeid og fritid i forbindelse med helg og høytid.