Dette betyr de ulike fridagene i turnusplanen - og hvorfor har det betydning hvordan de markeres?

Sist oppdatert:
Publisert:

Arbeidsmiljøloven og din tariffavtale gir deg som turnusarbeider noen særlige rettigheter som gjør det nødvendig å markere arbeidsdager, vakter og fridager i turnusplanen.

Av Irmelin Stødle, spesialrådgiver i Deltas arbeidslivsavdeling. Arbeidstid er et av hennes hovedområder.

For turnusarbeideren vil arbeidstiden variere fra dag til dag og fra uke til uke. Mens dagarbeidere som regel har arbeidsuker fra mandag til fredag, jobber turnusarbeideren både lørdager, søndager og helligdager.

Du som arbeider i turnus, jobber til ulike tider av døgnet og på alle ukens dager, men du har også rett til fri- dager i løpet av uken, og skal ikke måtte jobbe alle helligdager.

Du skal ha en forsvarlig arbeidstidsordning, og du skal ha ekstra betalt for arbeid i helger og høytider. Derfor skal det utarbeides en turnusplan, noe som også er et krav i arbeidsmiljølovens § 10-3. Turnusplanen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte, og skal vise din arbeidstid og fritid.

Arbeidstiden vår er regulert i arbeidsmiljøloven og tariffavtalen. I loven finner vi blant annet bestemmelser om alminnelig arbeidstid, daglig og ukentlig fritid og søndags- arbeid. Også tariffavtalens bestemmelser om arbeidstid, og ikke minst betalingsbestemmelsene i denne bør du kjenne til.

For eksempel har turnusarbeidere rett til redusert ukentlig arbeidstid, rett til å ha fri minst halvparten av årets søndager og helligdager, i tillegg til ekstra kompensasjon for arbeid på kvelder, helger og i høytider. Husk at det vil være ulike satser for kompensasjon avhengig av hvor du jobber. For eksempel har kommuner og helse- foretak ulik sats for arbeid i helgene.

Arbeidsmiljøloven og din tariffavtale gir deg som turnusarbeider noen xsærlige rettigheter som gjør det nødvendig å markere arbeidsdager, vakter og fridager i turnusplanen.

Først litt historie

I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen på 70-tallet så partene at det var behov for noen retningslinjer som kunne brukes i forbindelse med planlegging av arbeidstid og turnusplaner, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. Ved større høytider ville blant annet arbeidsmiljø- lovens krav om fritid medføre behov for endring av turnusplanene.

Det var ingen entydig praksis for hvordan dette ble gjort, og det ble gjort mye forskjellig. Det manglet rett og slett klare regler for hvordan man skulle gjøre det. For å sikre at de ansatte fikk den retten til fri de hadde krav på, og ikke minst at de fikk den betalingen de hadde rett til, måtte det hjelpemidler på plass.

Partene i kommunal sektor introduserte derfor i 1979 en veiledning til turnusplanlegging, hvor blant annet de såkalte F-dagene ble definert. Disse brukes fremdeles som en markering i turnusplaner. F står egentlig bare for fridager, men numrene har sin egen betydning.

Så hva betyr disse F-dagene i turnus- planen, og hvilke rettigheter gjelder der disse brukes?

De ulike F-dagene

F1 – Lovbestemt ukefridag

Arbeidsmiljølovens § 10-8 (2) gir alle arbeidstakere rett til en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer (kan avtales kortere med tillitsvalgte). F1 brukes for å markere denne fridagen i turnusplanen. For dagarbeidstakere vil dette normalt være en søndag, men fordi turnusarbeidere også jobber søndager, må F1-dagen defineres på en annen ukedag når søndag er arbeidsdag.

F2 - Ekstra ukefridag

Med dagens arbeidstidsbestemmel-ser har de fleste mer enn en fridag per uke. F2 brukes derfor som markering av ekstra fridag som oppstår når arbeidstiden fordeles på mindre enn 6 dager per uke. Denne ekstra ukefridagen skal fortrinnsvis legges i sammenheng med den ukentlige lovbestemte fridagen, altså F1. Det er ingen krav til lengden av denne dagen.

F3 - Helgefridag

F3-dagen er regulert i arbeidsmiljølovens § 10-8 (4). For deg som må jobbe søndager og helligdager sier loven at arbeidstaker som har utført søndag eller helligdagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helligdagsdøgn. Denne bestemmelsen gjør at turnusarbeideren også er sikret fridager, særlig i høytider. Fridagen som utløses markeres med F3 i turnusplanen.

F3 brukes også for å markere andre ekstra fridager på helligdager. Husk at lovens hovedregel er at alle skal ha fri søndager og helligdager, og at bemanning på slike dager skal reduseres til det som er nødvendig. Der driften tillater det kan du derfor få ekstra fridager utover lovens be- stemmelser. Slike fridager skal også markeres med F3 og skal gis uten trekk i lønn.

Arbeidsmiljølovens § 10-8 (4) åpner også for at arbeid på søndager og helligdager kan gjen- nomsnittsberegnes ved avtale med tillitsvalgte. Ved å legge F3-dager i tilknytning til andre fridager i turnusplanen vil man kunne oppnå sammenhengende fritid i høytider

F4 -  Godtgjøringsfridag

Dette er en fridag som kan gis i stedet for hel eller delvis betaling for arbeid på helligdag eller andre dager du etter tariffavtalen får helligdags- godtgjøring. Dette betyr at du i stedet for å få utbetalt helligdags- godtgjøring kan få fri. Beregningen av slik fri baserer seg på hvor mange timer med helligdagsgodtgjøring du har arbeidet, så det er egentlig snakk om timer og ikke dager. Det kan være ulikt hvordan denne fritiden beregnes, så her må du sjekke tariffavtalen din.

F4-dager er ikke regulert i loven, men slike fridager må drøftes mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt, og skal legges til andre dager enn helligdag. I kommuner og helseforetak er man enig om at F4-dager skal gis innen en måned etter arbeidet helligdag, med mindre man avtaler noe annet.

F5 - Erstatningsfridag

Dette er en fridag som utløses der- som F1-dag, som er din lovbestemte ukefridag, havner på en helligdag. En slik dag markeres i turnusplanen som F5- og skal settes inn som en fridag innen én måned. Om du ikke kan få F5-dag har du rett på å få utbetalt en ordinær daglønn. F5-dag kan gis på en hvilken som helst dag. F5-dagen er også ulikt regulert av- hengig av tariffområde. For eksem- pel har partene i Oslo kommune avtalt at turnusarbeidere får utbetalt 1,5 daglønn i juni måned, i stedet for erstatningsfridag.

Har du spørsmål om turnus eller fridager?

Kontakt tillitsvalgt eller Delta Direkte

Delta Direkte svarer på dine spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår. Delta Direkte har åpent alle hverdager fra kl. 08–20. 

Turnusarbeid - fridager i en turnusplan

  1. Arbeidsmiljøloven har ingen bestemmelser om å markere ulike fridager i en turnusplan, men i de fleste av tariffområdene er det innarbeidet en praksis om å gjøre dette. Her er en oversikt:

  2. Det skal være 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager. Etter avtale med tillitsvalgt kan den avtales ned til 28 timer. Vanligvis legges dagen til søndag, men ved søndagsjobbing må denne plasseres på en annen ukedag.

  3. Fridag som oppstår ved at arbeidstiden fordeles på gjennomsnittlig fem dagers uke. Ekstra ukefridag skal fortrinnsvis legges i sammenheng med den ukentlige lovbestemte fridag (F1). Det er ingen krav til lengden av slik fridag.

  4. Arbeidsmiljølovens hovedregel er fri på søn- og helgedager, men i noen virksomheter er det nødvendig å arbeide disse dagene. Den som har arbeidet en søn- og helgedag skal ha fri følgende søn- og helgedagsdøgn, evt. det er avtalt at minimum halvparten skal være fri. Det kan også gis fri utover minimumskrav hvis driften tillater det. Fridager som gis på helgedager, markeres med F3.

  5. Lønnskompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager kan i stedet for betaling helt eller delvis avspaseres. Disse fridagene markeres med F4.

  6. Dersom lovbestemt fridag (F1) etter den opprinnelige turnusplanen faller på en helge- eller høytidsdag mellom to søndager, gis en ekstra fridag eventuelt utbetales ordinær daglønn. Slik erstatningsfridag markeres på turnus med F5. (Gjelder ikke Oslo kommune)