Langvakter må være forsvarlige

• Denne artikkelen er først publisert i Tidsskriftet Helsefagarbeideren 1/2024.

Av Irmelin Stødle, spesialrådgiver i Deltas arbeidslivsavdeling. Arbeidstid er et av hennes hovedområder.

Mange helsefagarbeidere jobber i dag i turnuser hvor lange vakter inngår. Det vanligste er å jobbe lange vakter i helgene, men det er også en del som jobber lange vakter både på ukedager og i helger.

Lange vakter trekkes ofte frem som et virkemiddel for å få til økt heltid i kommunene og løse utfordringen med bemanning i helgene.

Vi vet at turnuser med innslag av lange vakter kan opp­leves positivt for både ansatte og brukere. De kan gi gevinster i form av økte stillingsstørrelser for ansatte, bedre kvalitet og kontinuitet i tjenestene, som igjen er positivt for arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass.

Heltidskultur og endringer i arbeidsmiljøloven

I 2013 undertegnet partene i kommunal sektor sin første heltidserklæring, der man forpliktet seg til å jobbe sammen for å utvikle en heltidskultur i kommunene. 

I 2015 ble arbeidsmiljøloven endret, og det ble mulig å avtale vaktlengder inntil 12,5 timer den enkelte turnusplan. Dette har medvirket til at vi de siste 10-15 årene har sett en betydelig økning i bruken av lange vakter over hele landet.

Vi har ikke en fullstendig oversikt over hvor mange som faktisk jobber såkalte langvakter, men i en spørreundersøkelse rettet mot landets kommuner oppgir 44 prosent at de har langvakter der hvor det jobbes turnus, noe som er over dobbelt så mange som i 2018.

Hva menes med langvakter?

Langvakter kan defineres som vakter lenger enn 10 timer. Det går også et skille mellom vaktlengder inntil 12,5 timer og vakter som er over 12,5 timer.

Mens vaktlengder inntil 12,5 timer kan avtales lokalt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, kreves det egen avtale om du skal jobbe vakter som er over 12,5 timer.

Arbeidstidsordninger med vaktlengder utover 12,5 timer kalles gjerne alternative arbeidstidsordninger. De må avtales etter en egen unntaksbestemmelse i ­arbeidsmiljøloven.

­Jobber du i en turnus med vakter som er lenger enn 12,5 timer, må det altså inngås en egen avtale med din fagforening om dette. Avtaler kan inngås for inntil ett år av gangen. Delta inngår årlig mellom to og tre hundre slike avtaler, både i ­kommuner og helseforetak.

Hva krever Delta?

Delta er positive til bruk av langvakter der det er forsvarlig og kan gi økte stillingsstørrelser. Det betyr at det må gjøres en forsvarlighetsvurdering av den ordningen det skal inngås avtale om. I tillegg har vi som vilkår i våre avtaler at vaktlengder utover 12,5 timer skal være frivillig.

Loven er klar på at arbeidstidsordninger skal drøftes og utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. En viktig forutsetning, men også suksessfaktor for at ordninger med langvakter skal fungere, er at de ansatte har innflytelse og medbestemmelse over egen arbeidstidsordning. Derfor krever vi dokumentasjon på at tillitsvalgte har vært med i drøftinger og vurdering av ordningen, når det inngås avtale om turnuser med vakter over 12,5 timer.

Arbeidsmiljøloven stiller krav om forsvarlighet

I arbeidsmiljøloven er det krav om at arbeidsmiljøet vårt skal være fullt forsvarlig.

Dette omfatter også at organiseringen av arbeidet og arbeidstidsordningen du jobber i, skal innrettes slik at du ikke utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger, og slik at sikkerhetshensyn kan ivaretas.

Særlig i ordninger hvor det jobbes turnus, skift eller nattarbeid må det gjøres vurdering av forsvarligheten. I praksis betyr dette stort sett alle arbeidstidsordninger i helse- og omsorgstjenesten.

Kravet til forsvarlighet gjelder også der det inngås avtale om alternativ arbeidstidsordning, eller ved særlige unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser.

Når Delta inngår avtaler om langvakter etter unntaksbestemmelsen i loven, vurderer vi derfor forsvarlighet i ordningen, med vekt på helse- og velferdsmessige konsekvenser for deg som skal jobbe i den aktuelle turnusordningen.

Verneombud og tillitsvalgt

Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidstidsordning­ene er forsvarlige, og kontroll av arbeidstidsordningene skal være en del av virksomhetens syste­matiske helse- og miljø og sikker­hetsarbeid. Dette betyr at din leder, sammen med tillitsvalgt og verneombud, skal gjøre vurder­inger av din turnusplan med jevne mellomrom.

Selv om tillitsvalgt og verneombud vet hvordan ulike arbeidstider og turnusordninger virker inn på den enkeltes helse, velferd og sikkerhet, har det også betydning at du som ansatt sier fra, og melder videre dersom det er forhold ved din turnusplan som er belastende eller risikofylt. Dette for at det skal kunne tas tak i og eventuelt føre til endring.

På den annen side vil det også vil være et poeng å melde fra om positive erfaringer på hvordan arbeidstiden organiseres. Dette for å bevare gode ordninger og bruke positive erfaringer til eventuelt å forbedre og finne de beste løsninger for organisering av arbeidstiden i din virksomhet.

Hvordan gå frem?

1. Arbeidstidsordningen må fungere på den konkrete arbeidsplassen

For å sikre at arbeidstidsord­ningen oppfyller kravet til ­forsvarlighet må den aktuelle arbeidstidsordningen konkret vurderes. Selv om vi vet mye om hvordan turnus­arbeid og lange arbeidsøkter påvirker helsen vår, vil det være forskjeller fra arbeidsplass til arbeidsplass som gjør at like turnuser kan oppleves ulikt.

Det er ikke alle ordninger som passer alle steder. De må tilpasses tjenestene, de oppgavene som skal utføres, samt brukergruppen som skal ivaretas. Derfor er det så viktig at vurderingene gjøres for hver enkelt arbeidstidsordning.

Selv om en turnus er forsvarlig ved et tjenestested, så er det ikke gitt at den vil være det på et annet sted. 

Her vil rammene for den aktuelle ordningen, samt ulike risikofaktorer ha betydning.

2. Arbeidstidsordningen må være i tråd med lov og avtale

For det første må det sikres at arbeidstidsordningen er avtalt i henhold til lov og avtale. Dette betyr blant annet at turnusen skal drøftes og utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte. Jobber man lang­vakter utover 12,5 timer skal rammer og vilkår for ordningen avtales i en egen avtale, og i Delta er det våre regionskontor som inngår slike avtaler.

For eksempel må man bli enige om omfanget av ordningen, varighet, maksimal vaktlengde, hviletid, kompenserende hvile, hvor lange pauser, hvor ofte man skal jobbe helg, hyppighet av langvaktene og så videre. Den aktuelle turnusplanen må da settes opp innenfor de rammer som avtales. Det må videre gjøres en risikovurdering av aktuell arbeidstidsordning ut fra kjente og mulige risikofaktorer.

3. Risikofaktorer må vurderes

For turnusarbeid, hvor det ­jobbes til ulike tider av døgnet og med skiftende arbeidstid fra uke til uke, er det viktig å kartlegge risiko­faktorer som søvnforstyrrelser, tretthet, risiko for å gjøre feil, psykiske plager, samt velferdsmessige sider ved ordningen. Det samlede risikobildet av både fysiske og psykiske belastninger for de ansatte bør vurderes.

Vi vet at forhold som arbeidets intensitet, alenearbeid, balansen mellom jobb og fritid, grad av emosjonell belastning, ansattes kompetanse og erfaring har betydning for hvordan en arbeidstidsordning med langvakter oppleves å påvirke helsen vår. Videre har arbeidsstokkens sammensetning med hensyn til for eksempel egenskaper og alder, hvor mye pauser man har og grad av egenkontroll i arbeidet, også betydning for den enkeltes helse, velferd og sikkerhet.

For eksempel kan en arbeidstidsordning med vakter på 14 timer vurderes som forsvarlig der arbeidsintensiteten varierer og det gis tilstrekkelige pauser i løpet av vakten, mens den kan vurderes som ikke forsvarlig dersom det er høy intensitet gjennom hele vakten og få ­pauser.

Her er det også viktig å understreke at risikofaktorene jeg har beskrevet ikke er en uttømmende oppramsing. Hovedbudskapet er at det vil være veldig mange forhold som skal vurderes, og de må rett og slett veies opp mot de eventuelt positive effektene man oppnår, eller kan oppnå, i en alternativ arbeidstidsordning med langvakter.

Hvordan lykkes?

Som nevnt inngår Delta mange avtaler om arbeidstidsordninger med langvakter som omfatter helsefagarbeidere, både i kommuner og helseforetak. Vi ser at der man lykkes med slike ordninger, har man hatt gode lokale prosesser hvor ansatte og tillitsvalgte har samarbeidet med arbeidsgiver om vilkår og utforming av arbeidstidsordningen.

Vi hører om at ansatte får ­større stillinger, at de trives med å jobbe komprimert og ha lengre friperioder, og de oppgir at de er mer fornøyde og mener at langvakter er positivt for arbeids­miljøet.

Men som sagt, grundige og gode prosesser med høy ­involvering av de ansatte er ­avgjørende for å lykkes.