Deltas prinsipprogram 2025-2028: Vi skaper balanse i arbeidslivet

Hopp direkte til

1. Innledning
2. Arbeidstaker
3. Samfunn
4. Organisasjon

1. Innledning

Delta er partipolitisk uavhengig.

Delta skal forene medlemmenes individuelle ønsker og kollektive behov.

Delta er en breddeorganisasjon for ansatte i offentlig tjenesteyting, altså ansatte i tjenester som er regulert av det offentlige, som er helt eller delvis finansiert av det offentlige og som kan løses av det offentlige, av private og ideelle tilbydere.

Prinsipprogrammet er Deltas øverste styringsdokument gjennom kongressperioden. Prinsipprogrammet bygger på Deltas visjon, Delta skaper balanse i arbeidslivet!, vedtektene og på Deltas verdibok.

Prinsipprogrammet skal med utgangspunkt i dagens arbeidsliv og de utfordringene vi ser for de neste fire årene.

2. Arbeidstaker

Arbeidslivet preges av raske og store endringer. Vi må tenke nytt for å sikre rettferdig fordeling og bærekraft. Velfungerende partssamarbeid, på nasjonalt nivå og på den enkelte arbeidsplass, er avgjørende for å skape gode endringer som tjener både den enkelte medarbeider og virksomhetene.

2.1 Inntekts- og arbeidslivspolitikk

• Et anstendig og likestilt arbeidsliv innebærer rettferdige lønns- og arbeidsvilkår, gode arbeidslivsstandarder, herunder organisasjonsfrihet, ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet samt medbestemmelse for alle.
• En ansvarlig og balansert inntektspolitikk gir stabil og god norsk økonomi med lav arbeidsledighet og god inntektsutvikling.
• Det er partenes ansvar å forhandle lønn. Lovfesting av minstelønn bryter med den norske forhandlingsmodellen.
• Partene i arbeidslivet har gjennom forhandlinger og i samarbeid med myndighetene ansvar for at inntektsutviklingen fremmer rettferdighet og stabilitet i samfunnet. Det utvidede frontfaget skal være normgivende i lønnsoppgjørene, men ikke en fasit.
• Kampen mot sosial dumping er et felles ansvar for myndighetene og partene i arbeidslivet. Ikke minst må dette følges opp overfor internasjonale selskaper som leverer velferdstjenester i Norge.
• Tariffavtalene skal være et viktig virkemiddel for å bidra til bærekraftig utvikling og realisere det grønne skifte.

2.2 Lønns- og arbeidsvilkår

• Arbeidstidsordninger må være forutsigbare og ivareta helse, velferd og sikkerhet. Heltid skal være hovedregelen, og bruken av midlertidige stillinger skal reduseres. Arbeidstidsordningene må innrettes slik at de stimulerer til å rekruttere og beholde arbeidskraft. En løsningsorientert og konstruktiv tilnærming til turnusplanlegging fra partene kan bidra til dette.
• Privatisering, virksomhetsoverdragelse og konkurranseutsetting skal ikke svekke ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.
• Alle ansatte i offentlig tjenesteyting bør være omfattet av en tariffavtale. Tariffestede rettigheter bør følge virksomheten ved arbeidsgivers bytte av organisasjonstilknytning.
• Lønnsdannelsen må være basert på verdsetting av både formal- og realkompetanse og balansere hensiktsmessig mellom sentral og lokal lønnsdannelse.
• Offentlig tjenesteyting og forvaltning må ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår som mobiliserer arbeidskraft. Lønnsutviklingen må redusere forskjellene mellom offentlig og privat sektor.
• Pensjon er utsatt lønn og skal sikre et godt inntektsgrunnlag som pensjonist. Tjenestepensjon er et viktig virkemiddel i kampen om arbeidskraften og må tariffestes.
• Kompetanse og utvikling av formal- og realkompetanse skal lønne seg på alle nivåer, og arbeidstakerne skal ha en rettmessig andel av verdiskapningen.

2.3 Partssamarbeid, ledelse og arbeidsmiljø

Lokalt partssamarbeid fremmer utvikling og nytenkning i virksomheter og er en nøkkel for å skape gode endringer. Tillit, rettferdighet og samarbeidsevne har betydning for produktivitet, trivsel og sykefravær hos medarbeiderne. God balanse mellom tillit og styring skaper bedre resultater enn bruk av kontroll.

• Medbestemmelse og medvirkning, direkte og gjennom tillitsvalgte, er nødvendig for gode løsninger og for at medarbeiderne skal få brukt sin ressurser til virksomhetens beste.
• Endringene i arbeidslivet skaper både nye muligheter og utfordringer. Dette stiller krav til at ledere, tillitsvalgte og ansatte har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å møte utfordringene.
• Tillitsvalgtes rammevilkår må muliggjøre god ivaretakelse av medlemmene og bidra til at vervet oppleves som attraktivt og meningsfullt.
• Endring gir muligheter til bedring av arbeidsforhold og mer hensiktsmessig og effektiv oppgaveløsning. Trygghet og involvering er avgjørende for å kunne være fleksibel og se mulighetene i nye utfordringer.
• Teknologien må tas i bruk for å skape en mer variert, lærerik og interessant arbeidshverdag med bedre tid til menneskene, mindre rutinepreget arbeid og færre tunge løft. Teknologien må også bidra til å skape et tydeligere skille mellom arbeidstid og fritid.
• Tydelig og tillitsbasert ledelse er avgjørende for å ivareta de ansatte i møte med de utfordringer som teknologien skaper. Det må være mulig å skille mellom arbeidsliv og reell fritid – også når arbeidsoppgavene kan løses uavhengig av tid og sted. Teknologien skal ikke brukes på en slik måte at medarbeidere og arbeidstakere overvåkes.
• Arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud har sammen med andre ansatte et felles ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Det viktigste arbeidet for et inkluderende arbeidsliv og et helsefremmende arbeidsmiljø skjer i den enkelte virksomhet.
• Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal sikre medarbeiderne en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Intensjonene i lovgivningen må respekteres, og ansattes rettigheter i lov og avtaleverk må ikke svekkes.
• Ansatte trenger ikke mindre, men annerledes vern når arbeidslivet digitaliseres og endres.

3. Yrkesutøver

Utvikling av kompetanse gjennom hele livet er viktig både for den enkeltes utviklingsmuligheter og for samfunnets behov for å løse stadig mer komplekse oppgaver. Omstillingsevne, nytenkning og endring er avgjørende for den enkelte og for virksomhetene. En hensiktsmessig oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper gir den enkelte større mulighet til å realisere sin kunnskap til beste for fellesskapet.

3.1 Kompetanse og kompetanseutvikling

Teknologi som tas i bruk for å forbedre og skape tjenester og produkter, vil medføre at jobber erstattes, endres og skapes. Et grønt skifte vil også bringe fram nye teknologiske løsninger.

• Alle arbeidstakere må sikres kontinuerlig påfyll av kompetanse for å være attraktive gjennom et helt liv.
• Arbeidslivet er en viktig arena for livslang læring og må bidra til at alle medarbeidere får utvikle ny kompetanse i tråd med endrede krav og behov. Arbeidslivets parter og myndighetene må løfte sammen for å sikre at alle får del i kompetanseutviklingen.
• Partene i den enkelte virksomhet må prioritere å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet, slik at man kan identifisere kompetansegap og bygge riktig kunnskap i virksomhetene.
• Alle arbeidsplasser skal ha en kompetansestrategi, som sikrer ansatte kompetanseutvikling i takt med endringer og omstillinger.
• Arbeidsgiver må gi alle ansatte mulighet til å tilegne seg kompetanse som er nødvendig for å være med på endringer, både gjennom læring på arbeidsplassen og gjennom etter- og videreutdanning.
• Det må avsettes tilstrekkelig tid og midler slik at den enkelte arbeidstaker sikres kompetanseutvikling i arbeidstiden.
• Kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Både formal- og realkompetanse skal vurderes.
• Utdanningsinstitusjonene må tenke nytt om hvordan de tilbyr oppdatert kunnskap til et arbeidsliv i stadig endring. Grunn-, etter- og videreutdanning må være i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse og oppgaveløsning. og tilpasses den teknologiske utviklingen. Et godt samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet bidrar til dette.
• Utdanningsinstitusjonene må i langt større grad tilby modulbaserte utdanninger som lettere kan kombineres med jobb.
• Det må utvikles gode og fleksible ordninger som sikrer den enkelte mulighet, tid og økonomi til å ta etter- og videreutdanning. Man må utnytte mulighetene den teknologiske utviklingen gir til å tilby digital og desentralisert kompetanseutvikling.
• Framskriving av kompetansebehov må ta høyde for framtidige endringer i arbeidslivet og bidra til nytenkning om oppgavedeling.
• Arbeidslivet må tilby tilstrekkelig antall lære- og praksisplasser for dem under utdanning, og må samarbeide tett med utdanningsinstitusjonene om oppfølging av dem. Offentlige virksomheter må pålegges å tilby slike plasser.
• Læring i arbeidslivet må anerkjennes i utdanningssystemet, og inntak på grunnlag av realkompetanse må styrkes.
• Teknologisk utvikling må gi økt samspill mellom utdanning og arbeidsliv og bedre muligheter for videreutdanning i kombinasjon med jobb. Det må satses på videreutdanning både på fagskole, høyskole og universitet.

3.2 Faglig kvalitet og yrkesutøvelse

Faglig kvalitet og kompetanse er nøkkelen til gode offentlige tjenester. Tverrfaglighet og hensiktsmessig oppgavedeling bidrar til mer kvalitet, mer effektiv oppgaveløsing og bærekraftige endringer.

• Faglig identitet, stolthet over eget yrke og tilstrekkelige rammebetingelser for å ivareta faglig kvalitet er viktig for yrkesutøvelsen. Yrkesetikk er et viktig verdigrunnlag for å stadfeste hvem yrkesgrupper er til for og forventning til faglig innhold.
• Ulike yrkesgrupper og arbeidstakere må få realisert sin kompetanse til beste for virksomhetenes helhetlige mål og resultater. Det innebærer et systematisk arbeid i den enkelte virksomhet mot bedre oppgavedeling for å sikre at rett person og rett kompetanse brukes på rett plass. Delta mener at det er behov for nytenkning rundt bemanningsbehov med utgangspunkt i brukerne og pasientenes behov. Vi må bekjempe fastlåste oppfatninger om funksjons- og rollefordeling mellom yrkesgruppene.
• I arbeidslivet må det være en kultur for utvikling og endring som bygger på et ønske om å bedre kvalitet i tjenestetilbud og se muligheter for forbedring for innbyggere og ansatte.

4. Samfunn

Med stadig større og raskere samfunnsendringer trenger norsk arbeidsliv god forankring i et nasjonalt trepartssamarbeid og gode rammebetingelser gjennom lov- og avtaleverk. Verdiene i det norske velferdssamfunnet må bevares gjennom kontinuerlig videreutvikling av den norske samarbeids- og velferdsmodellen lokalt og sentralt. Offentlig sektor og offentlige tjenester har mer å hente på deling av kompetanse, oppgaver, ressurser og teknologi. Ideer og løsninger kan også gjenbrukes og videreutvikles.

4.1 Bærekraftig arbeids- og samfunnsliv

Deltakelse i arbeidslivet gir selvrealisering, inkludering og verdighet. Det er viktig for at flest mulig skal kunne forsørge seg selv. Alle skal sikres tilstrekkelig sosial og økonomisk trygghet. Likestilling, likeverd, inkludering, deltakelse og ikke-diskriminering må settes høyt på dagsordenen både av hensyn til den enkeltes rettigheter og muligheter, men også fordi mangfold har en verdi i seg selv.

• Samfunnet må bygge opp under arbeidslinjen.
• Et forpliktende internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling med vekt på sosiale forhold, menneskerettigheter, faglige rettigheter, bekjempelse av fattigdom og hensynet til klima og miljø.
• For å lykkes med en grønn omstilling må den ha en sosial dimensjon. Alle tiltak for en grønn omstilling, fra nasjonalt til lokalt nivå, må vurderes opp mot konsekvensene for utsatte grupper, og deres interesser må ivaretas i omstillingen.
• Arbeidslivets arbeid med grønn omstilling må være en del av den nasjonale trepartsdialogen.
• Alle virksomheter må bruke partssamarbeidet aktivt for å bidra til et grønt skifte.  Tariffavtalene er sentrale for samarbeid og medvirkning for å sikre en rettferdig og trygg omstilling til et mer bærekraftig arbeidsliv. Tillitsvalgte skal ha en naturlig plass i et samarbeid for å definere målene og å finne de riktige virkemidlene i den enkelte virksomhet.
• Det er nødvendig med et nasjonalt trepartssamarbeid for å sikre helhet, kompetansedeling og utvikling av arbeidet med bærekraftsmålene.
• Myndighetene, virksomhetene og partene har alle et ansvar for å handle og fremme helhetlige løsninger slik at miljø, økonomi og sosial utvikling ses i sammenheng og ikke går på bekostning av hverandre. 
• Regjeringen, som en del av styringsdialogen, må instruere offentlige etater og virksomheter til å være pådrivere for grønn omstilling innenfor sine områder.

4.2 Velferdssamfunnet og offentlige tjenester

En sterk og velfungerende offentlig sektor er en garanti for å sikre alle innbyggere rettferdig fordeling, likeverdighet og god livskvalitet.

• Offentlig og privat sektor er gjensidig avhengige for å sammen skape en bærekraftig samfunnsøkonomi og levedyktige lokalsamfunn.
• Det offentlige, gjennom demokratisk valgte politikere, har det øverste ansvaret for at innbyggerne får gode tjenester, uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Organisering av tjenestetilbudet skal ha best mulig tjenester som utgangspunkt.
• Privat og ideell sektor er et viktig supplement til det offentlige i å produsere og levere tjenester.
• Offentlige midler til kjøp av velferdstjenester fra private eller ideelle tjenestetilbydere skal brukes til å gi et kvalitativt godt tjenestetilbud, uten at det går på bekostning av de ansatte.
• Tariffavtaler og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår må inngå som vilkår ved konkurranseutsetting av offentlige oppgaver.
• God involvering av tillitsvalgte er avgjørende for å skape gode omstillingsprosesser.
• Ved konkurranseutsetting av offentlig tjenester må det være åpenhet om drift og regnskap i tjenestene slik at det er mulig å kontrollere tjenestenes økonomi og at det ikke tas ut utbytte som ikke gagner selve tjenesten.
• Ingen virksomheter skal kunne organisere seg vekk fra medbestemmelse.

4.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Ivaretakelse av innbyggernes trygghet og sikkerhet er en grunnleggende samfunnsoppgave. Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap må være styrende for hvordan offentlige kjerneoppgaver organiseres, driftes og finansieres. Ikke minst må dette vektlegges ved organisasjonsendringer.

• Det må være en høyt prioritert oppgave for myndighetene å sørge for kontinuerlig oppdatering av kunnskaper og vurderinger av risiko og sårbarhet, og sikre at dette følges opp med riktige tiltak.
• Omstilling og kompetanseutvikling, øvelseskultur, samarbeid og koordinering for å skape helhet og sammenheng må prioriteres.
• Forståelsen for at det må benyttes ressurser til forebygging og beredskap må økes både hos befolkningen, virksomhetsledere og bevilgende myndigheter. Kravet om effektivitet og resultater må ikke gå på bekostning av forebygging og hverdagsberedskap.
• Økt risiko som følge av klimaendringer med mer må gjenspeiles i økte ressurser og økte budsjetter.

4.4.Framtid og samfunnsendring

Den teknologiske utviklingen må skje på menneskenes og arbeidstakernes premisser. Utviklingen må skje på en ansvarlig og bærekraftig måte, for å bidra til bedre og mer effektiv vare- og tjenesteproduksjon. Klok styring må til for å sikre at teknologien utvikles og benyttes på menneskenes premisser og ikke omvendt. Målet må være å få det beste ut av teknologien og motvirke uheldige virkninger av den. En offensiv politikk kan gi Norge en framtidsrettet posisjon og bidra til bærekraftig vekst.

• Alle arbeidstakere må få nødvendig og tilstrekkelig kompetanseheving til å ta i bruk ny teknologi og til å ha tilstrekkelig generell teknologisk kompetanse til å følge utviklingen.
• Arbeidstakerrettigheter og bedre sosiale forhold er grunnleggende for endringene. Det er behov for mer kunnskap og kompetanse for å møte nye jobber og nye arbeidsoppgaver
• Et utstrakt samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter er avgjørende for å sikre en god balanse mellom fleksibilitet og trygghet i det teknologiske skifte.
• Arbeidslivets parter og myndighetene må løfte sammen for å sikre at alle får del i digitalisering og kompetanseutvikling for å unngå økte forskjeller eller at noen faller utenfor.
• Offentlige tjenester må aktivt utvikles i takt med de teknologiske mulighetene, både for å beholde sin legitimitet og for å sikre at vi har et rettferdig og bærekraftig samfunn også i framtiden. En god balanse mellom sentral styring og lokalt handlingsrom er vesentlig.
• Forskning og innovasjon er viktig for nærings- og samfunnsutvikling. Det er også viktig for å finne nye og bedre måter å løse framtidens samfunnsutfordringer på i overgangen fra ressurs- til kunnskapsøkonomi.
• Norsk økonomi og arbeidsliv er og har alltid vært tett knytt til våre internasjonale handelspartnere. Dette innebærer muligheter, men også utfordringer for norske virksomheter og arbeidstakere. Et sterk, organisert arbeidsliv er avgjørende for å sikre arbeidstageres rettigheter.

5. Organisasjon

Delta er en framtidsrettet arbeidstakerorganisasjon som bidrar til å bevare og videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen med lokalt partssamarbeid, sentrale forhandlinger og trepartssamarbeid. Det innebærer at Delta er en ansvarlig og kompetent partner for arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter. Vi sikrer vår gjennomslagskraft gjennom høy organisasjonsgrad og engasjerte medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer. Et levende organisasjonsdemokrati er en forutsetning for å lykkes.

Delta bygges nedenfra, fra medlemmene på den enkelte arbeidsplass, via tillitsvalgte og opp til representantskapet, hovedstyret og den politiske ledelsen. Uten en sterk lokal forankring i medlemmene og de lokale tillitsvalgte kan ikke Delta spille en rolle som arbeidstakerorganisasjon.

5.1.Medlemmer

• Medlemmenes behov, interesser og engasjement skal styre organisasjonen. Som demokratisk medlemsorganisasjon legger Delta involvering, forankring, medlemsnærhet og medlemsfokus til grunn for all virksomhet.
• Arbeidstakeres valg om å organisere seg er grunnlaget for Delta og for hele den norske arbeidslivsmodellen. Deltas rekrutteringsvirksomhet må bidra både til at Delta vokser og til å øke den totale organisasjonsgraden i det norske samfunnet.
• Aktive medlemmer er grunnlaget for organisasjonenes gjennomslagskraft. Hjelp til selvhjelp og mulighet til å påvirke må vektlegges for å mobilisere til engasjement.
• Delta skal gjenspeile mangfoldet blant ansatte i vårt rekrutteringsområde.
• Delta skal være endringsvillig, attraktiv og relevant for framtidens arbeidstakere. Satsing på unge er et viktig ledd i dette.

5.2.Organisasjon

• Fellesskapet og organisasjonens identitet må kontinuerlig bygges gjennom reelt demokrati og diskusjon. Delta må bruke både tradisjonelle og nye virkemidler for å styrke demokrati, dialog og samarbeid i organisasjonen. Organisasjonens struktur må kontinuerlig tilpasses endringer i arbeidslivet.
• Kompetente tillitsvalgte er bærebjelken i Deltas demokrati og deres aktivitet er helt avgjørende for å beholde og rekruttere medlemmer. Som relasjonsorienterte ledere i Delta og på arbeidsplassen skaper tillitsvalgte engasjement og oppslutning.
• I Delta skal tillitsvalgte på alle nivåer få relevant og tilpasset skolering, oppfølging og mulighet til utvikling i takt med endringer i arbeidslivet.
• Arbeidsplassen er utgangspunktet for organisering av medlemmene som gjennom dyktige avtaletillitsvalgte ivaretar medlemmenes interesser som arbeidstakere og yrkesutøvere.
• Sterke yrkesorganisasjoner er et slagkraftig virkemiddel for å utvikle faglig fellesskap og engasjement, og for å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner og yrkesutøvere. Organisasjonene må ha en klar og tydelig rolle i Deltas helhetlige medlemstilbud.
• Digitalisering og endring i samfunnet krever at også Delta og Deltas tillitsvalgte endrer seg i takt med arbeidstakernes behov.
• Delta er en fair Union og skal ta aktivt del i arbeidet med å følge opp FNs bærekraftmål, både som aktiv pådriver lokalt og sentralt, men også internt i egen organisasjon.
• En profesjonell administrasjon er en viktig ressurs i realiseringen av Deltas politiske mål og aktiviteter og et formålstjenlig støtteapparat for tillitsvalgte og medlemmer.

5.3 Samarbeid med andre organisasjoner

• Delta skal samarbeid aktivt med andre organisasjoner når dette bidrar til å styrke gjennomslagskraften i viktige saker.
• YS spiller, som hovedorganisasjon, en betydningsfull rolle i videreutviklingen av samfunnet og det organiserte arbeidslivet. Delta bidrar til å styrke YS’ synlighet og gjennomslagskraft, og samarbeider aktivt med andre YS-organisasjoner.
• Mange beslutninger som påvirker arbeidslivet, tas på tvers av landegrensene. Internasjonalt samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene blir stadig viktigere. Delta skal følge opp internasjonalt samarbeid både direkte og via YS.
• Delta vil være aktivt med i nordiske, europeiske og globale samarbeidsorganisasjoner som deler vårt syn på verdien av et organisert arbeidsliv og som bygger på demokratiske og partipolitisk uavhengige prinsipper

4. Verdier som skal kjennetegne alle som representerer Delta

Felles verdier og grunnholdninger bidrar til å bygge organisasjonens helhetlige profil og omdømme. Jo mer enhetlige Deltas representanter framstår, desto tydeligere vil organisasjonen oppfattes av omgivelsene.

Dette bidrar samtidig til å skape en felles identitet og å gi alle en større opplevelse av tilhørighet.

Deltas representanter skal kjennetegnes av å være:

• tydelig, handlekraftige og løsningsorientert
• seriøse og troverdige
• positive, samarbeidsorienterte og inkluderende
• kunnskapsrike, kompetente og velforberedte

Ulike situasjoner kan kreve ulik vektlegging av verdier. Deltas representanter ivaretar mange ulike oppgaver og roller. Det er viktig at holdninger og handlinger er tilpasset målene for de aktuelle oppgavene:

• For å bygge en slagkraftig organisasjon som ivaretar medlemmenes interesser gjennom et sterkt medlemsdemokrati, er det viktig at Deltas representanter er aktivt lyttende og medlemsforankret, ansvarlige og aktivt representerende.
• Som part på de ulike nivåene i arbeidslivet er det viktig at Deltas representanter er målrettede, tydelige og løsningsorienterte.
• Når Deltas representanter ivaretar rollen som interessepolitikere i fag-, arbeidslivs- og samfunnspolitiske spørsmål, er det viktig å være nytenkende, utviklingsorienterte og offensive med tydelig vilje til medansvar for å finne gode løsninger på politiske utfordringer.