Tariff 2024: Lønn

Delta har videre vært opptatt av å sikre en lønnsutvikling som også bidrar
til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Like viktig er arbeidet
med likelønn, og at kvinnedominerte yrker og bransjer lønnes på lik linje
med sammenlignbare mannsdominerte yrker og bransjer.
Nedenfor følger en kort beskrivelse av de sentrale økonomiske elementene i lønnsoppgjøret. Vi minner om at det vil være nødvendig å prioritere. Brukes det mye penger på ett formål blir det automatisk mindre til andre.

Sentrale eller lokale forhandlinger

Lønnsforhandlinger kan foregå mellom partene sentralt eller lokalt
i hver enkelt virksomhet. Her er det stor forskjell mellom de ulike
tariffområder og avtaler. Hva som gjelder for deg er avhengig av hvilken
avtale som gjelder der du jobber.

Vi har avtaler hvor all lønn fastsettes sentralt, og vi har avtaler hvor
medlemmene får sin lønn fastsatt både gjennom sentrale og lokale
forhandlinger eller bare lokalt i den enkelte virksomhet. Flertallet av Deltas medlemmer får det meste av lønnen fastsatt i sentrale forhandlinger.

I de sentrale forhandlingene kan partene bli enige om å endre minstelønn
eller garantilønnssatser og gi generelle tillegg. Der det finnes lønnstrinn kan generelle tillegg gis slik at verdien av lønnstrinnet økes. Det kan også avtales tillegg til enkeltgrupper eller at ulike kompensasjonstillegg skal økes.

Det er også de sentrale parter som avtaler om det skal gjennomføres
lokale forhandlinger, om det skal legges føringer for disse og i så fall hvilke føringer. Noen avtaler har egne forhandlingsbestemmelser om at lønn skal avtales i lokale/virksomhetsvise forhandlinger. Hva som avtales i lokale forhandlinger vil som regel variere fra virksomhet til virksomhet, noe som kan bidra til å ivareta virksomhetens ulike behov.

Spørsmål

> Bør lønnstilleggene avtales sentralt eller i lokale forhandlinger?
Hvis kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger:
> Bør mest mulig fordeles sentralt, mest mulig lokalt eller bør det fordeles på en annen måte?
> Om det avtales lokale forhandlinger; bør det gis sentrale føringer for disse – og i tilfelle hvilke?
> Bør det prioriteres lønnstillegg til grupper eller til enkeltindivider?

Generelle tillegg

Generelle tillegg er lønnstillegg som gis til alle ansatte. Tilleggene kan gis
som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av disse. Ved
prosenttillegg får de som har høy lønn større tillegg målt i kroner enn de
som har lavere lønn. Ved like kronetillegg, får de med lavere lønn en høyere lønnsøkning målt i prosent av sin opprinnelige lønn, noe som kan bidra til utjevning av lønnsforskjeller. Det kan også gis differensierte krone- eller prosenttillegg.

Spørsmål

Bør lønnstillegg gis som generelle tillegg til alle?
Hvordan bør det i tilfelle gis:
> likt kronetillegg til alle?
> likt prosenttillegg til alle?
> en kombinasjon av kroner og prosent?

Garantilønn/minstelønnsøkninger

De forskjellige tariffavtalene har ulike lønnssystemer. I de fleste avtaler
differensieres lønnsnivåene for de ulike stillingsgruppene, fra stillinger
uten formell utdanning til fagarbeidere, høyskole, høyskole med
tilleggsutdanning og mastergrad. Dette kalles garantilønnsnivå eller
minstelønnssats, og sier hva man i de ulike nivåene minimum skal ha i
lønn. Det er imidlertid ikke uvanlig at arbeidstakere har høyere lønn enn
garantilønn/minstelønnssats.

Ikke alle avtaler har garantilønnsnivåer eller minstelønnssatser. Enkelte
avtaler er mer spesifikke ved at de har lønnsrammer, lønnsstiger eller
nivåer for hver enkelt stillingstype, og/eller stillingskoder innplassert
i lønnstrinn. I forhandlingene kan Delta kreve like lønnstillegg for alle
stillingsgrupper, eller at noen stillingsgrupper prioriteres.

Spørsmål

> Bør heving av garantilønnsnivåene/minstelønnssatsene prioriteres foran andre krav? 

> Er det noen stillingsgrupper/stillingskoder som bør prioriteres i tariffoppgjøret?

Ansiennitetstrinnene

Ansiennitet angir hvor lenge du har vært ansatt i en virksomhet, eller hvor
mye relevant erfaring du har fra arbeidslivet. De fleste tariffavtaler har
lønnssystemer med ansiennitetstrinn som sikrer lønnsopprykk de første
årene av karrieren. Ansiennitetstrinnene kan ha forskjellig lengde i de ulike avtalene. Det kan også være stor forskjell på hvor mye lønnen øker på hvert ansiennitetstrinn.

Spørsmål

> Bør det gjøres endringer i dagens ansiennitetstrinn,
eventuelt hvilke?

Ubekvemstillegg

Ubekvemstillegg er lønnstillegg som gis for arbeid på ubekvemme tidspunkt, som for eksempel kveld, natt, helg og høytid. For mange av Deltas medlemmer utgjør ubekvemstilleggene en betydelig andel av lønnen. Nivået på ubekvemstilleggene varierer mellom de ulike tariffavtalene. Tilleggene kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av disse.

Spørsmål

> Bør økte ubekvemstillegg prioriteres i årets oppgjør?
  I så fall, skal vi prioritere noen tillegg fremfor andre?
> Bør ubekvemtillegg gis som kronetillegg, prosenttillegg
eller som en kombinasjon av disse?
> Er det andre endringer som kan være aktuell når det gjelder de ulike ubekvemstilleggene?