Lesingens gleder: Du er ikke skapt for å ligge under dyna

Meningen i livet og verdier henger nøye sammen. Jeg skriver med hensikt meningen i livet og ikke meningen med livet.

Er du heldig finner du en aktivitet som er deilig og meningsfull å holde på med. Kanskje ikke deilig hver gang og med en gang, men ofte etter litt tid og kanskje anstrengelser.

Betydningen av lesing

Lesing er for mange en aktivitet med innebygget belønnings- eller forsterkningseffekt. Verdier er samlebetegnelser på handlinger vi verdsetter og som vi ikke blir ferdige med. Vi merker det umiddelbart når vi gjør noe som er verdifullt og vi ønsker å fylle livet med aktiviteten.

Mål derimot er enkelthandlinger vi ønsker å oppnå i fremtiden. Vi kan «komme i mål». Legg merke til at verdiene våre kan vi ikke mislykkes med på samme måte som mål. Vi kan nå eller ikke nå mål – verdiene ligger der selv uten måloppnåelse.

Lesing kan være virkemiddel eller tiltak for å nå et mål, det kan være et mål å lese et bestemt antall sider, men lesing kan også være verdifullt i seg selv i form av store opplevelser, innsikter og nye perspektiver – der og da og i fremtiden.

Bakgrunn og modellforklaring

De 10 bud fra kristendommen ligger nok som en bakgrunn når jeg lager lister. Jeg gikk på søndagskole i Sarpsborg Frikirke og havner fort på lister med 10 tips. Det får gå. Totalt 10 tips om lesing kommer, men først skriver jeg om lesing som en aktivitet som krever, og kanskje øver opp psykologisk fleksibilitet.

Modellen eller figuren som viser psykologisk fleksibilitet er hentet fra internettet. Søker du på «hexaflex» får du en mengde forslag på noe som likner. Hexa betyr seks, og det er seks delprosesser som kjennetegner psykologisk fleksibilitet og kanskje også lesing.

Modellen beskriver også motsatsen - «psykologisk infleksibilitet». Det er altså seks prosesser som bidrar til fleksibilitet og seks prosesser som bidrar til infleksibel atferd (atferd inkluderer det som syns for andre, men også tenking og føling).

Modellen kan gi innsikt i hvorfor du liker å lese, eller ikke liker å lese, eller ikke får til å lese. Orienter deg i modellen fra toppunktet, ned til høyre og rundt. I teksten under modellen får du korte forklaringer på prosessene.

(teksten fortsetter etter illustrasjonen)

Hva er mindfulnessmeditering?

Kontakten med øyeblikket, eller å være her og nå, er ofte knyttet til begrepet mindfulness. Mindfulness dreier seg om å være klar og fokusert på eksempelvis egen pust. Pusten er virkelig «her og nå». Dersom vi «svever» for mye inn i fremtiden eller «gnukker» på fortiden så er vi vekk fra «pusteankeret».

Mindfulnessmeditering innebærer å oppdage at vi ikke har den klare konsentrasjon. Vennlig, og ikke-dømmende, vender vi oppmerksomheten tilbake til pusten og fortsetter. En slik klar konsentrasjon er antakeligvis nødvendig for å få til dybdelesing.

Tenk på det motsatt som vi kjenner som skumlesing. Ganske mange bruker markeringspenner eller «highlights» når de leser. Det vil jeg ikke anbefale; å overstreke setninger med gul farge er en ganske passiv handling som faktisk kan kombineres med å tenke på noe annet – eksempelvis personen som sitter ved siden av deg.

En mer aktiv og tilstedeværende lesing innebærer at du skriver dine egne notater i margen. Du får ikke til å skrive notater fra avsnittet du har lest og samtidig tenke på sidedamen. _{Jon A. Løkke}

Vi har allerede vært inne på at lesing kan være verdifullt og også være forbundet med verdier som gode opplevelser og kunnskap. Forpliktende handlinger og mål kan innebære å lese tjue minutter sammenhengende hver ettermiddag – uten å sjekke telefonen eller sosiale medier.

Leseopplevelsen blir antakeligvis større og evnen til oppmerksomt nærvær bedre.

«Selvet som kontekst»

«Selvet som kontekst» dreier seg kort sagt om perspektivtaking og evnen til å se seg selv utenfra og i ulike kontekster eller sammenhenger. Lesing av skjønnlitteratur kan være svært gode bidrag til å se seg selv i et annet lys – forfatterens lys og perspektiv.

De to prosessene på venstre side, defusjonering og aksept, kan i vår lesesammenheng innebære at vi defusjonerer eller løsriver oss fra bestemte fordommer om det vi skal lese, og at vi er villige til akseptere at lesing noen ganger er tungt og anstrengende. Men øyeblikkene der vi oppdager at vi har skjønt noe eller leser en fantastisk setning kan være sterke som pokker.

Defusjonering er evnen til å se på tanker og følelser med letthet, og ikke for mye alvor. Noen ganger er tanker «tankekjør», og i liten grad sant eller noe som bør styre våre senere handlinger eller lesingen.

10 bud for lesing

Over til de 10 budene for lesing:

1. Lesing kan gi gode beskrivelser av hvordan andre mennesker har det. Noen ganger skulle vi gjerne visst hvordan andre har det; «Har andre det like ille?». En av gruppeterapiens gleder og fordeler er nettopp at tanker og følelser deles og blir offentlige. Slik sett er lesing en form for gruppeterapi.
2. Lesingen kan sette deg på tanken om at du ikke er alene. Litteraturen gir tilgang på andres liv, og høster av endres krevende og fine erfaringer. Noen ganger kan krim være fantastisk. Bøkene til Sjöwall og Wahlöö, som var de store banebryterne innen den nordeuropeiske kriminallitteraturen, lånte jeg på Moss bibliotek. Martin Beck er, på tross sine lave ambisjoner, stjernen. Han er en dyktig politi, men har store problemer i privatlivet og i ekteskapet. Han er plaget av snue og magesår. Etter hvert har de fleste bøkene blitt filmatisert – jeg syns filmene stort sett er underholdende.
3. Lesing kan gi deg kontakt med visdom og visdomstradisjoner. I den siste tiden har jeg virkelig oppdaget sammenhengen mellom buddhisme, stoisisme og klinisk atferdsanalyse. Jeg mener selv at jeg får en bedre forståelse av både visdomstradisjonene og den moderne såkalte tredje generasjonens atferdsterapi.
4. Les på ulike steder. Venn deg til å lese på ulike steder; på bussen, på toalettet, mellom møter og om morgenen sammen med kaffen.
5. Dette budet henger sammen med det forrige – det holder med 15 minutter for å få lest litt dersom du er fleksibel på sted.
6. Tematisk lesing er ofte interessant. Velg et tema og les deg opp. Det kan være Napoleon, Disney, eller buddhistisk psykologi. Eller hva med en skikkelig runde på selvhjelpslitteraturen eller alt om hvordan du kan lage god kraft. Bruktbutikker er ofte et funn når det gjelder kokebøker og krim.
7. Lese på nytt. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for å lese på nytt. Jeg leser «Kjærlighet i koleraens tid» for femte gang nå. Om du ikke veit hvilken bok det er - sjekk den opp. Det er kjærlighet på høyt nivå.
8. En-om dagen bøker kan være flott. Et eksempel er boken «Ord som får voksne menn til å gråte. 71 dikt, sanger og andre tekster som berører». Boken er redigert av Ole Torp (2017). Les et dikt hver dag. Et annet eksempel er Lena Anderssons «Allvarligt talat» (2015) som er korte svar på spørsmål som kom inn til radioprogrammet med samme navn. Et eksempel på et spørsmål som besvares er: «Finnes den rette?». Les ett spørsmål og et svar hver dag.
9. Lese sammen med andre. Diskuter det du har lest med venner, kollegaer og familie. En lesesirkel med Skinners bok «Science and human behavior» står på min ønskeliste. Eller dyplesing av Asterix og Obelix. For øvrig: «Tvekampen» (1966) kommer på Netflix i 2023. Vi får se om Asterix og Obelix liker Netflix.
10. Vær nådeløs – les alt. Hiv deg på, les nye saker. Og stopp uten dårlig samvittighet. Legg fra deg lesestoff som ikke fenger (men ta en sjekk på at du ikke stikker av fra noe som er vanskelig, men som kan bli interessant på sikt).

Artikkelforrfatteren Jon Arne Løkke er vernepleier med hovedfag i psykologi og dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold.