Du dør litt hver dag

Memento mori er ikke bare ett utrykk, men to: Memento mori og prokrastinering. For å ta det siste først; pro betyr for og crastinus dreier seg om det som angår morgendagen.

Fenomenet er beskrevet i Håvamål: «Stå opp i otta om du vil bli rik og felle hine. Liggande ulv får sjeldan lammekjøt, den sovande sigrar sjeldan» eller ikke utsett på en irrasjonell måte det du skal gjør til i morgen eller seinere.

Memento mori betyr at du ikke bør glemme at du skal dø. Du dør litt hver dag. Du kan skaffe deg flere ting og penger, men tiden forsvinner dag for dag. Du bør få gjort det du skal gjøre med minst mulig stress og bekymring og så bruke din verdifulle tid til det du verdsetter.

Vi er nå i kontakt med eldgammel visdom. Håvamål, buddhismen og stoiske filosofer har vært inne på vårt tema i tusenvis av år.

Moderne psykologi bekrefter erfaringene. Eksempelvis er det godt dokumentert at dersom vi skyver unna anstrengende aktiviteter så kjennes det deilig ut på kort sikt, men det baller på seg.

Det er litt som å tisse i egne boots når det er kaldt. Et tysk tips i samme gate: «Was du heute kannst besorgen das verschiebe nicht auf Morgen».

Jeg minner også om at utsettelser kan være rasjonelle. Noen ganger er det lurt å omprioritere, men da er det ikke snakk om prokrastinering men lur planlegging.

Hvorfor velger vi Netflix, og ikke arbeidskravet?

Om vi stikker av fra alt som er ubehagelig, kalt opplevelsesmessig unngåelse, så vil trøbbelet spre seg. Vi kan komme til å bruke mer tid og krefter på å tenke på alt som ikke er gjort enn å faktisk gjennomføre. Overtenking på alt vi burde ha gjort og hva som venter i fremtiden kan bli resultatet.

Når vi skyver unna det som er ubehagelig eller aversivt så driver vi med det som kalles for negativ forsterkning. Den umiddelbare fjerningen av ubehag kjennes godt ut.

Vi utsetter arbeidskravet og ser en utmerket serie på Netflix. Vi er fanget i en musefelle satt opp med umiddelbare konsekvenser; først fjerning av ubehag (arbeidskravet) og så ostebiten når vi skrur på skjermen (positiv forsterkning).

Helt praktisk bør du ikke bruke ost i fella. Mus liker nøtter og kalorier.

Gjør som Elvis og bruk peanøttsmør:

• Se oppskriften til Elvis på toast med peanøttsmør, moden banan, bacon og litt honning slik at det salte kan møtes av det søte – det må bli godt!

At vi får fella over nakken er for langt frem i tid.

Prokrastinering 

Et sted mellom 50 og 70 prosent av norske studenter prokrastinerer. Ellers i befolkningen er forekomsten 10 til 20 prosent. Studenter utsetter beslutninger, handlinger og avslutting av prosjekter.

• Sjekk hva Frode Svartdal skriver om prokrastinering fra Store Norske Leksikon.

En mulig forklaring på forskjellen er at studentene får arbeidsoppgaver med et svært langt tidsspenn frem til vurdering eller avslutning.

Bortsett fra forfattere, så er kanskje studenter den gruppen som har lengst tidsrom fra oppstart av oppgaver og frem til vurdering. Og, forfattere klager på hvor vanskelig skrivingen er, det er mangel på motivasjon og livet er hardt.

Tidsspennet kan forklare deler av prokrastineringen, og er en mer rettferdig og logisk forklaring med vekt på strukturelle forhold. Det er ikke studentene som er late, men oppgavene som er svært krevende.

Innføring av mer formativ vurdering, eller hyggelig og hyppig vurdering underveis, kan være et mulig tiltak på organisasjonsnivå i betydningen at lærerne bør begynne med det. Mer skriving, lesing og problemløsning sammen med andre er også lurt.

Negativ visualisering

Et nyttig triks dreier seg om det som kalles negativ visualisering. Det er en gammel meditasjonsteknikk som kan få deg til å verdsette tiden høyere, og kanskje få deg til å prokrastinere mindre.

Du kan gjøre noe sånt – kanskje når du står opp:

• Sett deg komfortabelt, ha bena godt plantet i bakken og kjenn at rompa og ryggen har kontakt med stolen. Kjenn at du slapper av i skuldre og kjeven.
• Sitt med en oppreist og verdig holdning. Lukk øynene og pust et par minutter inn gjennom nesa og ut gjennom nesa i et sakte, men uanstrengt tempo. Det er ingen å konkurrere med.
• Se for deg et eller annet du verdsetter – smått eller stort. Det kan være muligheten for å dusje, sitte i sola med en øl eller din venstre hånd.
• Så forestiller du deg at du ikke kan dusje, sitte i sola eller har noen venstre hånd lenger. Tenk gjennom konsekvensene av eksempelvis å være uten venstre hånd. Hva blir vanskeligere? Lukk opp øynene og kikke skikkelig på den venstre hånda. Jeg tipper du verdsetter den venstre hånda mer enn for fem minutter siden.
• Gjenta hver morgen i fjorten dager. Skriv gjerne en dagbok med erfaringene. Jeg tipper du vil se og føle en merkbar forskjell.

Døden og tap gir perspektiver som kan føre til at vi verdsetter det vi har, og kaster bort mindre av tiden vår på stress, depressive tanker og engstelse.

Memento mori og god fritid når den kommer.

Artikkelforrfatteren Jon Arne Løkke er vernepleier med hovedfag i psykologi og dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold.