Miljøterapeutens «tredje øye»

Et uttrykk, litt gammelmodig, er «å ha et øye for» eller «ha for øye». Meningsinnholdet i uttrykkene innebærer å legge merke til eller være forberedt på å observere. Miljøterapeuter lærer om, trener på og forventes å kunne observere ulike situasjoner og problemstillinger. Jeg mener det er tre hovedgrupper situasjoner eller problemer som miljøterapeuten bør ha øye for; tjenestemottakeren, settingen og rammene og deg selv.

Det første øyet - tjenestemottakeren

Det mest åpenbare og vanlige, la oss kalle det for det problemstillinger for det første øyet, er tjenestemottakerens utfordringer, problemer, ressurser og verdier.

Et eksempel: En ung jente med autismespekerforstyrrelse har problemer med at hun blir for sint i en del sammenhenger, og hun får ikke med seg beskjeder som kommer fra lærerne. Beskjedene kommer noen ganger i undervisningen, noen ganger som meldinger på læringsplattformen og noen ganger som større oversikter over semesteret. Både tiltak som dreier seg om emosjonsregulering og teknikker for å organisere studiet kan være aktuelle. Det første blikket dreier seg om og innebærer at jenta bør og kan endre seg –et individualistisk blikk. Jenta er helt med på at disse problemene er viktige å få gjort noe med. Hun er motivert for endring og utvikling.

Det andre øyet - omgivelsene

Et annet blikk, det andre øyet til miljøterapeuten, fanger opp at informasjonen som kommer fra lærerne er usystematisk og usammenhengende for nesten alle elevene. Og, det er situasjoner i klassen som beskrives som «giftige». Klassemiljøet er preget av ironi, sarkasme og svart humor. Et mer kollektivistisk blikk innebærer at lærerne bør endre måten å gi informasjon på. Hele klassen bør få informasjon og veiledning om å lage et hyggelig og støttende miljø for alle.

Mer universelle tiltak og generelle utforminger av miljøet bør være en del av miljøterapeutens repertoar – miljøterapeutisk arbeid. Det samme gjelder individuelle tilpasninger. En universell tilnærming kan være at alle beskjeder gis på ett sted for alle elever. Individuell tilpasning kan innebære at alle lærerne hver fredag sender beskjeder for de neste 14 dagene til akkurat denne eleven.

Det tredje øyet - deg selv

Så til det tredje øyet. Betegnelsen stammer fra gamle visdomstradisjoner som eksempelvis kabbala og buddhisme og betyr noe i retning av «visdom» og «bevissthet». Jeg er ikke opptatt av om plasseringen er i panna eller midt mellom øynene. Vi er inne på en viktig ferdighet for å trives i arbeidet.

Videre på eksemplet: Miljøterapeuten har den siste tiden fått kjenne på jentas kjefting og nedlatende omtale. Er det slik det er å være miljøterapeut? Er det verdt ubehaget? I tillegg har sjefen vært lite støttende. Det tredje øyet innebærer å ha et øye for egen trivsel, helse og håndtering av jobben og livet. Miljøterapeuter opplever og lever med vanskelige situasjoner. Personer vi blir kjent med og liker kan finne på å slå oss når vi kommer på jobb. Eldre mennesker vi knytter oss til dør.

Det er mange grunner til å fremheve egenomsorg og ferdigheter i å håndtere problemstillinger som dreier seg om miljøterapeutens liv og arbeidsliv. _{Jon A. Løkke}

Det er lite mystikk og egoisme knyttet til det tredje øyet. Visdom, bevissthet, klar tenking, verdiorientering, selvkontroll og selvledelse er mulige begreper. En huskeregel er at det individualistiske blikket, det kollektivistiske blikket og det å ha et øye for egenomsorg må være med.

Men, jeg tror det er hold i å hevde at mange miljøterapeuter går i den individualistiske fallgruven og nedprioriterer kollektivistiske løsninger og glemmer egenpleien.

Artikkelforrfatteren Jon Arne Løkke er vernepleier med hovedfag i psykologi og dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold.