Verdier og mål - om forskjellen på fakta og verdier

Verdier og mål - om forskjellen på fakta og verdier

I Løkke sin sjette artikkel i serien "Lavstil & podcast" har han fokus på verdier og mål. Vi får også en kjapp gjennomgang av teori fra filosofen G.E.M Anscombe om fakta og verdier - det er to forskjellige saker.

Miljøterapeuter kan ulike terapiformer og vet hvordan atferd kan endres og utvikles hos folk. Det er evidens og det er fakta. Så langt vi veit. Noe helt annet er hva folk og tjenestemottakere bør gjøre i ulike situasjoner. Folk har ulike verdier, og terapeutene har ikke svaret.

Terapeutene har kanskje svaret på hva som er egne verdier, men ikke andres. Ikke en gang hos filosofer kan vi hente det entydige svaret på verdispørsmål, bør-spørsmål eller normative utsagn.

Forskjellen på terapi og hva tjenestemottakeren ønsker

Altså: Terapeuter bør både kjenne til at det a) er forskjell på terapi og hva som bør gjøres eller hva tjenestemottakeren vil, og b) at ingen helt sikkert vet hva som bør gjøres. Verken filosofene eller gudene har et autorativt svar (men, både noen filosofer og guder kan nok påstå å vite sannheten om hva vi bør gjøre i ulike situasjoner). Hva som bør gjøres, hva som er et godt liv, om vi bør slutte å røyke og hva som er de viktigste verdiene i livet er normative spørsmål og krever refleksjon. Refleksjon er noe av det beste vi kan få til. Vi bør øve på refleksjon. Det første steget i refleksjon over verdier er å vite hva verdier er og at de kan være i konflikt. Eksempelvis kan verdiene gode opplevelser og god helse være i konflikt. Tenk på det neste gang du smeller i deg en Elvis-sandwich med peanøttsmør, banan, bacon og sirup.

Verdier dreier seg om hvordan du ønsker å være som person og ikke hva du vil oppnå på et bestemt tidspunkt. Derfor blir verdier ofte formulert som temaer og overskrifter mer enn konkrete punkter. Mål derimot er bokstavelig talt målepunkter i en bestemt fremtid. Mål dreier seg om konkrete atferder som ønskes nådd i en bestemt situasjon (og likner på fremtidige tretermskontingenser for de som er kjent med en slik dialekt).  Det går ann å tenke på verdier som kompassretninger og mål som konkrete steder i terrenget.

Verdier

Verdier er samlebetegnelser eller merkelapper på en bredere samling med atferd som vi ønsker skal forekomme og som ofte er lett kjenne igjen når de forekommer. Under nevner jeg verdier som er viktige for meg, og det er åpenbart at verdien «Frihet» kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter både nå og i fremtiden.

  • Frihet
  • Omsorgsfull og med gode relasjoner
  • Rettferdighet
  • Autentisk og ikke alt for selvbedragersk og med for mange livsløgner
  • Aksepterende og fleksibel ovenfor meg selv og andre (husk at mål kan gå i vasken, men verdier består …)
  • Dedikert og med pågangsmot, får til noe
  • Nysgjerrig, oppdagende og innovativ
  • Humor – gjerne av den svarte typen
  • Skjønnhet som i kunst og mennesker
  • Selvutvikling og endring; skjønner nye saker og lærer
  • Tilstedeværende og mindfull
  • Gode opplevelser
  • Helse - særlig psykologisk helse

Nok ressurser til å leve et liv i tråd med verdiene og dele med de jeg setter pris på

Det er åpenbart at verdier kan komme i konflikt mellom folk og mellom verdier for den samme personen. Jeg kan for eksempel ønske meg både frihet og trygghet, eller gode opplevelser og god helse.

Med litt tenking vil du finne eksempler på slike dilemmaer, og den eneste løsningen er avveining og refleksjon – noen sann fordeling finnes ikke.

Vi er tilbake der vi startet: Hvorfor er det ikke gitt verken terapeuter, filosofer eller guder å avgjøre hva som er best i ulike situasjoner?

Hva kan vi lære av filosofen G. E. M. Anscombe?

Gertrud Elizabeth Margaret Anscombe har bidratt med et svar. Anscombe, født 1919 i Limerick i Irland, studerte under Wittgenstein.

Hun var med andre ord ikke en kontinentalfilsof, men opptatt av analytisk filosofi. Det innebærer at hun var opptatt av språkanalyser.

Hun utviklet en teori om «direction of fit» som innebærer at beliefs (oppfatninger om hvordan verden ser ut) og desires står i et ulikt logisk forhold til fakta eller verden om du vil.

Figur 1 under viser hovedgreia med «direction of fit»

 

Figur 1. Forholdet mellom virkelighet, fakta (nederst) og setninger av deskriptiv og normativ art (øverst).

Figurens piler viser hvilken retning det rettes opp eller justeres ved manglende samsvar mellom setning og fakta. Altså: er det vi påstår og beskriver (deskriptive uttalelser) feil når vi sjekker med fakta så peker pilen oppover – vi forkaster påstanden vår. Er det vi ønsker eller vil feil så forkaster vi ikke ønsket, men prøver å rette opp verden – det er verden som bør endres.

Det finnes mange eksempler på interessekonflikter, og terapeuten bør ikke lene seg for mye på hva hen syns er rett.

I stedet bør miljøterapeuten lære seg å fremstille fordeler og ulemper på kort og lang sikt for ulike alternativer tjenestemottaker har, og også med et blikk på forskjellige parter som har interesser i en sak  - eksempelvis foreldre og søsken

For å gni det inn: Hen vil slutte å røyke. Vi kan som miljøterapeuter formulere målet, beskrive tiltaket inkludert effekt og anstrengelser. Så skjer følgende: Hen endrer oppfatning og vil fortsatt røyke.

Miljøterapeuten kan ikke overkjøre den normative beslutningen – terapeuten har presenter fakta. Vi vet hva som er beste terapi, men ikke hva som er best for tjenestemottakeren.

Artikkelforrfatteren Jon Arne Løkke er vernepleier med hovedfag i psykologi og dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold.