Ny dom fra Høyesterett: Arbeidstaker er ikke yrkesskadedekket under pauser på hjemmekontor

Høyesterett mente i avgjørelsen HR-2024-1571-A at arbeidstakeren ikke er «i arbeid» under pausen, og at vilkårene for yrkesskadedekning dermed ikke var oppfylt. 

Sakens bakgrunn:

Saken gjaldt en lege i spesialisering ved Oslo Universitetssykehus, som jobbet på en døgnbemannet enhet. Vakten innebar at hun arbeidet hjemmefra i forbindelse med oppfølging av pasienter og tok imot telefonhenvendelser. I tillegg måtte hun rykke ut til akutten ved behov. Under en helgevakt skulle legen ta en matpause i hjemmet. Legen hadde allerede hatt en arbeidsøkt på hjemmekontoret da hun skulle ha lunsjpause. Planen var at hun etter pausen skulle reise til sykehuset og fortsette arbeidet. Da hun gikk ut i hagen for å spise, falt hun og skadet foten stygt.

Spørsmålet som Høyesterett måtte vurdere var om arbeidstakeren var «i arbeid» da ulykken skjedde. Høyesterett kom frem til at hun ikke har krav på yrkesskadedekning, ettersom vilkåret om å være «i arbeid» ikke var oppfylt. Et mindretall av Høyesteretts dommere var uenig i avgjørelsen.

Rettens begrunnelse:

Høyesteretts flertall konkluderte med at arbeidstakeren ikke var «i arbeid» da skaden inntraff, slik at hun ikke var yrkesskadedekket. I vilkåret om at ulykken må ha skjedd «i arbeid» ligger det et krav til sammenheng – en tilknytning – mellom arbeidet og ulykken.

Høyesterett går inn på vilkåret i avsnitt 29: «Tatt på ordet tilsier kravet om at arbeidstakeren må være «i» arbeid, etter min mening at ulykken må inntreffe mens arbeid utføres».

Flertallet la en streng ordlydsfortolkning til grunn, og pekte på at skader under spisepauser og andre pauser ikke omfattes av ordlyden "i arbeid", og at det verken var særlige holdepunkter i trygderettspraksis eller formålsbetraktninger som tilsa et annet resultat. Det ble vist til at formålet med regelverket er å omfatte skader som skyldes den særlige risikoen som følger av arbeidet. Høyesteretts flertall fremhevet også at hjemmekontorsituasjonen manglet et klart skille mellom arbeidsliv og privatliv, og at dette særtrekket tilsa at de mer romsligere vurderingene som foretas tilknyttet vilkåret «i arbeid» når arbeidstakeren er på arbeidsgivers angitte arbeidssted ikke kunne overføres.

Det ble blant annet vist til at innretninger, familie og utstyr kan føre til ulykker, samt en manglende klar tidsmessig avgrensning mellom arbeidstid og privatliv. 

I den konkrete vurderingen konkluderte flertallet med at vilkåret om at skaden må skje "i arbeid" ikke var oppfylt, ettersom arbeidstakeren skadet seg mens hun tok pause fra arbeidet. Det var uten betydning for vurderingen at hun hadde arbeidet straks før pausen og hadde planlagt å fortsette å arbeide etterpå. Det var også uten betydning at hun hadde vakt også i pausen. 

Uklar rettstilstand

I tidligere saker om yrkesskade har Høyesterett kommet frem til at arbeidstakere som har alminnelige hvile- eller spisepauser på jobb, er yrkesskadedekket. Det samme gjelder arbeidstakere som skader seg under bedriftslegebesøk, trimaktiviteter i regi av arbeidsgiver eller teambuilding på seminar. Skader som oppstår ved rent «private gjøremål» har aldri vært yrkesskadedekket. Selv om ordninger med hjemmekontor ikke var utbredt da yrkesskadeforsikringsregelverket ble laget, har det inntil nå vært antatt at skader som skjer i naturlige pauser i arbeidet på hjemmekontoret, har vært yrkesskadedekket.

Med denne avgjørelsen vil det være uklart når man har yrkesskadedekning på hjemmekontor og ikke, mener Deltas advokater. Avgjørelsen gir ingen nærmere avklaring på hva som skal anses som en pause og ikke, og slår kun fast at man må være i arbeid på hjemmekontor for å være yrkesskadedekket.

Høyesteretts avgjørelse gjør at det vil være vanskelig å trekke klare skiller mellom når man har yrkesskadedekning på hjemmekontor og ikke. Høyesterett slår kun fast at man må være i arbeid på hjemmekontor for å være yrkesskadedekket, men gir ingen nærmere avklaring på hva som skal anses som pauser og ikke.

Dette skaper vanskelige spørsmål om hvilke tilfeller arbeidstakere er yrkesskadedekket på hjemmekontor og ikke, påpeker Delta. Vil arbeidstakere være yrkesskadedekket dersom de beveger seg rundt i hjemmet samtidig som møter eller telefonsamtaler pågår? Er toalettbesøk yrkesskadedekket? Det er vanskelig å gi et klart svar på disse spørsmålene inntil videre.

Risiko ved hjemmekontor

Det som er klart, er imidlertid at regelverket for yrkesskade ikke er i tråd med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Etter pandemien har bruken av hjemmekontor blitt utbredt. Flere virksomheter har også flere ansatte enn det er kontorplasser.

Dommen har blitt kritisert fra flere hold, og både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har i ettertid av dommen tatt til orde for en gjennomgang av regelverket for yrkesskadeforsikring.

Delta jobber for å forbedre reglene for yrkesskadedekningen på flere områder og mener blant annet at det er behov for å tilpasse reglene for yrkesskadedekning til dagens fleksible arbeidsliv. Yrkesskadedekningen må reflektere at arbeid i dag ikke bare utføres på arbeidsplassen.

Inntil utvidet forsikringsdekning er tegnet, bør arbeidsgiverne gjøre sine ansatte oppmerksomme på risikoen ved å ta pauser eller å utføre private gjøremål på hjemmekontor parallelt med utføringen av arbeid. Delta mener også at arbeidsgivere i virksomheter hvor det pålegges hjemmekontor, må sikre ansatte et utvidet forsikringstilbud som dekker slike ulykkessituasjoner.