Nyttig å vite om små barn med Down syndrom

Spisevansker er vanlig, særlig ved overgang fra flytende føde til fast mat. Dette kan skyldes ulike former for sensitiviteter gjerne i forhold til matens konsistens. Når barn generelt lærer å spise fast føde, knuses maten mot ganen ved hjelp av tungen, og etterhvert som de får tenner, begynner de å tygge maten. Denne overgangen virker imidlertid vanskelig for barn med Down syndrom. Selv om barnet har utviklet tenner, fortsetter det å benytte tungen. Barn med Down syndrom kan derfor ha vansker med å få i seg mat med biter – for eksempel brødskiver og middag med poteter og lignende. Spisevansker opptrer hos cirka fire av fem av barna. I disse tilfellene kan Barnehabiliteringstjenesten i fylket hjelpe til med råd og tips samt oppfølging fra et spiseteam som har god erfaring på området. Det finnes gode metoder som avhjelper problemet over tid, og det finnes også muligheter for ernæringstillegg til barn som ikke får i seg nok næring. Etterhvert som barnet vokser til, vil spisevanskene vanligvis gå over. Allikevel er det ofte enkle ting som kan gjøres for å lette på problemene. Det å knuse middagen med gaffel eller stavmikser kan ofte være nok til at barnet problemfritt får i seg den maten og de næringsstoffene det trenger.

Bleiebruk

Antageligvis på grunn av den manglende «stramheten» i kroppen, og dermed begrenset kontroll over lukkemekanismene i tarm- og urinveissystemet, kan det ta tid før barnet klarer å slutte med bleier. Etter fylte fem år, gis det bleier på blå resept via HELFO til dem som har dette behovet. Vanlig bleiesluttalder er to til fire år, men opptil 20-30 prosent av seksåringer bruker nattbleie. Det regnes ikke som sengevæting før barnet fyller syv år, og det er sjeldent at de bruker bleie om dagen etter fylte seks år.

Tale

Barn med Down syndrom kan også ha store problemer med å forme ord verbalt. Dette henger ikke sammen med forståelsen av ordene eller evnen til å skjønne hva andre sier. Manglende eller store problemer med verbal tale, kan føre til at barnet blir undervurdert i forhold til sine evner. Det kan også skape frustrasjon ved at barnet ikke blir forstått. Mange barn blir etterhvert flinke ordbrukere, men et hovedanliggende bør være at barna får et språk for deltakelse, og at de blir sett og støttet i samhandling med andre. I tillegg til tegn-til-tale og Karlstadmodellen , finnes det andre alternative kommunikasjonstreningsmetoder og hjelpemidler som blant annet dataprogrammet «Skrive med bilder», ordbildemetoden, talemaskin, ganeplater og lydtrening. Hva som passer best, må tilpasses det enkelte barnet.