Downs syndrom

Det er derfor ansett som svært viktig for det enkelte barns utvikling at barnet lærer gode mestringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er vesentlig både for å kunne tilegne seg lærdom, og også på den måten hindre atferdsproblemer.

Kognitiv forståelse hos barn med Down syndrom er meget variert. Mange klarer seg meget godt i barnehage og skole mens andre har det vanskelig. På grunn av denne variasjonen i hvordan syndromet arter seg, er det viktig å vurdere barnets evner individuelt. Læreproblemer man finner hos disse barna, kan også finnes hos barn uten Down syndrom. Dette betyr at foreldre kan benytte seg av generelle tilbud for målrettet spesialbehandling. Barn med Down syndrom har et bredt spekter av evner, og det finnes ingen metoder som kan forutsi grensen for deres muligheter. Derimot kan man ganske tidlig tilrettelegge optimale læringsprosesser for hvert enkelt barn. Emosjonelle og sosiale evner følger en mer normal utvikling med variasjon for hvilken type nedsatt funksjon barnet har. På et meget tidlig stadium av barnets utvikling er den sosiale og emosjonelle utviklingen utsatt i gjennomsnitt én til tre måneder.

Språkstimulering etter Karlstadmodellen

I Norge er det vanlig at barn med Down syndrom får tilbud om språkstimulering etter Karlstadmodellen som forskere i Karlstad i Sverige har utarbeidet. Karlstadmodellen er en helhetlig modell for språkstimulering og er utviklet av den svenske professoren i spesialpedagogikk og fonetikk; Iréne Johansson. Det understrekes at Karlstadmodellen er en tankemodell omkring språkstimulering som bygger på både forsknings- og utviklingsarbeid og erfaring med barn med store lærevansker. Modellen presenterer en idé om hvordan en kan omsette forskning til praktisk, spesialpedagogisk arbeid. Dette arbeidet har pågått siden begynnelsen av 80-tallet. Modellen er praksisrelatert og basert på forskning på vanlige barns språkutvikling og forskning og erfaring omkring barn med store språk- og kommunikasjonsvansker. Modellen er utviklet innenfor tre integrerte deler som består av forskning, praktiske og didaktiske konsekvenser og kunnskapsspredning. Modellen kan tilpasses og anvendes på barn, unge og voksne med ulike typer språk- og kommunikasjonsvansker. Bruk av tegn som støtte til talen og som pedagogisk virkemiddel er integrert i modellen. Denne metoden, som kalles Tegn-til-tale, brukes vanligvis med et hovedtegn som støtte. Det blir da slik at for eksempel i setningen «Skal vi spise?», brukes kun tegnet for «spise».

Flere studier demonstrerer en positiv sammenheng mellom opplæring i Tegn-til-tale og taleutvikling. Launonen (1996 og 2002) fant at barn med Down syndrom som hadde fått tegn-til-tale-opplæring i alderen seks til 36 måneder, gjennomsnittlig brukte flere talte ord da de var tre og fire år gamle enn en sammenligningsgruppe som ikke hadde tegn-til-tale-opplæring, men som ellers hadde fått de samme tiltakene på andre områder.

Spesialpedagogisk hjelp så tidlig som mulig

Det foreligger også en rett til spesialpedagogisk hjelp fra før opplæringspliktig alder i henhold til opplæringslovens § 5–7. Dette er gjerne knyttet til barnehagestart, men bør begynne før. Det er svært viktig at både barnet og foreldrene får tidligst mulig hjelp. I prinsippet kan tidlig innsats initieres og søkes om fra sykehuset. Slik kan foreldrene også spares for en del søknader og byråkrati. Tiden som brukes på spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, skal trekkes fra foreldrebetalingen. Dette skal tilsvare det faktiske timeantallet som er gitt til slik opplæring – noe som kommer frem av sakkyndig utredning og vedtak fra kommunen/barnehagen.

Det er også rett til spesialundervisning i henhold til opplæringslovens § 5-1 fra skolestart. I tillegg skal det utarbeides en individuell plan som fanger opp hvilke mål som er satt for det enkelte barnet, og hvem som har ansvar for at målene nås. Det skal også være et samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og etter behov skal det tilbys fysioterapi, logoped og andre hjelpetiltak som for eksempel ernæringsteam ved Barnehabiliteringstjenesten og munnmotorisk team for trening av muskler rundt munnen. En annen viktig samarbeidsinstans i Norge er Statlig spesialpedagogisk tjeneste – Statped. Denne kan bistå kommunen/fylkeskommunen (eksempelvis PPT) og foreldre i utredning, kompetanseutvikling og veiledning med mer for å sikre et best mulig opplæringstilbud både hjemme, i barnehagen og senere også i skolen.

Artikkelen sto på trykk i fagbladet Vi og barna 3-2013

Kilde:

Wikipedia