Målrettet undervisning – ikke bare spesialtilpasset

Dette sier spesialpedagog og seniorrådgiver Finnborg Scheving ved Statpeds avdeling for sammensatte lærevansker i Oslo.

Statped er en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner og bistår skoler og barnehager i vanskelige tilfeller der pedagogisk-psykologisk tjeneste – PP-tjenesten – trenger assistanse. Hun forteller et eksempel der en mor i flere år prøvde å få ei jente med Downs til å skrive brev til bestemoren. Det fungerte imidlertid ikke, og det ble antatt at jenta ikke var noe særlig skrivefør. Da jenta ble tenåring, ble hun imidlertid forelsket i en jevnaldrende gutt som også hadde Downs, og da løsnet det helt. Da skrev hun brev så det sto etter til sin utkårede.

– Dette viser hvor mye motivasjonen har å si for resultatet. Det holder ikke at oppgaven barnet skal gjøre, er spesialtilpasset dets utviklingsnivå. Det enkelte barnet må også oppleve oppgaven som meningsfylt, sier Scheving. Hun mener derfor at begrensingen for hva et barn med Downs for eksempel kan lære, i mange tilfeller ligger mer i hvordan man legger til rette, enn hos barnet selv.

– Island tilbød en periode personer med utviklingshemninger en profesjonell, treårig diplomutdannelse ved Lærerhøgskolen. Utdanningen var praksisrelatert og hadde som mål å få personene ut i arbeid. Noe av det det ble undervist i, var regnskap og engelsk, og av de 23 som startet, gjennomførte 22 stykker. En gruppe fra dette studiet startet og driver sin egen kafé i Reykjavik sentrum. Den heter «Jeg vil, jeg kan, jeg skal», forteller hun

Overgangen mellom barnehage og skole

Hver kommune skal ha en plan for overgangen mellom barnehage og skole. De skal både ha en plan for vanlige barn og en plan for barn med spesielle behov. Det er rutine å ta kontakt ett år før et barn med vansker som for eksempel Down syndrom, skal begynne. For barn med mer komplekse behov, er det vanlig å ta kontakt enda tidligere – kanskje ett og et halvt år for at alle skal ha god tid til å forberede seg og å gjøre overgangen fra barnehage til skole så lett som mulig for barnet. Blant annet har tidligere Sørlandet kompetansesenter som nå er en del av Statped sørøst, laget en film som heter «Skoleveien – To historier om skolestart» om hvordan det er når barn med spesielle behov begynner på skolen.

– Det finnes visse rutiner, men det finnes også unntak med barn som trenger noe mer og noe annet enn det som ligger innenfor vanlig, spesialpedagogisk tilrettelegging og oppfølging. Det barn med spesielle behov trenger i tillegg til klare mål for undervisningen, er trygghet og forutsigbarhet. De må ha vært på besøk på skolen, og de må ha blitt kjent med spesialpedagogen og helst også læreren før de begynner, sier Scheving.

Læreplaner med læremål

Spesialundervisningen skal ta utgangspunkt i læreplanen for grunnskolen som alle elevene i klassen skal følge.

– Jeg savner gode læreplaner som beskriver en forventet utvikling for hvert enkelt barn. Barn med Downs for eksempel trenger en viss repetisjon, men de trenger også progresjon. Jeg pleier å kalle det at man bør jobbe sakte oppover, men også i bredden. Det enkelte barnet som skal ha spesialundervisning, trenger tilpasninger og tilrettelegging i form av både materiell og at læreren tilpasser språk og undervisning i klassen til barnet. Barnet må forberedes og få støtte slik at det kan få med seg det mest grunnleggende av det hele klassen skal gjennom, sier rådgiveren.

Hvis en klasse skal lære bokstaven A, bør spesialundervisningen ta for seg teksten og bokstaven som er utgangspunkt for undervisningen, allerede uken før.

– Her kan man lese teksten og snakke om innholdet med barnet for så å plukke ut enkelte ord barnet trenger mer kunnskap om. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Bokstaver er nokså abstrakte i utgangspunktet, men man må prøve å gjøre undervisningen så konkret og gjenkjennelig som mulig. Så kan man lete etter dyr eller frukt eller andre ting fra hverdagen som har bokstaven A i seg slik at barnet blir presentert for bokstaven på mange forskjellige måter. Hovedsaken er at barnet opplever mestring og opplever gjenkjennelse i fellesundervisningen, sier spesialpedagogen.

Hun mener at hovedsaken for barna er at det er meningsfull læring, og for at læringen skal oppleves meningsfull, må disse elevene ligge litt foran de andre i hva som skal tas opp. Spesialundervisningen må derfor bruke én uke til å forberede barnet på det som kommer uken etterpå. Ofte vil ikke barnet ha mulighet til å følge et normalt løp, men det kan i hvert fall klare noen av læringsmålene for det klassetrinnet det er på.

Enhetsskole med spesialtilpassing og inkludering

– Jeg er for enhetsskolen og for inkludering. Jeg mener at det er viktig for sosialiseringen av alle barn at de går i enhetsskole, og at det er bra og riktig for alle at barn med spesielle behov går sammen med andre barn på skolen. Inkludering kommer ikke av seg selv, men gjennom målrettet arbeid. Jeg har imidlertid ofte savnet en plan med konkrete mål for de enkelte barna som skal inkluderes i ordinære klasser, sier seniorrådgiveren.

– Når barna skal gjøre ti oppgaver i klassen, kan spesialeleven kanskje gjøre tre eller fem, men da er eleven likevel med. Man kan lage smågrupper, og man kan legge til rette på mange andre forskjellige måter. Noen skoler får dette bra til mens andre ikke får det til, sier hun.

Artikkelen sto på trykk i fagbladet Vi og barna 03-2013