Hvem er de ulike partene i det statlige lønnsoppgjøret?

Det er til sammen fem parter i lønnsoppgjøret: Staten og de fire hovedsammenslutningene YS, LO, Unio og Akademikerne. Delta hører til hovedsammenslutningen YS (YS Stat).

Hva var Deltas og YS Stats krav til lønnsforhandlingene i år?

For Delta og YS Stat var det et sentralt krav å sikre medlemmene i staten reallønnsvekst. Staten, YS Stat og LO Stat hadde som hovedkrav å fremforhandle én felles avtale for alle hovedsammenslutningene, slik det var før 2016.

Hva er resultatet for Deltas medlemmer i staten?

Etter mekling på overtid ble YS Stat og staten 24. mai enige om ny hovedtariffavtale. Avtalen innebærer en lønnsramme på 5,2 prosent. Årets tilllegg fordeles gjennom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent. Les mer om resultatet: Enighet mellom YS Stat og staten i lønnsoppgjøret

Generelt tillegg på 0,75 prosent

Det er mange endringer i den nye tariffavtalen, blant annet har vi ikke lenger en ordning med lønnstabell og lønnstrinn. Du vil derfor ikke se en oversikt over hvor mye akkurat du vil få i generelt tillegg, det må hver enkelt regne seg fram til. Det generelle tillegget er på 0,75 prosent og hvis du har en lønn på 500.000 så vil det utgjøre kr 3.750 og hvis du har en lønn på 800.000 så vil det utgjøre kr 6.000.

Lokale forhandlinger på 2,15 prosent

Det er en historisk høy andel til lokale forhandlinger i år (2,15 prosent av lønnsmassen), til forskjell fra i fjor, hvor 0,85 prosent ble fordelt lokalt. Delta ønsket i utgangspunktet en annen fordeling, men fikk ikke gjennomslag for det. Virkningstidspunktet for lokale tillegg er 1. mai 2024 og forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2024. Det står i imidlertid i en pressemelding fra Staten 6. juni at utbetaling av sentrale tillegg og forberedelser til og gjennomføring av lokale forhandlinger må utsettes til etter at resultatene i lønnsnemdene for LO, Akademikerne og Unio er klare. Dette vil det komme mer informasjon om. Vi har fått spørsmål om hvor det blir av resten av pengene når det generelle tillegget er på 0,75 prosent, potten til lokale forhandlinger er på 2,15 prosent, mens den samlede rammen er på 5,2 prosent. Det har blitt sammenlignet med andre sektorer med samme ramme, men med tilsynelatende mer utdelt i kroner og øre. Dette handler om penger som vi enten har fått i fjor, og som har virkning i år (overheng), eller om andre lønnstillegg som er gitt utenom lønnsoppgjøret (glidning). Dette skal også regnes med i lønnsrammen. Du kan lese mer om effekten av overheng og glidning under.

Et lønnstillegg gis med 12 måneders virkning, men følger ikke kalenderåret. Det vil si at når vi får et tillegg per 1. mai så vil det ha virkning 8/12 i det året man får tillegget og 4/12 året etter. Tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (uavhengig instans som regner ut grunnlaget for lønnsoppgjørene) viste at i lønnsutviklingen for 2023 var staten den store vinneren med langt bedre resultat enn andre sektorer. Vi kunne derfor ikke påberope oss en større ramme enn øvrige sektorer. Overhenget vi hadde inn i årets oppgjør var på hele 2,5 prosent siden det var så store tillegg i fjor. Alle i YS Stat fikk et stort lønnstillegg i mai 2023 (31.000,- kroner). Deler av dette tillegget får du først i 2024. Dette gir et stort overheng inn i 2024. Du har med andre ord fått noe av lønnsøkningen, eller den såkalte rammen, når du starter på et nytt kalenderår. Overhenget er rett og slett forskjellen mellom lønna ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før. Og siden pengene allerede er gitt, gis de ikke en gang til – og trekkes derfor fra rammen.

Glidning er et anslag over hva som kommer til å bli brukt det kommende året på lønnstillegg som ikke følger direkte av lønnsoppgjøret, men andre tillegg som går av ordinært budsjett. Dette må regnes med siden lønnstilleggene vi får ikke bare er det vi får i tariffoppgjøret, men også i form av andre tillegg i løpet av året. Det kan være ansiennitetstillegg, lønnsregulering for ledere, lønnstillegg på særskilt grunnlag (HTA 2.5.3) og lønnsregulering første 12 måneder etter fast ansettelse (HTA 2.5.5 3.ledd). Glidningen for årets oppgjør er en forhandlingssak og ble på 0,8 prosent. Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Summen av alle disse lønnstilleggene heter altså glidning på tariffspråket. Også disse trekkes fra i det store regnskapet som kalles «rammen».

Årets ramme er på 5,2 prosent. Når man trekker fra overheng på 2,5 prosent og glidning på 0,8 prosent, kommer man fram til 1,9 prosent som er tarifftillegget, som går til generelt tillegg eller lokale forhandlinger. Som det fremgår ovenfor er det generelle tillegget 0,75 prosent og potten til lokale forhandlinger 2,15 prosent. Mange vil lure på hvordan de to tallene kan bli til 1,9 prosent, men da er vi tilbake til problemstillingen med at tillegg gis per 1. mai slik at en del får virkning til neste år. Tariffberegninger er kompliserte og vanskelig å forklare kort. Den som er interessert kan fordype seg nærmere i utregningene ved å lese denne artikkelen på jegerstatsansatt.no: Enighet mellom YS Stat og staten i lønnsoppgjøret

Stor pott til lokale forhandlinger i år

Selv om vi ideelt sett ville hatt en større andel sentralt, så må vi ikke glemme den store potten til lokale forhandlinger. Historisk sett har vi likt å ha vesentlige potter til lokale forhandlinger hvert annet år. Dette gir et handlingsrom lokalt. Slik at man f eks også kan gi ytterligere generelt tillegg dersom partene blir enige om det.

Hva ble resultatet av uravstemningen i YS?

YS Stat avholdt uravstemning i henhold til vedtektene. Et klart flertall (to tredjedeler) av de som stemte, svarte «ja» til meklingsresultatet. Resultatet er rådgivende for YS Stats hovedstyre da det ikke ble avgitt tilstrekkelig antall stemmer. Hovedstyret i YS Stat sa 17. juni ja til statens siste fremlagte tilbud i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør. Dette betyr at YS Stat har inngått en tariffavtale med staten for perioden 1. mai 2024 til 30. april 2026.

Har YS Stat en avtale som har trådt i kraft?

Ja, etter YS Stats uravstemning og hovedstyrevedtak, har avtalen trådt i kraft.

Når er virkningstidspunktet for YS Stats avtale?

1. mai 2024 er virkningstidspunktet. Vi avventer nå resultatene av frivillig nemnd for LO Stat og kjennelsene fra Rikslønnsnemda for Akademikerne og Unio.

Når får du det generelle tillegget?

Staten vil i løpet av uke 25 avgjøre om det generelle tillegget kan utbetales snarest, eller om det må avvente til nemdene har avgjort sakene

Hvor lenge gjelder den nye avtalen til YS Stat?

Avtalen gjelder for perioden 1. mai 2024 til 30. april 2026. Dette gjelder uavhengig av hva som blir resultatet av henholdsvis frivillig og tvungen lønnsnemd for de andre hovedsammenslutningene.

Hva skjer om økonomien endres som følge av resultatene i de to Rikslønnsnemdene?

YS Stat har gjennom sin avtale en sikringsklausul som gir rett til å gjenoppta forhandlingene med staten dersom det gjøres økonomiske endringer i en eller flere av avtalene.

Hvor finner jeg de nye lønnstabellene?

En av endringene i den nye tariffavtalen er at vi ikke lenger har lønnstabell og lønnstrinn. Det er imidlertid regler om minstelønn. Mens du tidligere fikk fastsatt lønnen i form av lønnstrinn og etter hovedlønnstabellen, blir lønnen nå fastsatt i form av kroner. Du vil derfor ikke se en oversikt over hvor mye akkurat du vil få i generelt tillegg, men må regne det ut selv.

Når får du etterbetaling av ny lønn?

Som nevnt over, vil ny lønn ikke bli effektuert før etter at Rikslønnsnemnda og den frivillige nemnda har avsagt sine kjennelser. Etterbetaling av ny lønn kan i verste fall bli utsatt til 2025.

Hva betyr frivillig lønnsnemd?

Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. Avgjørelse blir da overlatt til en tredjepart som kalles en lønnsnemnd. For å løse slike tvister i arbeidslivet har Stortinget oppnevnt Rikslønnsnemnda. (kilde: jegerstatsansatt )

Hva er tvungen lønnsnemd?

Tvungen lønnsnemnd er når regjeringen griper inn i en streik eller lockout, fordi arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Regjeringen fremmer da en proposisjon for Stortinget, med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene. (kilde: jegerstatsansatt )

Enighet mellom YS Stat og staten i lønnsoppgjøret

Marit Solheim, nestleder i Delta og leder av Deltas forhandlingsutvalget i staten.

Sist oppdatert:

Publisert:

Etter mekling på overtid ble YS Stat/Delta og staten fredag morgen enige om ny hovedtariffavtale. Avtalen innebærer en lønnsramme på 5,2 prosent. – Et akseptabelt resultat, sier Marit Solheim, nestleder i Delta.

YS Stat-leder Jens B. Jahren sier det har vært en utfordrende mekling.

– Vi har fått gjennomslag for viktige elementer fra våre krav. Lønnsrammen endte på 5,2 prosent, som skal fordeles mellom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent.

Det betyr at alle er sikret et lønnstillegg i år, og at mesteparten av pengene skal fordeles i de enkelte virksomheter.

SE LENGER NED: Spørsmål og svar om hva lønnsoppgjøret betyr for deg.

– Avtalen vi nå har blitt enige om sikrer et sentralt tillegg, men hovedjobben må gjøres i de statlige virksomhetene. YS stat har vært opptatt av å sikre både årets og fremtidens lønnsutvikling gjennom disse forhandlingene. Vi har strukket oss langt, både i forhandlingene og i meklingen. Å være en ansvarlig part forplikter, sier Jens B. Jahren.

Ville hatt mer sentralt

– Vi har fått på plass et sentralt tillegg, og det har vært viktig for oss i Delta. Så kunne vi ønsket at det skulle vært større, men dette er et akseptabelt resultat, sier Marit Solheim, nestleder i Delta og leder i Deltas forhandlingsutvalg i staten.

Årets mekling har i hovedsak handlet om det prinsipielle spørsmålet om det skal være en eller to avtaler i staten. Staten, YS Stat og LO Stat ønsket en likelydende avtale for alle parter i staten.
UNIO og Akademikerne ønsket ikke dette.

Sikrer alle en lønnsutvikling

Leder av AVYO, Øyvind Hov Randmæl (t.v), leder i YS Stat Jens B. Jahren og leder i SkL Ivar Sømhovd hos Riksmekleren natt til fredag. (Foto: Per Tandberg)

YS Stat og Delta mener flere avtaler hindrer en god lønnsutvikling for statens ansatte.

– Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Marit Solheim.

Dette er resultatet

Tillitsvalgt?

Se opptak av informasjonsmøte for tillitsvalgte om statsoppgjøret 30.05.2024 (krever innlogging)

Har du spørsmål? Kontakt Delta Direkte

Delta Direkte er et tilbud til deg som er medlem eller tillitsvalgt i Delta. Våre rådgivere er klare til å hjelpe deg mandag til fredag kl. 08–20.

Spørsmål og svar om statsoppgjøret 2024

Det er til sammen fem parter i lønnsoppgjøret: Staten og de fire hovedsammenslutningene YS, LO, Unio og Akademikerne.

Delta hører til hovedsammenslutningen YS (YS Stat).
Det er fortsatt uklart og vil avgjøres av lønnsnemndene. Det som er avklart er at de som er på YS Stats hovedtariffavtale, nå har en ferdig forhandlet avtale som har trådt i kraft.

Før lønnsoppgjøret i 2024, fantes det to tariffavtaler i Staten. Den ene omfattet statsansatte organisert i LO/YS og den andre omfattet medlemmer i Unio/Akadmikerne.

YS har opplevd at to tariffavtaler gjør arbeidet til arbeidsgivere i Staten vanskelig og at det skaper uheldige lønnsforskjeller ute i virksomhetene. Det har derfor vært viktig å komme tilbake til situasjonen før 2016, med en likelydende tariffavtale for alle hovedsammenslutninger i Staten - på lik linje med det vi har i KS området. Dette har også vært viktig for Staten som arbeidsgiver og var det som ble tilbudt organisasjonene i mekling.

YS og LO aksepterte statens tilbud mens Unio og Akademikerne valgte å gå til streik for å beholde egen avtale. Streiken endte med tvungen lønnsnemnd, og nå er det Rikslønnsnemnda som skal beslutte hvilken avtale som skal gjelde.

Videre svarte LO stats medlemmer “nei” til løsningen som var avtalt med Staten, og det er avtalt frivillig lønnsnemnd.
For Delta og YS Stat var det et sentralt krav å sikre medlemmene i staten reallønnsvekst.

Staten, YS Stat og LO Stat hadde som hovedkrav å fremforhandle én felles avtale for alle hovedsammenslutningene, slik det var før 2016.
Etter mekling på overtid ble YS Stat og staten 24. mai enige om ny hovedtariffavtale. Avtalen innebærer en lønnsramme på 5,2 prosent. Årets tilllegg fordeles gjennom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent.

Les mer om resultatet: Enighet mellom YS Stat og staten i lønnsoppgjøret
Det er mange endringer i den nye tariffavtalen, blant annet har vi ikke lenger en ordning med lønnstabell og lønnstrinn. Du vil derfor ikke se en oversikt over hvor mye akkurat du vil få i generelt tillegg, det må hver enkelt regne seg fram til.

Det generelle tillegget er på 0,75 prosent og hvis du har en lønn på 500.000 så vil det utgjøre kr 3.750 og hvis du har en lønn på 800.000 så vil det utgjøre kr 6.000.
Det er en historisk høy andel til lokale forhandlinger i år (2,15 prosent av lønnsmassen), til forskjell fra i fjor, hvor 0,85 prosent ble fordelt lokalt.

Delta ønsket i utgangspunktet en annen fordeling, men fikk ikke gjennomslag for det.

Virkningstidspunktet for lokale tillegg er 1. mai 2024 og forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2024. Det står i imidlertid i en pressemelding fra Staten 6. juni at utbetaling av sentrale tillegg og forberedelser til og gjennomføring av lokale forhandlinger må utsettes til etter at resultatene i lønnsnemdene for LO, Akademikerne og Unio er klare. Dette vil det komme mer informasjon om.

Vi har fått spørsmål om hvor det blir av resten av pengene når det generelle tillegget er på 0,75 prosent, potten til lokale forhandlinger er på 2,15 prosent, mens den samlede rammen er på 5,2 prosent. Det har blitt sammenlignet med andre sektorer med samme ramme, men med tilsynelatende mer utdelt i kroner og øre. Dette handler om penger som vi enten har fått i fjor, og som har virkning i år (overheng), eller om andre lønnstillegg som er gitt utenom lønnsoppgjøret (glidning). Dette skal også regnes med i lønnsrammen. Du kan lese mer om effekten av overheng og glidning under.
Et lønnstillegg gis med 12 måneders virkning, men følger ikke kalenderåret. Det vil si at når vi får et tillegg per 1. mai så vil det ha virkning 8/12 i det året man får tillegget og 4/12 året etter.

Tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (uavhengig instans som regner ut grunnlaget for lønnsoppgjørene) viste at i lønnsutviklingen for 2023 var staten den store vinneren med langt bedre resultat enn andre sektorer. Vi kunne derfor ikke påberope oss en større ramme enn øvrige sektorer.

Overhenget vi hadde inn i årets oppgjør var på hele 2,5 prosent siden det var så store tillegg i fjor.

Alle i YS Stat fikk et stort lønnstillegg i mai 2023 (31.000,- kroner). Deler av dette tillegget får du først i 2024. Dette gir et stort overheng inn i 2024. Du har med andre ord fått noe av lønnsøkningen, eller den såkalte rammen, når du starter på et nytt kalenderår. Overhenget er rett og slett forskjellen mellom lønna ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før.

Og siden pengene allerede er gitt, gis de ikke en gang til – og trekkes derfor fra rammen.
Glidning er et anslag over hva som kommer til å bli brukt det kommende året på lønnstillegg som ikke følger direkte av lønnsoppgjøret, men andre tillegg som går av ordinært budsjett.

Dette må regnes med siden lønnstilleggene vi får ikke bare er det vi får i tariffoppgjøret, men også i form av andre tillegg i løpet av året. Det kan være ansiennitetstillegg, lønnsregulering for ledere, lønnstillegg på særskilt grunnlag (HTA 2.5.3) og lønnsregulering første 12 måneder etter fast ansettelse (HTA 2.5.5 3.ledd).

Glidningen for årets oppgjør er en forhandlingssak og ble på 0,8 prosent.

Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Summen av alle disse lønnstilleggene heter altså glidning på tariffspråket. Også disse trekkes fra i det store regnskapet som kalles «rammen».
Årets ramme er på 5,2 prosent. Når man trekker fra overheng på 2,5 prosent og glidning på 0,8 prosent, kommer man fram til 1,9 prosent som er tarifftillegget, som går til generelt tillegg eller lokale forhandlinger.

Som det fremgår ovenfor er det generelle tillegget 0,75 prosent og potten til lokale forhandlinger 2,15 prosent.

Mange vil lure på hvordan de to tallene kan bli til 1,9 prosent, men da er vi tilbake til problemstillingen med at tillegg gis per 1. mai slik at en del får virkning til neste år.

Tariffberegninger er kompliserte og vanskelig å forklare kort. Den som er interessert kan fordype seg nærmere i utregningene ved å lese denne artikkelen på jegerstatsansatt.no: Enighet mellom YS Stat og staten i lønnsoppgjøret
Selv om vi ideelt sett ville hatt en større andel sentralt, så må vi ikke glemme den store potten til lokale forhandlinger.

Historisk sett har vi likt å ha vesentlige potter til lokale forhandlinger hvert annet år. Dette gir et handlingsrom lokalt. Slik at man f eks også kan gi ytterligere generelt tillegg dersom partene blir enige om det.
YS Stat avholdt uravstemning i henhold til vedtektene. Et klart flertall (to tredjedeler) av de som stemte, svarte «ja» til meklingsresultatet. Resultatet er rådgivende for YS Stats hovedstyre da det ikke ble avgitt tilstrekkelig antall stemmer.

Hovedstyret i YS Stat sa 17. juni ja til statens siste fremlagte tilbud i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør. Dette betyr at YS Stat har inngått en tariffavtale med staten for perioden 1. mai 2024 til 30. april 2026.
Ja, etter YS Stats uravstemning og hovedstyrevedtak, har avtalen trådt i kraft.
1. mai 2024 er virkningstidspunktet.

Vi avventer nå resultatene av frivillig nemnd for LO Stat og kjennelsene fra Rikslønnsnemda for Akademikerne og Unio.
Staten vil i løpet av uke 25 avgjøre om det generelle tillegget kan utbetales snarest, eller om det må avvente til nemdene har avgjort sakene
Avtalen gjelder for perioden 1. mai 2024 til 30. april 2026. Dette gjelder uavhengig av hva som blir resultatet av henholdsvis frivillig og tvungen lønnsnemd for de andre hovedsammenslutningene.
YS Stat har gjennom sin avtale en sikringsklausul som gir rett til å gjenoppta forhandlingene med staten dersom det gjøres økonomiske endringer i en eller flere av avtalene.
En av endringene i den nye tariffavtalen er at vi ikke lenger har lønnstabell og lønnstrinn. Det er imidlertid regler om minstelønn. Mens du tidligere fikk fastsatt lønnen i form av lønnstrinn og etter hovedlønnstabellen, blir lønnen nå fastsatt i form av kroner. Du vil derfor ikke se en oversikt over hvor mye akkurat du vil få i generelt tillegg, men må regne det ut selv.
Som nevnt over, vil ny lønn ikke bli effektuert før etter at Rikslønnsnemnda og den frivillige nemnda har avsagt sine kjennelser.

Etterbetaling av ny lønn kan i verste fall bli utsatt til 2025.
Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. Avgjørelse blir da overlatt til en tredjepart som kalles en lønnsnemnd.

For å løse slike tvister i arbeidslivet har Stortinget oppnevnt Rikslønnsnemnda. (kilde: jegerstatsansatt)
Tvungen lønnsnemnd er når regjeringen griper inn i en streik eller lockout, fordi arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Regjeringen fremmer da en proposisjon for Stortinget, med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene. (kilde: jegerstatsansatt)

Trygghet i arbeidslivet. Og livet rundt.

Meld deg inn i dag - 2 måneder gratis.