Pensjon: Ytelse, innskudd eller hybrid - hva betyr det for deg?

Pensjon har vært et tilbakevendende tema i forhandlinger og meklinger både i 2016 og 2017.

Det er flere årsaker til at mange arbeidsgivere nå ønsker å kvitte seg med offentlig tjenestepensjon eller ytelsespensjonsordninger. De offentlige tjenestepensjonsordningene er under revisjon og kan bli endret for de som fortsatt står i offentlig ordning.

I denne artikkelen tar vi for oss årsaker til at bytte av pensjonsordning er blitt tema i så mange av tariffoppgjørene, og hva det betyr for deg.

Ytelsesordninger er dyrt og uforutsigbart for arbeidsgiver

Vi finner ytelsesordninger både i offentlig og privat sektor. Både offentlig tjenestepensjon – gjennom Statens Pensjonskasse eller KLP – og ytelsesordninger i privat sektor inneholder garantier om pensjonsutbetalinger på et bestemt nivå. Typisk tar ordningene sikte på å gi arbeidstaker rundt 2/3 av sluttlønnen i pensjon, så lenge man lever.

Disse garantiene er blitt dyrere for arbeidsgiverne og livselskapene. Vi lever lengre, og det må utbetales mere penger til oss som pensjonister. Samtidig gjør dagens lave rentenivå at pengene kaster mindre av seg underveis.

Myndighetene stiller også strenge krav til hvor mye penger livselskapene må holde i reserve for å garantere pensjonen. Dessuten må både arbeidsgiver og livselskapene føre alle de fremtidige forpliktelsene inn på årets regnskap. Alt i alt har premien arbeidsgiver betaler steget, og beregningene for hvor mye som må holdes i reserve svinger fra år til år og gjør det hele uoversiktlig. Arbeidsgiver vil vite hvor mye de skal betale.

Har arbeidsgiver rett til å endre pensjonene?

I den såkalte Fokus Bank-dommen i 2010 slo Høyesterett fast at arbeidsgiver har relativt vid adgang til å ensidig endre pensjonsordningene i mangel av lov eller avtale som sier det motsatte.

Delta har forhandlingsrett på endringer i pensjonsordningene for mange av våre medlemmer. Pensjonsordningene er bestemt gjennom tariffavtaler og i noen tilfeller i lov. Da endres utgangspunktet, slik at arbeidsgiver ikke kan endre pensjonsordningene ensidig.

Det er likevel ikke en enkel vurdering for Delta og Deltas tillitsvalgte å nekte å være med på å endre en pensjonsordning. Arbeidsgiver har stadig økende kostnader ved å opprettholde ordningene. Uløst kan slike utfordringer gi andre utslag, som lavere lønnsvekst eller nedbemanninger. Derfor har Delta i utgangspunktet vært åpen for å diskutere andre pensjonsordninger, forutsatt at vilkårene er gode nok.

I mange av den siste tids forhandlinger, meklinger, og streiker har Delta vurdert at forslagene til endringer ikke gir god nok erstatning for eksisterende ordninger. Da har løsningen vært å beholde dagens ordning, frem til neste hovedoppgjør. Vi har oppnådd en utsettelse, men i 2018 kan vi møte det samme kravet fra arbeidsgiver igjen.

Hva skjer når pensjonen endres?

Det kan være greit å tenke på at selv om overgang fra offentlig ordning eller ytelsesordning kan ha en rekke konsekvenser, skal pensjon som du allerede har tjent opp utbetales i tråd med forutsetningene i disse ordningene. Det er først og fremst den fremtidige opptjeningen din som endres. En del bør du likevel være oppmerksom på:

Innskuddspensjon: Du får avkastningen - og risikoen

Hvis du går over på en innskuddsordning har du ikke lenger noen garanti for hvor mye pensjon du til slutt får. Avkastningen på innskuddene kan bli mye lavere – eller høyere – enn forutsatt. På fagspråket sies det at du har overtatt risikoen for din egen pensjon. Det er viktig å være klar over at livselskapene og myndighetene ikke tar regningen dersom pensjonsmidlene som spares ikke gir noen avkastning.

Du har også "risikoen" for hvor lenge du lever. Offentlig tjenestepensjon, ytelsespensjon og som hovedregel hybridpensjon utbetales livsvarig. Innskuddsordningene har som regel en utbetalingsperiode på 10 til 15 år. Når innskuddspotten er tom, blir det ikke betalt ut mer. Da vil du kun ha folketrygdpensjonen din å leve av.

Med andre ord: Hvis du har tenkt å leve riktig lenge, kan det være lurt å sette til side noe av innskuddsutbetalingene til en regnværsdag.

Hvis du har tenkt å leve riktig lenge, kan det være lurt å sette til side noe av innskuddsutbetalingene til en regnværsdag.

Mange som har fått hybrid- eller innskuddspensjon får en oppfordring til selv å påvirke forvaltningen av pensjonsmidlene gjennom investeringsvalg. Du kan vanligvis velge både høy og lav risiko. Med investeringsvalg og høy risiko øker forventningen om langsiktig avkastning. Selskapene som gir råd kan fremstille dette som en god mulighet, men om det går dårlig i aksjemarkedet er det ingen som gir deg tilbake pengene. Du må selv vurdere om du har råd til å ta risikoen. Tar du investeringsvalg og er i hybridordning mister du dessuten alle hybridordningens garantier for minimumsavkastning.

I mange virksomheter tilknyttet offentlig sektor kan du bytte arbeidsplass og fortsette opptjeningen gjennom overføringsavtalen i offentlig sektor. Har du en innskuddsordning må du selv passe på å samle pensjonsopptjeningen hos en leverandør. Hvis ikke risikerer du å betale mer i administrasjonskostnader. I disse dager aktualiseres også debatten om den enkelte skal ha en personlig pensjonskonto gjennom livet for å samle all innskuddspensjon, så du selv slipper å flytte pensjonsmidlene fra sted til sted.

Innskudd og arv

En annen forskjell å være klar over er at om det står penger igjen på innskuddskontoen når du faller fra, tilfaller det dine livsarvinger.  

Dersom du dør mot slutten av utbetalingsperioden (som regel er denne på 10 eller 15 år) vil det være lite igjen til livsarvinger, og motsatt, dør du kort tid etter at utbetalingsperioden har startet er det mer igjen til arvingene.

I offentlig tjenestepensjon, hybrid og i ytelsesordningene i privat sektor vil penger som ikke blir utbetalt til deg bli stående i ordningen – det er en del av det totale regnestykket. Dette er en forskjell som enkelte pensjonsleverandører bruker i sin markedsføring av innskuddspensjon, selv om det for de aller fleste vil være lite eller ingenting igjen når pensjonisten faller fra.

Bombesikker pensjon?

Det er vanskelig å forstå hvorfor myndighetene innfører regler som fører til at virksomhetene avskaffer de gode pensjonsordningene vi har hatt i Norge, og som medfører at mange kan tape betydelige beløp i pensjon som følge av kravene.

Finansdepartementet mener det er nødvendig for å sikre pensjonene mot neste finanskrise. Det høres intuitivt riktig ut. Men nivået på sikring som kreves kan sammenlignes med å grave en atombunkers i hagen, og holde den løpende forsynt med vann, mat, og strøm i tilfelle verdenskrig. Det kan bli behov for det en gang, men det er ikke rart arbeidsgiver synes det blir dyrt i lengden.

At reglene sikrer pensjonsutbetalingene stemmer dårlig når sikringskravene bidrar til at pensjonsordningene avskaffes. I beste fall kan man si at vi i hvert fall sikrer det som er opptjent hittil. Men sikringen koster så mye at det nesten ikke blir avkastning igjen. Hva det betyr i form av redusert kjøpekraft for pensjonister og for fremtidig finansiering av alders- og sykehjem som i dag får mye av inntektene sine fra folks pensjoner, har nok ikke Storting og Regjering tatt inn over seg.

Regelverket er ikke den eneste utfordringen pensjonsordningene har, men det er først og fremst det vi kan gjøre noe med. Mange arbeider for at myndighetene fortsatt skal legge forholdene bedre til rette for ordninger som garanterer en trygg livsvarig pensjon, men det er motbakke. Arbeidsgivere som fortsatt ønsker å garantere gode pensjoner til sine ansatte har alle forutsetningene mot seg. Derfor blir vi ikke ferdig med å snakke om pensjon med det første.

Velg å være medlem i det organiserte arbeidslivet!

Delta har gjennom tariffoppgjør og vedtatt politikk hatt et aktivt forhold til de ulike utfordringene med pensjon, for å sørge for at du som medlem skal få mest mulig igjen i pensjon, både når du beholder gamle ordninger og når du skal sikres ved overgangen til nye.

• Er du ikke medlem i Delta? Meld deg inn nå!

Forbehold:
De fleste av reglene som omtales her er mer kompliserte enn det som beskrives i teksten. Mange vilkår, forbehold og unntak er ikke omtalt. Privat og offentlig avtalefestet pensjon (AFP) har dessuten stor betydning, og dette er heller ikke nevnt.

Hvis du lurer på noe som gjelder din pensjon kan det være lurt i første omgang å høre med arbeidsgiver om hva som gjelder for deg.