Ansatte tester ut velferdsteknologi

GPS’en gir en trygghet for de ansatte og økt frihet for beboerne som er aktive og tar seg turer ut på egenhånd.

- Bruk av GPS gir økt trygghet og sikkerhet for beboerne. Det er enklere for oss når uhellet først er ute og noen trenger hjelp til å finne hjem igjen til bofellesskapet, sier avdelingsleder Stine Håkonsen ved Trekanten Bofellesskap i Stavanger.

Elektronisk sporingsteknologi i form av en hendig, liten GPS til å henge rundt halsen har vært under utprøving i bofelleskapet. Beboerne er over 68 år og har en demensdiagnose. Kommunen er ansvarlig for driften av GPSene. Det betyr at de ansatte i bofellesskapet har ansvaret for at rutinene rundt bruken av GPSene fungerer, de mottar alarmanrop og foretar søk/posisjonering dersom nødvendig.

GPS-prosjektet har vært så vellykket at de nylig innførte det som en del av sitt tjenestetilbud for beboere ved sykehjem. Målet er en dag å kunne tilby denne tjenesten til personer med demens som er hjemmeboende. 

"Vi så at det fungerte godt"

- Vi så at det fungerte godt. Stort sett alle har vært positive. Å gå over til drift nå var greit for oss. Det ville vært vanskelig å fjerne dette tilbudet, spesielt for de som har blitt vant til å bruke dette hjelpemiddelet, sier avdelingsleder Håkonsen.

Hjelpepleier Siv Bønes synes det gir trygghet, spesielt for personalet, å vite at du kan finne personen igjen når hun eller han går ut – det hender relativt sjelden. Bønes har ikke opplevd mer enn to, tre hendelser i løpet av et år der hun måtte gå ut for å finne igjen en beboer.

Sykepleier Anne-May Oltedal har spesielt hatt ansvar for èn beboer som bruker GPS.

-  Å holde styr på hvor GPS’en ligger kan være vanskelig. Den skal ligge på vaktrommet til lading, men blir noen ganger liggende på rommet til beboeren, og da kan det være lite strøm igjen, sier Oltedal.

Rett beboer til rett tid

De som skal bruke GPS må ikke ha kommet for langt i demenssykdommen. De må ha noenlunde orienteringssans og god trafikksikkerhet.

- GPS’en må inn på rett tid til rett beboer. Det foretas en kartlegging i forkant for å finne ut om det er riktig/forsvarlig å sette inn GPS som et tilbud. Vi har veldig gode erfaringer, til tross for at det har vært mye nytt å sette seg inn i for både beboerne og de ansatte, sier Håkonsen.

For enkelte beboere med nedsatt orienteringsevne kan sikkerheten ivaretas bedre med å bruke en GPS. Beboerne kan da lettere få hjelp til å finne veien hjem til bofellesskapet dersom ansatte ikke fanger opp at de har gått ut på tur alene. Vi har da lagt GPS’en i lommen eller rullatoren til de det gjelder. Ikke alle beboerne har et bevisst forhold til bruken av GPS.  De ansatte må forholde seg til rutiner for når de kan foreta søk på en beboer. I et tilfelle måtte GPS’en fjernes da beboeren var for utrygg i trafikken. Kartleggingen om det er forsvarlig å bruke GPS for den enkelte må tas med jevne mellomrom.    

- For ansatte og pårørende gir det en økt trygghetsfølelse. Vi er ikke en lukket avdeling. Vi har ikke lov til å holde noen tilbake, unntatt i nødverge. Her skal alle ha bevegelsesfrihet til å kunne gå inn og ut, sier hun.

Etiske hensyn

I forkant av hvert vedtak er det en lang juridisk prosess. Samtykkekompetansen vurderes av fastlegen og det avgjør om beboeren selv kan gi et informert samtykke til tilbudet. Dersom beboeren vurderes som ikke samtykkekompetent må vedtaket fattes av Fylkesmannen. Pårørende blir informert tidlig i prosessen og kan uttale seg på vegne av sin nærmeste.

- For dem som føler det som en overvåkning er det ikke greit, sier Håkonsen. 

I skrivende stund har fire beboere vedtak på at de kan bruke GPS. De aktuelle beboerne henvender seg som regel til personalet på vei ut, som gir dem GPS’en.  De ansatte er mottakere av eventuelle alarmer via en smarttelefon. Posisjonene kan også hentes opp på PC.

Ansattes rolle avgjørende

Bofellesskapets stab på 45 ansatte i ulike stillingsstørrelser; vel 60 prosent helsefagarbeidere, 30 prosent sykepleiere og 10 prosent ufaglærte. Alle vært positive til å ta i bruk GPS.  Alle må være oppdatert på hvordan teknologien virker.

"Hvis vi ikke hadde hatt motiverte og engasjerte ansatte hadde dette aldri gått"

- Hvis vi ikke hadde hatt motiverte og engasjerte ansatte hadde dette aldri gått. Vi er en sammensveiset gjeng som har jobbet sammen lenge. Jeg er stolt av å jobbe her, sier Håkonsen.

Teknologiens begrensninger

- Vi har ofte høye forventninger til at teknologi skal være enkelt og fungere perfekt med det samme. Ofte kan det være teknisk svikt i forhold til funksjon. Systemene og rutinene som de ansatte må følge gir rom for menneskelig svikt. Mottakerapparatet må fungere, ellers er ikke GPS’en til noen nytte. Slike svakheter må vi vite om så vi kan unngå å havne i farlige situasjoner, sier Håkonsen.

Ved prosjektstart ble det brukt mye ressurser på kick-off og opplæring for de ansatte. De brukte først seg selv som prøvekaniner for å bli bedre kjent med bruken av GPS’ene. De fant blant annet ut at hvis du setter deg inn i en bil eller en buss så er det ikke lenger mulig å få oppgitt korrekt posisjon på hvor du befinner deg. For nøyaktig posisjonering må GPS’en hente inn fem satelitter. Dette kan ta opptil fem minutter ute i det fri.

- De fleste hos oss har vært ute og spasert, og da kan man lokalisere hvor de er, sier Håkonsen.

- Av de velferdsteknologiske hjelpemidlene vi har prøvd ut er GPS’en den vi har best erfaringer med, sier Håkonsen.

De testet også ut en lyssti, som aktiverer svak belysning når det registreres gjentatte bevegelser om natten.

- Sintef gjorde forskning på dette prosjektet for å se om det kunne føre til reduksjon i antall fall på natt. Resultatene var for uklare i forhold til ønsket gevinst, sier hun. Og legger til: Mye teknologi er umoden, GPS er nok noe av det som er mest klar til bruk.

"Mye teknologi er umoden, GPS er nok noe av det som er mest klar til bruk"

I Stavanger kommune sitt tjenestetilbud bruker de formuleringen Mobil Trygghetsalarm eller MTA i stedet for GPS.