Gjør teknologien livet bedre?

Ingen vet hvordan framtida blir. Men noen vet mer enn andre. Svenske Bo Dahlbom er en av dem. Han er IT-professor, forskningssjef, gir råd til svenske myndigheter og holder stadig foredrag om hva vi har i vente.

Hvis du er urolig for hva digitaliseringen gjør med jobbene våre, skal du bruke to minutter på å lytte til Dahlbom. Han er overbevist om at den nye teknologien gjør samfunnet vårt bedre, så lenge vi selv er aktive.

Se hundre år tilbake

– Framtida kommer til å bli fantastisk. Det er mye elendighet i verden, men verden blir bedre og bedre, er hans klare budskap.

Han ber oss tenke over hvordan verden var for hundre år siden. Da var folk flest i Norge og Sverige fattige. De hadde mange barn, men mange av barna døde før de ble voksne. De voksne levde heller ikke så lenge.

For hundre år siden kunne ingen forutse hvordan vi ville leve våre liv, påpeker Dahlbom. At vi for eksempel ville ha egne løpesko og at godt voksne folk skulle ha tid, krefter eller lyst til å løpe maraton.

I forrige århundre var det oljen og industrialiseringen som drev utviklingen framover. Nå er det data og digitaliseringen som forandrer samfunnet. Dahlbom oppfordrer oss til å se mulighetene digitaliseringen gir, og ikke være imot endringene.

Yrker kommer og andre kommer til

Men stopp litt: Skal vi være glade for endringer som gjør at jobber forsvinner?

–  Noen jobber vil forsvinne, men andre vil komme til, beroliger Dahlbom.

Slik har det alltid vært. Ingen yrker utføres på samme måte i dag som for 50 eller 100 år siden. Noen yrker er borte og mange er dukket opp.

Mye er allerede endret, eller er i endring:

• Mange administrative yrker er allerede borte. Bank- og kontoransatte som tidligere registrerte betalinger eller utførte enkle rutineoppgaver er blitt erstattet av IT-systemer.
• Roboter har tatt over arbeidsoppgaver i fabrikker. I framtida vil vi ha selvkjørende biler, og da kan sjåføryrket forsvinne.
• Også yrker som krever lang utdanning og høye kvalifikasjoner påvirkes. Kunstige intelligenssystemer kan for eksempel være flinkere til å stille riktige diagnoser enn leger.

I framtida vil mange flere jobbe med data, med å programmere og utvikle. Flere vil også jobbe med å få til omstillingen til et mer digitalisert samfunn. I tillegg vil flere i dag jobbe med underholdning, turisme og forbruk av både varer og tjenester. På lang sikt vil ikke digitaliseringen føre til større arbeidsledighet, mener forskere.

Så, skal vi bare lene oss tilbake og la endringene flomme over oss?

–  Mye av utviklingen er drevet fram av fire store amerikanske selskap: Apple, Google, Facebook og Amazon. Disse selskapene har så mye makt at det ikke hjelper om en enkelt fagforening sier nei til endringene. Fagforenin- gene må samarbeide med hverandre, ikke konkurrere, for å kunne påvirke. Europeiske fagforeninger må søke sammen og samarbeide for å få større makt, sier han.

Han ber fagforeningene følge godt med på utviklingen.

–  Uansett om vi liker utviklingen eller ikke, må vi forstå tida vi lever i. Hvis ikke, treffer vi feil strategiske beslutninger, sier Dahlbom.

«Bruk to timer i uka sammen med en tiåring. De kan den nye teknologien»
_{Bo Dahlbom}

Skaff deg mer digital kunnskap

Ok, digitaliseringen er her enten vi liker det eller ikke. Hvordan kan fagforeninger støtte medlemmer som står midt i digitale omstillinger?

–  Fagforeninger har tradisjon for å utdanne medlemmene sine. Det må de fortsette med. De kan ordne kurs, for eksempel i samfunnsforandringer og digital teknikk. For å kunne fortsette i jobben din må du kunne ny teknologi, sier Dahlbom.

Han oppfordrer alle til å skaffe seg mer digital kompetanse.

–  Bruk to timer i uka sammen med en tiåring. De kan den nye teknologien.

• Nysgjerrig på Bo Dahlbom? Se flere intervjuer, videoer og foredrag

Bo Dahlbom mener det er viktig at fagforeninger har et positivt syn på forandringer selv om det er tøft og mennesker vegrer seg.

–    Forandringer gir muligheter for å gjøre noe annet. De fleste erfarer at det kommer noe positivt ut av endringer. Livet er forandring.