Teknologien har gjort jobben bedre

Trude Kristiansen er stolt av å være helsesekretær og endringene de har fått være med på. I snart 30 år har hun vært helsesekretær på sykehus.

- Helsesekretærer er gode på endring. Det har vært tøffe tak, men vi takler det veldig bra. Vi er positive og villige til å jobbe annerledes, slår hun fast.

For tida jobber Kristiansen med IKT og er arbeidsgruppeleder for innføring av regional elektronisk pasientjournal på Sykehuset Telemark. Hun har også årelang erfaring som helsesekretær på sykehusposter og som seksjonsleder for kontortjenester.

 - Det er mye bedre nå!

Helsesekretær Lena Kjørsvik sitter ved en ryddig kontorplass på poliklinikken for øre-nese-hals. Dette har vært arbeidsplassen hennes i 15 år. Hun svarer raskt på spørsmål om hva hun synes om endringene i yrket.

- Det er mye bedre nå! Nå leser legen inn resultatet av pasientkonsultasjonen rett etter at pasienten har vært hos legen, og det kommer automatisk rett inn i pasientjournalen. Før kunne det gå flere uker før resultatet var skrevet inn i journalen. Vi lå ofte langt på etterskudd.

Saken fortsetter under bildet.

Tidligere var hele langveggen ved kontorplassen hennes fylt av hyller med papirmapper. Nå står det bare noen kurver med medisinsk utstyr i hyllene. Papirbunkene er historie. Resultatene og dokumentasjonen går automatisk inn i det digitale systemet og inn i den elektroniske pasientjournalen.

Da trenger vel sykehuset langt færre helsesekretærer? Nei, faktisk ikke. I stedet for å bruke mye tid på å skrive inn det legen har diktert om pasienter, har helsesekretærene fått andre oppgaver som er viktige for god og effektiv behandling av pasienter.

Saken fortsetter under tidslinjen.

De to viktigste endringene

Spesielt to endringer har forandret måten de jobber på.

• Innføring av talegjenkjenning

Selv om de ikke lenger skriver journal etter diktafonopptak, er etterarbeidet der fortsatt.

Helsesekretæren følger opp at pasientene får den videre behandlingen de har krav på, for eksempel at de får tatt røntgen og blodprøver, at de blir innkalt til kontroller og at ventelistegarantien overholdes. De kontrollerer at all nødvendig dokumentasjon ligger i journalen.

-  Kravet til dokumentasjon er blitt mye større. Helsesekretærer har en viktig rolle her, sier Trude Kristiansen.

•  Innføring av elektroniske henvisninger

I 2005 startet Sykehuset Telemark med elektroniske henvisninger fra legekontor til sykehuset. Tidligere kom henvisningene med papirpost til sykehuset. Det var helsesekretærenes oppgave å skanne og registrere henvisningene. Nå åpner helsesekretærene den elektroniske postkassa og styrer det videre.

-  Da dette kom, måtte vi jobbe annerledes. Det forandre på mye av den pasientadministrative flyten, forteller Trude Kristiansen.

«Helsesekretærer er gode på endring. Det har vært tøffe tak, men vi takler det veldig bra. Vi er positive og villige til å jobbe annerledes»
_{Trude Kristansen}

Det er klare fordeler med elektroniske henvisninger.

-  Dette går mye raskere. Henvisningene kommer rett inn i systemet, og legen kan vurdere dem samme dag, sier Kristiansen.

Frykten for å bli overflødig

Da talegjenkjenning kom, fryktet mange helsesekretærer at de ville miste jobben. Trude Kristiansen var leder og opplevde at endringene var utfordrende.

-  Vi slapp å si opp noen, men det var en stor omveltning faglig. Helsesekretærene måtte også ut av avdelingen de jobbet i.

-  Hvordan unngikk dere oppsigelser?

- Vi kartla oppgavene og knyttet dem til personer. Vi så at helsesekretærene hadde viktig kompetanse som sykehuset ikke måtte miste, men at kompetansen burde brukes på andre måter. Helsesekretærene fikk støtte fra legene. De ville ikke miste sekretærer med god og viktig kunnskap.

Kvalitetssikring av journaler, dokumentasjon og oppfølging av pasientrettigheter ble viktige oppgaver for helsesekretærene etter endringen.

- Selv om måten vi jobber på er endret, er hovedoppgaven den samme. Vi følger fortsatt pasientene administrativt fra de kommer til sykehuset til epikrisen går ut av sykehuset. Det er fortsatt helsesekretærer som følger opp alt som har med pasientjournal i gjøre.

Følger utviklingen i samfunnet

Da talegjenkjenning ble innført, ble dokumentsentret opprettet. Her jobber Anne Hafenbrädl og Karine Johansen.

- Hvordan har overgangen vært?

- Det har gått greit. Det har vært en naturlig prosess og i samsvar med samfunnet ellers, sier Hafenbrädl og Johansen.

De ser at det trengs annen kompetanse enn før. Det er nødvendig å være utdannet helsesekretær eller sykepleier for å ha gode nok kunnskaper til jobben.

I tillegg til å jobbe mer med dokumentasjon, har flere helsesekretærer fått mer pasientrettet arbeid, som å ta blodprøver og å veie pasienter. Fortsatt er det slik at helsesekretæren ofte er den første pasienter og pårørende møter når de kommer til sykehuset, og den siste de møter når de går.

Saken fortsetter under bildet.

Pasientene krever mer

Trude Kristiansen opplever at helsesekretærene har fått en viktigere rolle på sykehusene enn før. Flere har fått øynene opp for deres kunnskap og ferdigheter.

«Pasientene er annerledes enn før. De er mer opptatt av sine rettigheter»
_{Trude Kristiansen}

- Hvordan vil yrket utvikle seg videre?

- Pasientene er annerledes enn før. De er mer opptatt av sine rettigheter. Pasientrettigheter er blitt mye viktigere de siste årene og må få en større plass i utdanningen. Datakunnskap er veldig viktig, men også måten vi møter pasienter og pårørende fra ulike kulturer på. God kommunikasjon, holdninger og etikk er viktig. Jeg kan ikke si hva som kommer av elektroniske endringer, men vi er i god flyt. Jeg opplever ikke motstand mot endringene. Helsesekretærer er gode på endring, understreker Kristiansen.