Møter eldrebølgen med ny teknologi

- Det vil optimalisere bruken av ressurser, så de kan ha kortest tid med bleier, forklarer Bjarte Bøe, leder ved avdeling for velferdsteknologi på Helsehuset i Stavanger.

I byen som er verdensledende innen oljeteknologi er det nå velferdsteknologi som gjelder. Stavanger har tatt grep for å gå fra å være oljehovedstad til å bli helsehovedstad.

”Det blir først og fremst positive forandringer, som gir mer frihet i forhold arbeidstid og arbeidssted”

Bøe jobber sammen med prosjektmedarbeider Henrik Hovland for at byens eldre, og unge mennesker med spesielle behov, lettere skal klare seg selv hjemme ved hjelp av ny teknologi.

- Motivasjonen vår er å forberede kommunen på det som kommer. Vi har massive utfordringer i framtida. - Men du kommer egentlig litt for tidlig, sier Bøe.

Mye er i startgropen ennå. Alle de analoge trygghetsalarmene i Stavanger og 11 andre kommuner i regionen skal byttes ut til å bli digitale. Dette er bare begynnelsen.

Skynder oss langsomt

Velferdsteknologiavdelingen veileder hver enkelt virksomhet i kommunen på hvordan en slik løsning kan fungere i praksis. De koordinerer ressurser fra mange profesjoner og avdelinger.

«De nye løsningene kan aldri erstatte menneskelig nærhet eller omsorg»

Hovland sier han ser at behovet for kunnskap om hvilke nye løsninger som vi kan tilby er meget stort både blant innbyggere og ansatte.

- Derfor har vi fylt «kunnskapsrommet» med eksempler på slike løsninger, og ansatte eller innbyggere kan besøke det hver torsdag formiddag eller etter avtale, sier han.

Smartbyen Stavanger

Stavanger er nå etablert som Nordens ledende smartby. Mer enn 50 regionale selskaper er med på laget. Her er det penger å tjene, og arbeidsplasser i kjølvannet. De har allerede elektroniske sensorer i fortauene og i søppeldunkene og antagelig snart også i bleiene til beboere på sykehjem.

Signalene fra sensorene går til responssentre. Der må de rette folkene sitte og ta avgjørelser.

"Hva skal vi gjøre med alle signalene?"

- Et sted må ”analoge” mennesker kunne reagere hvis en kjøleskapsdør ikke har blitt åpnet på to døgn. Vi bør etablere bemannede responssentre her i byen og tenke samlokalisering, sier Bøe.

Ikke bare helse, men vann, avløp, IT og klima kan samles i AMK-sentraler.

- Ressurser vi bli frigjort til viktigere gjøremål enn å dra rundt til alle, uavhengig av om de trenger det, tror han.

- Hvis vi ikke blir gode til dette, vil vi ikke klare å utnytte teknologien på en bra måte.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Stavanger er en av 32 kommuner som er med i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Siden høsten 2013 har kommunen vært med å prøve ut teknologiske omsorgsløsninger som skal bidra til økt trygghet og sikkerhet i hjemmet for pleietrengende som bor hjemme, og deres pårørende. 

Konklusjonen er klar. Teknologi gir økt opplevelse av mestring, trygghet og selvstendighet når teknologi og tjenestene er godt tilpasset brukerens behov. Det viser funnene som presenteres i rapporten fra programmet. Tiden er inne for landets kommuner. Testperioden er over. Nå må teknologien tas i bruk.

Store på trygghetsalarmer

Byen er medlem i Norwegian Smart Care Cluster (NSCC), som blant annet arbeider med å styrke samarbeidet mellom leverandører og offentlige instanser. Næringslivet kjenner sin besøkelsestid. I samarbeidet inngår også det anerkjente forskningssenteret Iris og Universitetet i Stavanger.

Innkjøpet av teknologi til digitale trygghetsalarmer er en av landets største anskaffelser av trygghetsalarmer.

- Kommunene må kjenne sin besøkelsestid, og ta ting i bruk. Du kan ikke bare velge det billigste, men ta et godt valg for framtida, sier Bøe.

Stavanger kommune sørget for å kjøpe rettighetene til selve teknologien for å ha kontrollen. Stavanger blir vertskommune og sikrer ikke-kommersiell drift.

- Visse ting skal ikke privatiseres, sier han. 

Multidose-dispensere

Et annet prosjekt med gode resultater er elektroniske multidose-dispenserne. Medisinen ligger i en liten pose, på posen står et klokkeslett, posen er en del av en rull der du kan rive av den posen du skal ha på det aktuelle klokkeslettet. I stedet for at hjemmesykepleieren tar det med og deler det ut, river du det av hjemme hos deg selv.

"Vi bruker flere tusen arbeidstimer i Stavanger på å dele ut medisiner"

- ”Alle” skal ha medisin kl 8. Nå kan du ha en maskin hjemme hos deg selv som sier ”ping” når du skal ta medisinen din. Du kan planlegge dagen din, det blir mindre hektisk enn når du må gå og vente på å få tildelt medisin. Faren for feilmedisinering blir redusert. Helsepersonell får melding hvis du har glemt å ta medisinen din. De kan vurdere om det er viktig å rykke ut. Alle medisiner er ikke like viktige. Neste klokkeslett kommer likevel med rett medisin, sier Bøe.

Etiske dilemma

- Ulike typer teknologi har sine helt egne forutsetninger i tillegg til de nye mulighetene, sier Hovland.

Akkurat nå jobber han med en trygghetsalarm med toveis tale som også virker ute, samtidig som man kan lokalisere brukeren ved behov (GPS) som skal tilbys ved kommunens sykehjem og bofellesskap.

- Dette stiller helt egne juridiske, etiske vurderinger samtidig som man må kartlegge behovene og ressursene til hver enkelt bruker grundig for at det skal være trygt og brukes riktig, påpeker han.

"Ulike typer teknologi har sine helt egne forutsetninger i tillegg til de nye mulighetene"

Bruk av velferdsteknologi krever tillatelse fra Datatilsynet. Sikkerhet må dokumenteres. God bruk av disse dataene kan gi bedre og mer sømløse tjenester. Samtykke fra brukerne kreves, det er strenge vilkår for tvangstiltak. Et eksempel er digitalt natt-tilsyn. Istedenfor at noen låser seg inn for å se om en person sover trygt, overvåkes vedkommende ved hjelp av et kamera rettet mot hodeputen.

- Du slipper å få fremmede på besøk, sier Bøe.

Utålmodige ansatte

Responsen på arbeidet omkring velferdsteknologi er positiv.

- Jeg merker en utålmodighet blant våre ansatte etter å sette i gang, selv om vi har vært kjappere enn andre kommuner.

Arbeidet med å få tillatelser og få på plass nye arbeidsrutiner har tatt mer tid enn Bøe var klar over.

- Hvis du skal ha alt på plass før du setter i gang, kommer du kanskje aldri i gang, legger han til.

- Alle ser at vi må gjøre noe. Det er ikke et alternativ å la det skure og gå. Stavanger har en økt ledighet på 100 prosent og nedgang i skatteinntektene. Det er ikke kritisk ennå, men vi merker det. Vi må spare, sier han.

Måten å jobbe på vil bli forandret. De ansatte vil merke det. Ny teknologi krever mer spesialisert utdanning. Bjarte Bøe tror først og fremst endringene blir positive. Rammene omkring arbeidstid og arbeidssted vil antagelig bli friere. Kanskje blir det ikke mer dramatisk enn før? Høy utdanning og evne til kreativitet og fleksibilitet vil antagelig bli mer etterspurt.

Erstatter ikke menneskelig nærhet

- De nye løsningene kan aldri erstatte menneskelig nærhet eller omsorg.  Forutsatt at et tillitsforhold er opprettet til en person kan teknologi brukes til å følge opp flere mer effektivt. Rett og slett at flere innbyggere får rett type hjelp til rett tid, når de trenger det, sier Hovland.

- Da kan mange flere oppleve tryggheten de trenger til å mestre sine liv lengre i egne hjem. Det er de de fleste ønsker tror jeg, sier han.

Innbyggerne er klare

Oppvekst og levekår utgjør nesten halve kommunebudsjettet og er et av de dyreste områdene.

- Dette er kommunens ansvar uavhengig av budsjett. Vi ønsker å gi et tilbud til dem som trenger det. Dette er vår jobb og det er jeg stolt av, sier Bøe.

Han opplever at byens innbyggere er klare for å ta i bruk teknologien, og mener du skal ganske langt opp i alder for ikke å håndtere en smarttelefon.

- Har du den kompetansen, har du det som trengs, sier han.