Desiree sendte e-post i frustrasjon: - Helsesekretærer er en glemt yrkesgruppe

Desiree Lange er autorisert helsesekretær og jobber som administrativ leder på et mellomstort kommunalt legekontor i Bjørnafjorden i Vestland fylke, hvor hun også er lokal vaksinekoordinator: - Jeg hadde ikke regnet med å få så positive reaksjoner på e-posten jeg sendte. (Foto: Privat)
Desiree Lange er autorisert helsesekretær og jobber som administrativ leder på et mellomstort kommunalt legekontor i Bjørnafjorden i Vestland fylke, hvor hun også er lokal vaksinekoordinator: - Jeg hadde ikke regnet med å få så positive reaksjoner på e-posten jeg sendte. (Foto: Privat)

Da lederen i Helsesekretærforbundet oppmuntret enkeltmedlemmer til å si i fra, satte Desiree Lange seg ned og skrev et langt brev om arbeidssituasjonen de har stått i under pandemien.

Helsesekretærene er blant gruppene som har stått i front under pandemien, men de opplever sjelden å bli nevnt når det deles ut ros og applaus.

Like før jul leste helsesekretær Desiree Lange et innlegg lederen i Helsesekretærforbundet Gro Bengtson hadde skrevet til medlemmene.

Her skriver Gro Bengtson at du ikke trenger å være en leder for å vise at du har en mening. Du som helsesekretær må i likhet med leger, sykepleiere og andre yrkesgrupper i helsetjenesten stå fram og uttale deg om dine opplevelser. 

Desiree tok sin yrkesorganisasjonsleder Gro på ordet, og satte seg ned og skrev en lang e-post til Delta (les hele e-posten lenger nede i artikkelen).

Desiree Lange portrett med fjord foto privat.jpg
Helsesekretær Desiree Lange på fottur i hjembygda Fusa. Her på vei opp til den lokale toppen Heihiller med Eikelandsfjorden i bakgrunnen, på Fusa-siden av Bjørnafjorden. Foto: Privat

Representant for glemt yrkesgruppe hever stemmen

- Hva var bakgrunnen for at du satte deg ned og skrev?

- Jeg føler at helsesekretærene lenge har vært en glemt yrkesgruppe. Sykepleiere, barenhageansatte og lærerere har blitt skrytt opp i været for innsatsen under pandemien. Vi har snakket om det på kontoret at vi er et glemt yrke.

Hun hadde nettopp lest en artikkel om sykepleierne sin innsats under pandemien.

- Da smalt det i hodet, og jeg satte meg ned og skrev det ut av meg.

Vil at helsesekretæren skal bli sett og respektert

Det hun ønsker å oppnå er at helsesekretærene blir sett og respektert for jobben de gjør. Desiree tror folk flest ikke aner hva en helsesekretær faktisk gjør og hvilken rolle yrket spiller i helsetjenesten.

Desiree er autorisert helsesekretær og har tatt videreutdanning innen helseadministrasjon, og nylig også som helsekoordinator. Hun har en stilling som administrativ leder ved Eikelandsosen legekontor, og er i tillegg lokal vaksinekoordinator i kommunen.

Helsesekretær er et allsidig yrke.

- Noen tror kanskje at helsesekretærene bare sitter og tar telefoner. Jeg pleier å si at vi er småpoteter som kan puttes oppi mye.

Variert yrke med bredt ansvarsområde

Bjørnafjorden kommune bruker helsesekretærene til mange arbeidsoppgaver. I likhet med en kollega som har bakgrunn som ambulansearbeider har også Desiree tatt "blålyslappen", og er sertifisert til å føre utrykningsbil på dagtid.

I den lille bygda der Desiree bor har legekontoret også legevaktfunksjon, og det er behov for at noen kjører ut sammen med legen på akuttoppdrag.

Særlig siden det er stor gjennomtrekk i fastlegestillingene og mange av legene jobber i korte vikariater. Da rekker ikke legene å bli særlig kjent i bygda før de slutter og det er behov for kjentmann bak rattet på utrykningsbilen. 

Bjørnafjorden kommune fikk sine nåværende kommunegrenser i 2020, da de tidligere kommunene Os og Fusa slo seg sammen. Innbyggerne bor på begge sider av fjorden.

Helsesekretær er vaksinekoordinator

Desiree er vasinekoordinator i Fusa-delen av kommunen.

Vaksineteamet i Fusa består av en sykepleier (vaksinatør) og en helsefagarbeider (sekretær).

Stillingen som hovedvaksinekoordinator, som sitter på den andre siden av fjorden, er bekledt av en sykepleier, som har det overordnete ansvaret.

- Jeg er underlagt hovedkoordinatoren, men jeg må si at det er helt suverent at de valgte en helsesekretær til den andre koordinatorstillingen, at de stoler på meg.

(Artikkelen fortsetter etter boksen)

Her kan du lese e-posten fra Desiree

Hei, jeg leste innlegget til Gro Bengtson, som jeg synes var veldig treffende. Vi har snakket mye om forandringen av hverdagen siden mars 2020. Jeg har lyst til å fortelle dere mitt syn på det siste året og hvordan det føles å stå usynlig innen helsesektoren.

Først litt om meg. Jeg er 34 år, har tatt min utdannelse som helsesekretær i Tyskland med eksamen i 2007. I 2008 kom jeg og min mann til Norge og jeg brukte hele 12 år for å få meg en fast stilling som autorisert helsesekretær. Slik er det vel når man ikke bor i store byer. Mye går via kjennskap og familie før man tør å ansette en helt ny ukjent kvinne når man er i små bygder.

Jeg har jobbet 10 år på et sykehjem og ved siden av tok jeg vikariat på fire forskjellige legekontorer frem til jeg fikk fast stilling i Bjørnafjorden kommune. I mellomtiden tok jeg videreutdanning til helseadministrasjonssekretær for å ha mer kunnskap.

I dag jobber jeg som aut. helsesekretær og adm. leder på det kommunale legekontoret på Fusa-siden av kommunen. Jeg har blitt lokal vaksinekoordinator og har nylig fått ansvar for det lokale testteamet. Jeg leverte eksamen til helsekoordinator sist helg.

Helt ærlig? Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg har klart å stå opp hver eneste morgen det siste året. Ferie har jeg hatt, men i sommerferien gikk jeg på jobb på vaksinasjonsdagene for å klare å opprettholde vaksinetilbudet. Og det var ikke bare meg som gjorde, mange andre også.

Arbeidsdagene er lange og familien har begynt å klage. Vi var underbemannet mer en halvparten av året og kollegaen min måtte ofte være alene for at jeg kunne ta meg av massevaksinering. Slitsomt for alle, den ene sitter med dårlig samvittighet og den andre med jobb for to.

Men nå til høsten kom virkelig dager jeg aldri kommer til å glemme. Massevaksinering ble utsatt for en liten stund, det var ikke nok folk til å vaksinere. På kontoret skulle det vaksineres, både med influensa- og koronavaksiner. Det skulle deles ut hurtigtester og koronalegevakten i kommunen ble stengt slik at vi fikk alle pasienter med forkjølelse til oss, inkludert alle som ringte for info om vaksinering, RS-virus osv.

Vi har hatt i snitt 170 innkommende samtaler på en dag. På en vanlig og travel dag pleier det å være rundt 80. Jeg trenger ikke å beskrive hvordan det føltes. Vi alle var helt klart så utslitt som aldri før. Tårene rant og det var ikke noe levelig lenger. Så må vi jo ikke snakker om legesituasjon i Norge. Legene finnes jo ikke lenger. Vi har to ledige fastlegehjemler, som forsøksvis følges opp av vikarer, vikarer og atter vikarer.

Om regjeringen ikke snart tar tak i fastlegeordningen vil Norge være en krisesituasjon om kort tid. Hvis man ikke allerede kan kalle det en krise? Jeg bli så lei meg når det kommer unge leger til oss som har lyst til å jobbe som fastlege, men bli skremt etter to måneder og teller dager til de er ferdig med vikariatet. Og dette har ikke noe med vårt legekontor å gjøre, men med denne store jobben som ligger I å være fastlege. Vi er en liten bygd, så legevaktsordningen kommer i tillegg. Hvem ønsker å jobber 24/7? Riktig, ingen ønsker det.

Dessuten er pasientene lei. Vi merker det. Bare spørsmål om de er frisk i luftveiene la de klager. Vår tålmodighet begynner å ta slutt. Også vi bli slitne. Jeg har ikke hatt et stort problem med at vi er en glemt yrkesgruppe under pandemien, men nå synes jeg det er nok. Vi står også i fronten. Mange av oss har fått oppgaver som vaksinering og testing. Selvfølgelig skal alle som står på i pandemien takkes, men her bli vi glemt. Jeg ønsker ikke høyere lønn eller stor blomst. Det eneste jeg ønsker er at vårt yrke og at vi som helsesekretærer bli respektert og sett for det vi bidra med i pandemien. Vi har stått på og jeg vil tro at jeg kan trygt snakke for alle helsesekretærene.

HVA VILLE ET LEGEKONTOR GJORT UTEN HELSESEKRETÆRER, HVA VILLE ET SYKEHUS GJORT UTEN HELSESEKRETÆRER OG HVORDAN VILLE KOMMUNENE OG NORGE TAKLET PANDEMIEN UTEN HELSESEKRETÆRER ?

Jeg har høy yrkesstolthet og har alltid elsket jobben min. Jeg vil at dette skal fortsette. Men ser samtidig at jeg ønsker en forandring i holdningene som har hatt rundt oss i det siste året. Vi er ofte de som få høre alt som er negativt. Hvem ellers skal de ringer til for å klage?

Da fikk jeg nok lettet litt på trykket og trangen til å skrive om situasjonen. Jeg kunne har skrevet så mye mer, men da hadde det blitt for langt.

Mvh
Desiree Lange

Administrativ leder Eikelandsosen Legekontor

Takknemlig for å få brukt kompetansen

- Det er bra at kommunen har valgt meg, en helsesekretær, til å gjøre disse oppgavene. Jeg har sagt det til sjefene mine at jeg er takknemlig for at de ser hva yrkesgruppen kan brukes til.

Desiree har i tillegg til full jobb og familie tatt tilleggsutdanning i administrativ ledelse, og som helsekoordinator.

- Jeg hadde nok aldri søkt på studiet som helsekoordinator, hvis jeg visste at jeg fikk vaksinekoordinatoransvaret i tillegg.

En stor bør lettet fra hennes skuldre da hun ble ferdig med den siste eksamenen rett før jul i 2021.

Utdanningen er delvis dekket av stipend fra Delta.

Nå har det roet seg

Da Desiree sendte e-posten rett før jul sto hun midt oppi i en svært intens arbeidsperiode. Heldigvis har det roet seg litt etter jul.

- Hvordan går det nå?

- Vi føler at det har roet seg litt. Folk har skjønt hvordan det fungerer. De vet hvor de kan få infomasjon om smittevern og hvor de kan henvende seg for å teste seg.

Desiree var nervøs og spent etter å ha sendt fra seg brevet der hun forttalte om seg selv og sin egen arbeidssituasjon.

- Jeg hadde aldri regnet med den reaksjonen jeg fikk på brevet.

Desiree er lettet og glad for at brevet ble så godt mottatt.

Hun vil også understreke at hun selvfølgelig synes at alle yrkesgrupper gjør en fantastisk innsats og at hun på ingen måte er lei av å jobbe med sykepleiere, hvis noen skulle mistenke det.

- Ble veldig glad for e-posten

Forbundsleder i Helsesekretærforbundet, Gro Bengtson ble  veldig glad for mailen fra Desiree Lange. 

- Tenk at det endelig var en som ville stå fram og gi helsesekretærenes innsats under pandemien et ansikt, sier Gro Bengtson.

I tillegg er Gro Bengtson glad for at fastlegekrisen ble nevnt, da dette er en faktor som har stor betydning for helsesekretærenes arbeidsituasjon.

- Det er også beundringsverdig at hun midt oppi egen frustrasjon over stort arbeidspress og det å føle seg glemt, skriver litt om problemstillingen rundt fastlegekrisen. Arbeidsbelastningen blir ekstra stor også for helsesekretærene når de hele tiden skal forholde seg til stadig nye leger, sier Bengtson.