Debatthefte Tariff 2018: Lønn

Debatthefte Tariff 2018: Lønn
Foto: Colourbox

Delta er opptatt av å sikre medlemmene en god lønnsutvikling og sammenlignbare lønns- og arbeidsvilkår for samme type arbeid i de forskjellige tariffområdene.

Det er også relevant å vurdere om noen av tariffområdene ligger systematisk lavere enn andre tariffområder på grunn av kjønnsbalansen blant de ansatte. Det er viktig med en lønnsutvikling som bidrar til rekruttering av fagarbeidere og høyskoleutdannede.

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de mest sentrale, økonomiske elementene i lønnsoppgjøret.

Det kan være greit å minne om at det er nødvendig å prioritere. Hvis man bruker mye penger på ett formål, blir det automatisk mindre til andre fordi potten som skal fordeles, har en gitt størrelse.

Sentrale eller lokale forhandlinger?

Lønnsforhandlinger kan foregå både sentralt og lokalt mellom partene i den enkelte virksomhet.

De fleste av Deltas medlemmer får størstedelen av lønnen fastsatt i sentrale forhandlinger. I de sentrale forhandlingene kan Delta og den sentrale arbeidsgiverforeningen (f.eks. KS eller Spekter) bli enige om å endre minstelønn/garantilønnssatser og gi generelle tillegg – det vil si tillegg som gis til alle ansatte.

Det kan også avtales tillegg til enkeltgrupper eller at ubekvemstillegg skal økes.

Det er de sentrale partene som avtaler hvorvidt det skal gjennomføres lokale forhandlinger.

Hva som avtales mellom partene, vil variere fra virksomhet til virksomhet. Ulike virksomheter kan ha ulike behov, og lokale forhandlinger vil kunne bidra til å ivareta dette.

I noen tilfeller vil de sentrale partene legge føringer for hvordan lokale lønnstillegg skal gis. I lokale forhandlinger kan man bli enige om både generelle og minstelønns-/garantilønnstillegg, gruppetillegg og tillegg til enkeltpersoner.

Spørsmål:

  • Bør lønnstilleggene fastsettes sentralt, eller bør de bestemmes gjennom lokale forhandlinger?

  • Hvis det skal være lokale forhandlinger, bør det gis sentrale føringer for disse – og i tilfelle hvilke?

Generelle tillegg

Generelle tillegg er tillegg som gis til alle ansatte. Tilleggene kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av kroner og prosenter. Ved prosenttillegg får de som har høy lønn, større tillegg målt i kroner enn de som har lavere lønn. Gis et kronetillegg, får de med lavere lønn en høyere lønnsøkning målt i prosent av sin opprinnelige lønn.

Spørsmål:

  • Mener du at alle Deltas medlemmer bør få et generelt tillegg?

  • Hvordan bør dette i tilfelle gis:
  1. som et likt kronetillegg til alle?

  2. som et likt prosenttillegg til alle?

  3. som en kombinasjon av kroner og prosenter?

Garantilønn/minstelønnsøkninger

De forskjellige tariffavtalene har til dels ulike lønnssystemer. De fleste avtaler har bestemmelser som gjør det mulig å differensiere lønnsnivåene for de ulike stillingsgruppene fra ufaglært til faglært, høyskoleutdannet, høyskoleutdannet med tilleggsutdanning og master-utdannet. Enkelte avtaler er enda mer spesifikke ved at de har lønnsnivåer for hver enkelt stillingstype.

Spørsmål:

  • Bør garantilønnsnivåene/minstelønnssatsene prioriteres foran andre krav?

I forhandlingene kan Delta kreve at noen stillingsgrupper får mer enn andre. Vi kan også kreve like lønnstillegg for alle stillingsgrupper.

Spørsmål:

  • Er det noen stillingsgrupper som bør prioriteres i tariffoppgjørene 2018/2019?

Ansiennitetstrinnene

De fleste av våre tariffavtaler har lønnssystemer med ansiennitetstrinn som sikrer lønnsopprykk de første årene av karrieren. Ansiennitetsstigene har forskjellig lengde. De korteste gir opprykk bare de fire første årene. Det er også stor forskjell på hvor mye lønnen øker i hvert ansiennitetstrinn.

Spørsmål:

  • Bør det gjøres noe med ansiennitetstrinnene i tariffavtalen?

Ubekvemstillegg

Høyere lønn for den enkelte kan komme enten ved å heve grunnlønnen eller i form av økte ubekvemstillegg. Ubekvemstillegg som lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg, er lønnselementer som ikke alle Deltas medlemmer berøres av.

Spørsmål:

  • Bør det å endre ubekvemstilleggene prioriteres foran andre krav? Hvilke av ubekvemstilleggene bør i så fall prioriteres?

  • Bør det skilles mellom kvelds- og nattillegg slik at det gis høyere tillegg for arbeid om natten enn om kvelden?

Les mer om

Debatthefte Tariff 2018

Denne siden inngår i Deltas debatthefte i forbindelse med forberedelsene til hovedtariffoppgjørene 2018.

Alle medlemmer og tillitsvalgte inviteres til å sende sin innspill. Samtlige medlemmer med epostadresse har mottatt invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse.