YS krever betydelig reallønnsvekst i NHO-oppgjøret

- Vi krever en betydelig reallønnsvekst, sier nestleder og leder for Deltas forhandlingsdelegasjon i NHO-området, Trond Ellefsen.

- Frontfagets ramme vil være retningsgivende for de andre lønnsoppgjørene. Derfor er oppgjøret i NHO viktig også for Deltas medlemmer på andre tariffområder som i kommunene og sykehusene, utdyper Ellefsen. 

- Har vist moderasjon tidligere

Han minner om at norsk økonomi nå opplever en konjunkturoppgang. Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten er lav.

- Vi har vist moderasjon i dårlige tider, da må vi ha vår del av verdiskapningen i gode tider, sier Deltas nestleder. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

I år er det mellomoppgjør og det forhandles derfor kun om lønn og ikke om annet innhold i tariffavtalene. Nestleder i YS Hans-Erik Skjæggerud overleverte kravene til NHO på vegne av hovedorganisasjonen YS.

- 2018 ga nær null kroner i reallønnsvekst. Dermed bør det være rom for gode tillegg i forhandlingene vi nå går i gang med i frontfaget, sier Skjæggerud.

- Rom for reell lønnsvekst

- Den gjennomsnittlige reallønnen har ligget på stedet hvil de siste fem årene. Vi har vist stor ansvarlighet og stilt moderate krav, fordi det var nødvendig. Nå har vi konjunkturoppgang, sysselsettingen øker og arbeidsledigheten går ned. Da må det være rom for å sikre medlemmene reell lønnsvekst, sier han.

- Vi kommer også til å vektlegge tillegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn, opplyser Skjæggerud.

YS Privat har vedtatt at årets mellomoppgjør skal foregå samordnet. I YS organiserer Delta, Parat, Negotia, SAFE og Yrkestrafikkforbundet store grupper arbeidstakere i private virksomheter. Det er satt av tid til forhandlinger mellom YS og NHO 13. og 14. mars.

Kompetanse er viktig for medlemmene

I YS’ inntektspolitiske dokument fremmes det også krav knyttet til den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), pensjon og kompetanse.

- Utvikling av kompetanse er viktig for medlemmene. Teknologien i arbeidslivet utvikles hele tiden. Det krever mye av både arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Partene ute i den enkelte virksomhet bør derfor kartlegge hvilket behov man har for kompetanse fremover. Da får man identifisert eventuelle kompetansegap og bygget riktig kunnskap, forklarer Skjæggerud.