Denne artikkelen inngår i en serie om aktuelle saker for yrkesorganisasjonene i Delta

Nestlederen og lederen i Aktivitørforbundet i Delta er bekymret for framtida til aktivitørene. Over mange år er både aktivitørstillinger og utdanningsplasser kuttet ut.

– For oss er det viktig å få til flere skoleplasser for å sikre at det finnes aktivitører slik at brukerne får et godt og tilrettelagt aktivitetstilbud i framtida, sier leder Tonje Natalie Tysland.

Hvis det ikke utdannes aktivitører, blir det få søkere til aktivitørstillinger rundt omkring i landet. Det kan også være en grunn til at aktivitørstillinger kuttes ut eller gjøres om til andre stillinger. Med få aktivitørstillinger blir det også mindre grunn til å beholde skoleplasser, påpeker de to.

– Det er viktig at politikere og arbeidsgivere ser sammenhengen mellom skoletilbud, lærlingplasser og stillinger. Disse tre tingene er helt avhengige av hverandre og uten det ene har vi heller ikke det andre, sier nestleder Silja Devine Holhjem.

Teksten fortsetter under bildet.

Det er også et problem at utdanningsplassene bare finnes noen få steder i landet.

– Det skal mye til for å få en 16-åring i Agder til å flytte til Trøndelag for å ta utdanning som aktivitør. Da velger de heller noe annet som er i nærheten, sier Holhjem.

I tillegg til fysiske skoleplasser på videregående, finnes det også fire nettbaserte utdanningssteder.

Stolte aktivitører

Både Tonje og Silja  har jobbet som aktivitører i mange år og er stolte av yrket sitt.

– Aktivitører har en helt unik kompetanse som få andre yrkesgrupper innenfor helsesektoren har. De ser det friske mennesket med dets muligheter og ressurser og tilrettelegger for at de skal oppleve mestring, livskvalitet og glede.
_{Silja Devine Holhjem}

Aktivitørene har spisskompetanse på å drifte og tilrettelegge for mange ulike aktivitetstilbud. Med  rett fagkompetanse på rett plass kan de bidra til å opprette og vedlikeholde tilbud hvor brukere blir godt ivaretatt og opplever mestring.

Gjøre yrket mer kjent

Aktivitørforbundet ser at det er et stort behov for å gjøre yrket mer kjent, både for at unge skal få lyst til å velge å utdanne seg til aktivitører, men ikke minst for at brukerne trenger å få tilrettelagt og meningsfull aktivitet. Dessuten må politikere og arbeidsgivere forstå hvilken kompetanse aktivitører har. Det er forskjell på å ansette aktivitører eller andre yrkegrupper  - og  å overlate aktivitetstilbudet til frivillige.

– Mange pårørende ser hvor passive beboere og brukere blir, de savner aktivitet og aktivitører. Vi får mange tilbakemeldinger fra de pårørende som ser at vi trengs. Vi må løfte dette til et høyere nivå, så politikere og arbeidsgivere ser behovet. Stortinget har vedtatt at det er behov for aktivitet, gjennom Leve hele livet-reformen, sier Tonje Natalie Tysland.

– Vi må vise hva jobben som aktivitør betyr for brukerne. Det er viktig at det er kvalitet på aktiviteten. Vi er glade for at frivillige bidrar, men det er viktig at frivillige får god opplæring og blir fulgt opp av personer som har fagkompetanse på aktivisering for å kvalitetssikre tilbudene, sier Silja Devine Holhjem.

Aktivitørforbundet har som dedikert oppgave å  gjøre aktivitører mer synlige i 2022.

Populær Facebook-gruppe

Aktivitørforbundet har opprettet en lukket gruppe på Facebook for medlemmene. Der utveksler aktivitører erfaringer og gir hverandre råd. De fleste aktivitører er eneste aktivitør på arbeidsplassen, og da er det viktig å være en del av et fellesskap med andre.