Teknologi gjør arbeidsplassen tryggere

Denne artikkelen er skrevet for fagtidsskriftet Vernepleieren i Delta
Gå til den digitale utgaven av bladet

Historien om Åslyveien 1 startet da Tønsberg kommune trengte et nytt bygg for personer med størst bistandsbehov. Fra starten av var velferdsteknologi inne i planene. Tjenestemottakerne er seks personer, som ikke så lett kan bo sammen med andre. De bor i egne leiligheter, kombinert med fellesarealer. Alle tjenestemottakerne har en 1-1 pleiebehov 24 timer i døgnet. Fire av dem har ikke et dagtilbud. De flyttet fra egne boliger til bofellesskapet i Åslyveien.

Godt sted å komme til

En ro og harmoni merkes når man kommer inn i huset. På møterommet lukter det nytrukket kaffe. På bordet står kaker og frukt framme. Sju av de ansatte er til stede. Avdelingsleder og vernepleier Trygve Gundersen Berg, vernepleier Hilde Poverud, assistent og verneombud Thomas Hamre, fagarbeider Inge Kvam, sykepleierstudent Veronica Grønnbekk og vernepleierstudent Marte Rønning. Fra Tønsberg kommune stiller tjenesteleder Annette Pedersen. Vi får senere også en også prat med miljøterapeut Rut Anette Gran.

Studerte andre smartbygg

I planleggingen av Åslyveien besøkte lederne Annette og Trygve andre bygninger med lignende funksjoner i andre kommuner. Slik lærte de hvordan de kunne få mer for pengene. Alt forarbeidet og gjennomføringen ble utført av en arbeidsgruppe bestående av miljøterapeut Øyvind Rødland, rådgiver Jon Kristian Pedersen, prosjektleder Anne Økstad, samt Annette Pedersen og Trygve Gundersen Berg. Sistnevnte var da avdelingsleder for to av boligene, som skulle flyttes til Åslyveien.

Øyvind Rødland holder på med master i klinisk helsearbeid: Digitalisering/innovasjon på Drammens universitet, har ansvar for velferdsteknologi i Åslyveien og har i tillegg flere prosjekter i kommunen knyttet til velferdsteknologi.

Teknologi gir økt trygghet

Åslyveien er langt framme på sitt felt i bruken av trygghetsskapende velferdsteknologi, gjennom sine alarmsystemer og opplegg for brannvern. Alarmsystemet Ascom gjør at de kan klare seg med færre ansatte. Nattevaktbehovet er redusert.

«Når du jobber godt sammen i et miljø, hever det kompetansen til alle yrkesgruppene blant de ansatte her, inkludert studentene»
_{Trygve Gundersen Berg, avdelingsleder Åslyveien 1}

- Velferdsteknologien har sin største funksjon i forhold til trygghet. Det gir gode forutsetninger for trygghet for de ansatte og når man er trygg gir det en god base for å være gode sammen. Dette sammen med at man er at man er samlokalisert og har mye kompetanse samlet på ett sted, sier avdelingsleder Trygve.

- Hvis tjenestemottakerne hadde bodd hver for seg, hadde de trengt å ha mer personale rundt seg, sier Trygve.

Beboerne har også tilgang på velværeteknologi i form av dataspill og en massasjestol, som kan gi god ro i kroppen.

Alle bærer overfallsalarm

I møte med tjenestemottakere med selvskadingstendenser gjør velferdsteknologien det enklere å skape et trygt arbeidsmiljø. Å være alene i sånne situasjoner kan være farlig, velferdsteknologien gjør det lettere å alarmere.

- Man er ikke redd når man er på jobb, sier Annette.

Alle ansatte bærer en alarm på seg hele tiden når de er på jobb – en Ascom, pluss et nøkkelkort som går til alle dørene. Ascom´en; den bærbare alarmen har flere funksjoner: Overfallsalarm, brannalarm og den alarmerer ved strømbrudd.  Til enhver tid oppholder sju ansatte seg i brukeravdelingen.

- Ved alarm er det avklart hvem som løper først, sier Hilde.

De som jobber her er stort sett sammen med tjenestemottakerne når de er på jobb.

- Vi er i veldig stor grad sammen med beboerne. Det gjør at vi kan se tidlige tegn til utagering, og tilby aktivitet. Dette kan forebygge kjedsomhet og utagering, sier Trygve.

Alarmsystemer uten lyd

Ingen alarmer går av med lyd i områdene i huset der tjenestemottakerne oppholder seg.

Dette skåner beboerne for en del stress ved strømbrudd.

- Det er viktig å ha en plan for å unngå å måtte evakuere denne brukergruppen, sier Trygve.

Åslyveien har et eget dieselaggregat som sikkerhet ved strømbrudd. Strømforsyningen driftes av kommunen. Loggene til alarmene går til et responssenter hos kommunens sin driftsenhet. Responssenteret ligger i Åslyveien 1. Det er brannsikkert på grunn av Inergen; en spesiell brannslokkingsteknologi som skjer ved hjelp av luftgass og ikke involverer bruk av vann.

- Det gjør at vi kan håndtere alt internt. Vi har opplevd at det har vært nyttig, sier Trygve.

Banebrytende brannslokkingsteknologi

Dette er den første bemannede bolig i verden som har et brannslokkingsanlegg som baserer seg på luftgassen Inergen.

- Den gir ingen vannskade, 30 minutter etter slokking kan beboeren flyttes tilbake på rommet, så lenge branntilløpet er nøytralisert og røyk luftet ut. Det trengs ingen evakuering og er ikke helseskadelig, forteller brannansvarlig Thomas.

Denne brannslokkingsteknologien er utviklet for bruk offshore, og benyttes også i museer og andre steder der man bør unngå vannskade.

Frihet til å være mer sammen

Også ved rapportering kan personalet være til stede sammen med brukeren. Det er god nok nettdekning i alle rom. De trenger ikke å forlate tjenestemottaker for å rapportere.

- Det har en dempende effekt at vi er tilstede med dem hele tiden, sier Inge.

Man har overlapping mellom vaktene med mulighet for defusing; en gjennomgang av det som har skjedd, samt utveksling av informasjon.

Samtidig har beboerne god frihet til å bevege seg rundt, inne og ute. En av tjenestemottakerne kom fra svært spartanske forhold og fikk vanlig leilighet her.

- Og det har fungert fint. At miljøet rundt er tiltalende betyr noe, sier Trygve.

Innredning med vekt på estetikk

Å skape et hyggelig hjem med en god atmosfære har vært viktig. Rut Anette Gran er miljøterapeut, og har hatt innkjøps- og innredningsansvar. Vektlegging av farger og estetikk som en kontrast til det harde tekniske skaper følelsen av et hjem, stemning, god holdbarhet. Hagen en del av innredningen ved at man har utsikt ut. Levende flammer tar beboerne tilbake til naturen, og det ekte. Det har gitt god effekt, det gir hygge og ro.

- Vi sitter ofte ute med flammene. Vi planlegger en pinnekjøttmiddag der ute. Vi kler godt på oss og fyrer godt i ovnen. Helårs uteaktiviteter er prioritert. Lavvoen er også vedfyrt, kanskje det blir pinnekjøttmiddag der?

Teksten fortsetter under bildet

«Stolt av å tilby en arbeidsplass som dette»

Kommunens tjenesteleder, Annette, er full av lovord over det de får til i Åslyveien 1.

- Jeg kjenner de fleste av de ansatte, og er veldig stolt av at jeg fra kommunen sin side kan tilby en så ålreit arbeidsplass. De pårørende gir gode tilbakemeldinger til kommunen. De ansatte her er fleksible og åpne for utfordringer, og når de har sagt ja så vet jeg at de kommer til å gjennomføre det, sier hun.

«Jeg merket med én gang at det var positiv energi på denne arbeidsplassen»
_{Annette Pedersen, tjenesteleder Tønsberg kommune}

Fire personalgrupper ble til én

Åslyveien ble startet med fire personalgrupper som kom fra andre steder. Her har man lykkes godt med å få personalet til å samarbeide.

- Folk her sier ikke: «Sånn gjorde vi før». Jeg merket med én gang at det var positiv energi på denne arbeidsplassen, sier Annette.

De har prioritert å ha vaskehjelp, en ansatt som er flink med interiør. Middagslaging er felles, en har ansvar for hagen, en annen beboernes biler. De som har lyst til å jobbe med noe får lov til å ta ansvar for det. I begynnelsen ble styrkene og interessene til personalet kartlagt. De trekker veksler på hverandre. Ledergruppen får honnør for å delegere til de ansatte.

- Da vil du prestere og ville det beste for arbeidsplassen, sier Thomas.

Gir hverandre ros

Avdelingsleder Trygve har i mange år hatt et engasjement for å hjelpe de svake i samfunnet. Han får æren for mye av det de har fått til av prosjekter og tiltak. De ansatte sier at han er en leder som brenner for og tror på det de driver med. Det er en arbeidsplass der personalet trives, og får utvikle seg.

- Det gir en god følelse å jobbe i en bolig der du kan gjøre noe for noen som har det vanskelig. Her er mange kompetente medarbeidere som kan mer enn meg og som kan lære meg mye. De ansatte har ansvar. Det er en styrke i Åslyveien, sier Trygve.

- Når du jobber godt sammen i et miljø hever det kompetansen til alle yrkesgruppene blant de ansatte her, inkludert studentene, sier han.

Tverrfaglig læringsarena

Måten yrkesgruppene jobber sammen på i Åslyveien gir gode muligheter for å lære av hverandre.

- Kompetansen her er aldri langt unna. Det gjør det enklere å lære av hverandre innad i gruppa. At vi jobber så tett sammen gir også en trygghet for tjenestemottakerne, sier Inge.

Alle ansatte i Åslyveien får kurs av Verge opplæring, et firma som leverer opplæring i skånsom holding. 

De trener ofte på nye ting sammen, for eksempel for å bli bedre til å håndtere vanskelige fysiske situasjoner med brukerne.

- Vi har en egen trener som lærer oss skånsomme teknikker som vi øver på i aktivitetsrommet i gymsalen, sier Trygve.  

Teksten fortsetter under bildet

Utstillingsvindu for kommunen

- Denne boligen har blitt et utstillingsvindu for kommunen for sin type drift og velferdsteknologi. Andre kommuner kommer på besøk til Åslyveien for å lære, sier Anette.

Åslyveien 1 en suksess utfra forutsetningene. Nå er det snakk om å bygge lignende boliger i kommunen, innenfor blant annet psykiatri.

Dette mener praksisstudentene

Åslyveien vektlegger å ha studenter. I løpet av halvannet år har de allerede hatt fire kull med studenter. 

Marte Rønning, studerer vernepleie på Campus Porsgrunn, Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Dette er femte dagen hennes som praksisstudent i Åslyveien. Det er skolen som tildeler praksisplass. Flere fra Porsgrunn har vært i Åslyveien før henne. Marte tar vernepleien over to år på deltid.

- Jeg har det veldig bra her. Alt er veldig godt tilrettelagt. Jeg liker at vi har mulighet for å drive med aktiviteter med beboerne i gymsalen. Før jeg kom var jeg spent på hvordan alt kom til å fungere. Jeg var spent på velferdsteknologien her. I utgangspunktet har jeg tenkt at jeg ønsker å jobbe i psykiatrien når jeg er ferdig utdannet. Jeg trives veldig godt. Det er interessant å jobbe i bolig. Til sammen skal jeg ha åtte uker med praksis, sier Marte.

«Helt fantastisk å ha praksis her»
_{Veronica, praksisstudent fra Universitetet i Sørøst-Norge}

Veronica Grønnbekk, studerer sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Vestfold (Bakkenteigen). Hun går andre året på deltid og skal være i alt 14 dager i Åslyveien, hun vært der i en uke så langt. Veronica har valgt et emne som heter «Global Health» der de lærer om helsefremmende arbeid med fokus på innvandring og helse i verden. Studenter på helsefremmende arbeid fra USN Bakkenteigen er blant de som vanligvis er i praksis i Åslyveien.

- Helt fantastisk å ha praksis her! Kjempespennende. De har god kommunikasjon, pasientene får helhetlig omsorg, informasjon gis tidlig og på en ordentlig måte. Jeg har også vært i hjemmesykepleien og hatt praksis, sier Veronica.

- Det er vanskelig å velge hva jeg skal satse på, for jeg er veldig interessert i alt. Å bli jordmor er i tankene, men først skal jeg bli sykepleier, sier hun.