Da jobben som fagleder ved kulturskolen ble ledig, var Maria veldig i tvil om hun skulle søke. Men hun endte opp på at hun kom til å angre om hun ikke ga det et forsøk.

– Jeg synes det er godt å bidra til noe som var viktig for meg i min oppvekst. Nå kan jeg gi litt tilbake. Hele livet mitt har vært dans og kultur.

Da hun var lita var det faglederen for dans ved Harstad kulturskole sitt store ønske å danse på kulturskolen.

Som kulturskoleelev i kulturbyen Harstad fikk elevene opptre på samme scene som profesjonelle. Erfaringene fra kulturskolen la grunnlaget for veien videre. Og seksten år gammel gikk ferden til Oslo hvor hun hadde kommet gjennom nåløyet inn på bachelorutdanning i dans ved kunsthøyskolen (KHiO).

Etter mange år som profesjonell danser bestemte hun seg for å ta utdanning innen prosjektledelse, og etter hvert også master i bedriftsadministrasjon og ledelse (MBA).

Fra 2015 har hun også jobbet deltid som danseinstruktør ved Harstad kulturskole, og hatt noen år der hun har kombinert studier og deltidsjobben i som dansepedagog ved kulturskolen. Etter endt utdanning ved Universitetet i Tromsø (Campus Harstad) har hun også jobbet som produsent innenfor kulturlivet i Harstad.

I dansedronningens fotspor

Da Maria startet som fagleder for dans ved kulturskolen i Harstad tok hun over etter ingen ringere enn Marianne Nordeng, i sin tid døpt for Dansedronningen av kulturskolen i Harstad.

– Vi er veldig heldige her i Harstad. Dansen har i alle år stått sterkt her i Harstad, takket være Marianne.

Den mangeårige faglederen og dansepedagogen ved Kulturskolen i Harstad får æren for det høye nivået på danseelevene ved kulturskolen, og at dansen er svært synlig og verdsatt i Harstad. Her i Harstad har det lenge vært en stor del av kulturskolen.

• Les også Intervjuet med Marianne Nordeng : - Å gi barn og unge gleden ved å bevege seg er den beste jobben jeg kan ha

Kulturbyen Harstad

Harstad er en by med stolte kulturtradisjoner.

– Vi er heldige her i Harstad som har Hærens Musikkorps (tidligere Divisjonsmusikken), hvor flere av medlemmene er lærere ved kulturskolen. De har vært en del av kulturlivet i Harstad lenge.

I dag har korpset 27 heltidsansatte musikere samt en administrasjon på fire og holder til i Harstad kulturhus. Korpset har bidratt til opprettelsen av både kulturhuset og Festspillene i Nord-Norge. Dette er en institusjon som utgjør ryggraden i kulturlivet i Harstad, og betyr mye for kulturlivet i Nord-Norge.

Dans i kulturskolen

I hvilken grad kulturskolen tilbyr dans varierer veldig, mener Maria. Større byer har oftest dans på programmet, men det kan variere mye på de mindre stedene. Men der det er dans på kulturskolen, er det en viktig del av driften, tror hun.

Og dans er et betydningsfullt tilbud for kulturskoleelevene. 

- Dansen er et utløp fysisk, emosjonelt og mentalt som jeg tror mange unge har både nytte og glede av.

I Harstad utgjør danseelevene et flertall ved kulturskolen. Det gjenspeiles av at administrasjonen består av rektor, fagleder dans og konsulent.

- Vi har et variert tilbud innen dans, musikk, teater og visuell kunst. Dans består i større grad av gruppeundervisning og utgjør sånn sett en større del av elevmassen utgjør også en stor del av inntektsgrunnlaget på danseavdelingen.

Innenfor musikk gis det i Harstad individuell undervisning, og det er en stor bredde på stilartene det undervises i.

– Litt av grunnen av jeg er fagleder er at store grupper krever mer administrasjon. Å ha fagleder skulle vi gjerne hatt på musikken også. Rektor tar mer av administrasjonen av musikkundervisningen. Korpsene og samspillet mellom musikantene er organisert utenfor musikkskolen. Men mange av korpsmedlemmene tar timer hos oss.

Danselærerens plass

Inntrykket er kanskje at det ikke skrives og snakkes så mye om danselærere.

- Stemmer det, at dans og danselærere kommer i skyggen i kulturlivet?

Maria drar litt på det.

– Ja kanskje. Jeg har jobbet som profesjonell danser i mange år og var da medlem av Forbund for dansekunstnere og Nordnorsk forbund for dansekunstnere. Danselærerstillingen faller liksom litt utenfor. Det rettes mer oppmerksomhet mot dansens utøvere. Danselæreren blir gjerne nevnt litt i en bisetning. Så det stemmer kanskje litt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kulturforbundet naturlig valg

For danselærer/dansepedagog ønsker Kulturforbundet å være et naturlig fagforeningsvalg. Som nyansatt i kulturskolen fikk Maria tilbud om å melde seg inn i Delta av hovedtillitsvalgt Beate Monsen, som tok kontakt.

– Det virket logisk å melde seg inn i Kulturforbundet i Delta, i og med at Delta hadde et tilbud til oss på dans.

Å ha en fysisk person som er tilgjengelig, og som hun kan oppsøke er betydningsfullt.

- Vi kulturskolelærere trenger fagforeningstilbud som er spesifikt rettet mot vårt arbeid. De fleste som kommer inn som danselærer har vel vært utøvende. Man trenger støtte. Lærerstillingen skiller seg ganske mye ut fra å være utøvende. Å være danselærer er fysisk krevende og du skal drive med tilrettelegging. Det er fint å ha noen som har fastsatte regler og normer for det arbeidsstedet. Hvis ikke blir det veldig opp til hver enkelt. De ulike tilbudene bør samles under en større paraply.  Alle kulturskoler tilbyr ikke det samme.

Løft kulturskolelæreryrket

Noe som er viktig for Maria er å profesjonalisere det å være lærer ved kulturskolen. Det er viktig å kunne ha kjenne stolthet til det som yrke og levevei.

- Det er ikke en bijobb å undervise dans.

Dette er noe Kulturforbundet i Delta har kjempet for som fagforening, blant annet at lønna skal sammenlignes med lærer i grunnskolen.

- Vi er en av de største skolene i Harstad. Vi skal være like attraktive å jobbe på som en skole. Det har med lokaliteter og lønn å gjøre, som blir satt av kulturskolen.

Kulturlivet i Harstad er kjent for å være bra. Byen har tradisjon for å være en kulturby.

- Vi har en stor kulturskole og har nettopp feiret 60-års jubileum. Vi har også festspillene i Nord-Norge. Harstad kommer høyt opp på lista over midler brukt per innbygger på kultur. Vi har masse festivaler som skjer gjennom hele året.

I sin forrige jobb var dét en av disse festivalene Maria jobbet som produsent på, Bakgårdsfestivalen.

- Hva driver du med utenom jobben?

- Akkurat nå er det mest å være mamma.  Jeg kjøpte nytt hus for et år siden. Å ha en hage er en ny ting.  

Familien til Maria består av fire eller fem alt etter hvordan man regner, Maria og mannen, to barn og en hund.

- Jeg har to jenter. Men de vil ikke drive med dans.