Den prisbelønte danselæreren Marianne S. Nordeng (53) har viet et langt yrkesliv i kulturskolen i Harstad til å lære barn og unge gleden ved å bevege seg.

Marianne Nordeng er ballettpedagog av yrke og utdanning, og har blitt kalt «ballettdronning av kulturskolen».  Den mangeårige faglederen og dansepedagogen ved Kulturskolen i Harstad får æren for det høye nivået på danseelevene ved kulturskolen, og at dansen er svært synlig og verdsatt i Harstad.

Danseundervisning under og etter korona

Koronatiden har gitt kulturskolen nyttige erfaringer som tilsier at det er fullt mulig å gi gode undervisningstilbud på nett, selv om nettundervisning aldri kan erstatte verdien av å møtes sosialt.

Det er ikke lenge siden kulturskolen gjenåpnet etter korona. Da nedstengningen pågikk ga kulturskolen følgende nettbaserte undervisningstilbud:

• Filmede oppvarminger og
• danse-koreografier, som elevene kunne øve på hjemmefra.
• De tilbød en danse-bingo, der elevene kunne gjøre forskjellige øvelser.
• De strømmet liveklasser til de eldre elevene.

Den nettbaserte undervisningen var tilgjengelig via pålogging på kulturskolens nettside.

- Nå har danseundervisningen startet opp, men med et redusert tilbud for å kunne rengjøre salen mellom hver klasse. Og så må elevene holde avstand i timen.

Mens korona-nedlukkingen pågikk var det lite respons på tilbudet som ble gitt. Noen elever og foresatte ga uttrykk for at det ble for mye med nettbasert undervisning i både skole og dans.

I ettertid har det kommet mer respons, og den er overveiende positiv.

- Nylig gikk vi ut med informasjon om at deler av elevavgiften blir refundert. I den forbindelse fikk vi respons fra mange om at de var takknemlige for opplegget vi ga.

Da koronapandemien slo til var danserne ved kulturskolen i gang med å foreberede forestillingen/kunstinnstallasjonen Point of Views som skulle settes opp 11/3- 15/3- 2020.

Kulturskolen håper å kunne sette opp forestillingen igjen på et seinere tidspunkt .

Se videoklipp fra forestillingen:

(teksten fortsetter etter videoen)

De fleste elevene deltok på nett

En undersøkelse kulturskolen har foretatt viser at 70 prosent klarte å benytte seg av det nettbaserte tilbudet, 30 prosent klarte ikke å logge seg inn på de lukkede sidene. Et stort flertall benyttet seg med andre ord av nettilbudet, og de som benyttet det var godt fornøyd med tilbudet. De som ikke fikk logget seg på har mest sannsynlig ikke hatt tilgang til hjelp av voksne til å logge seg på.

- Vi konkluderer med at vi kan fortsette med å gi elever en grundig opplæring også på nett: Legge ut danser som de kan øve på hjemme i forbindelse med sykdom og ekstra innøvinger til forestillinger.

Etter oppstarten har Nordeng reflektert over hva  danseundervisningen betyr for barna.

Jeg ser så tydelig nå når vi har startet opp igjen hvor viktig det er å være sammen sosialt. _{Marianne S. Nordeng, dansepedagog}

- Jeg ser så tydelig nå når vi har startet opp igjen hvor viktig det er å være sammen sosialt, men også å få bruke kroppen sin kreativt og fysisk. At de ved å øve kan klare mye.

- Å lære at de klarer å mestre, men de sammenligner seg også – det skaper både frustrasjon og motivasjon, og mestring.

- Jeg tror også det er bra å lære at du ikke alltid kan være best. Fysisk aktivitet er i seg selv kjempeviktig.

Stort dansemiljø i Harstad

I Harstad er det et stort og godt dansemiljø. På kulturskolen er det 4 dansepedagoger i ca 2,5 årsverk. Deltid er frivillig. Nylig utlyste de en ny 85 prosent stilling som dansepedagog.

- Vi har et stort dansemiljø i forhold til befolkningen med over 400 elever fra 4 år og oppover til videregående og unge voksne. Det er et godt miljø. Vi har flinke dansere.

To år på rad ble dansere fra kulturskolen i Harstad invitert til å opptre på Festspillene i Bergen.

- Vi gjør det ikke alltid på barnas premisser, men pusher dem litt lengre enn de tror de er klare for. Jeg blir litt matt av «åh – du er så flink». Det er viktig at det stilles krav til elevene. Gi dem muligheten til å ta ut sitt potensiale. At det er mulig å strekke seg lengre. Det er viktig at det stilles krav til barna – og det tror jeg de setter pris på.

Nordeng er opptatt av å gi elevene noe som er interessant å jobbe med.

- De skal få lov til å improvisere og finne sitt eget bevegelsesmønster. Alle har sitt utgangspunkt og sitt språk innenfor dansen.

Man må få alle i gruppen til å blomstre, samtidig som man tar vare på individene. _{Marianne S. Nordeng, dansepedagog}

Det høres ut som en umulig jobb. Men det er det vi streber etter. En god trening til arbeidslivet, vil jeg tro. Vi bruker alltid å variere – alle skal fram etter tur når vi har opptreden. Hele gruppen skal fungere.

Skadet, omskolert - og hentet tilbake til danseundervisning

Marianne Nordeng kommer opprinnelig fra Oslo, men flyttet til Harstad som relativt nyutdannet dansepedagog i 1992 etter utdanning i London og København. Hun hadde også kortere jobb-oppdrag på en fritidsklubb i Oslo, og en kulturskole i Mo i Rana – før det ble 10 år i Harstad. Et sykdomsavbrudd på grunn av en hofteskade førte henne sørover til Tønsberg, og fotterapeut-utdanning.

Men da Harstad kulturskole noen få år etter ønsket henne tilbake, så ble det slik.

Dansen, det er det jeg brenner for! Jeg brenner for å gi barn og unge et grunnlag innenfor dans. Å gi dem gleden ved å bevege seg. Det er den beste jobben jeg kan ha. _{Marianne S. Nordeng, dansepedagog}

- Dansen, det er det jeg brenner for! Jeg brenner for å gi barn og unge et grunnlag innenfor dans. Å gi dem gleden ved å bevege seg. Det er den beste jobben jeg kan ha.

Pensjon viktig tema for dansere

Innimellom kan det være tunge dager, også i drømmejobben, men det overskygger ikke gleden ved å gi danseundervisning.

Å ha kroppen og føttene som arbeidsredskap gir slitasje over tid. Før hadde gymlærere i skolen rett til å gå av med pensjon det året de fylte 59 år. I Den norske opera og ballett er pensjonsalderen for dansere 42 år.

I kulturskolen er det alminnelig pensjonsalder (67-70 år), også for dansepedagoger. Etter at det ble innført ny offentlig tjenestepensjon lønner det seg å stå lengst mulig i arbeid. Tilsvarende vil du tape mer på å gå av tidlig. 

Marianne Nordeng ser et stort behov for å gi danselærere i skolen muligheten til å få gå av tidligere enn ved 67-70 år.

- Det er en stor belastning å jobbe som ballettpedagog i så mange år. Jeg har ikke lyst til å gå inn i Nav-systemet.

Jeg har ikke lyst til å gå inn i Nav-systemet. _{Marianne S. Nordeng, dansepedagog}

Selv om hun på et tidspunkt også utdannet seg til fotterapeut, ser hun ikke dét som et alternativ nå.

- Å investere i en fotterapi-klinikk koster flere hunder tusen kroner. Dessuten er det er stillesittende yrke, som ikke lar seg kombinere med utslitte hofter, sier Nordeng.

Hun spør seg selv: Hva kan jeg omskolere meg til hvis jeg ikke kan være det jeg er nå?

Å bidra til å synliggjøre viktigheten av en bedre pensjons-ordning for danselærerene, betyr mye for Nordeng.  Å få muligheten for å en verdig avslutning på arbeidslivet betyr mye for henne personlig, og at man som ansatt ikke skal føle at man er en belastning.

-  Jeg kommer ikke til å klare å jobbe i 75 prosent stilling med danseundervisning så mange flere år, jeg har allerede slitasjeskader, sier hun.

Den engasjerte kulturskolelæreren er for tiden sykmeldt på grunn av en ankelskade. Ingen god situasjon for en person som har kroppen - og i særdeleshet føttene - som sitt viktigste arbeidsredskap.

- Som danselærer må man også vise bevegelsene. Det nytter ikke bare å bruke stemmen, sier Nordeng.

I tillegg til kroppen er også gulvet viktig i danseundervisning. Det bør gi demping og ikke være for glatt – dette for å kunne utføre bevegelsene på en bra måte, men er også viktig for å unngå å skade seg.

- Vi har - etter påtrykk blant annet fra vår hovedtillitsvalgte i Delta - fått et gulv tilpasset dans. Vi er heldige, selv om vi bare har littegrann demping, så har vi ordentlig dansebelegg på gulvet, sier hun.

Å skulle utbedre gulvet de trener på fullt ut, vil gi en høy kostnad for kommunen, men dette er en viktig sak for de som jobber som dansepedagoger.

Ønsker flere danselærere til Delta

Marianne Nordeng skryter av sin hovedtillitsvalgte, Beate Ellefsrud Monsen, som er mye av grunnen til at meldte seg inn i Delta og Kulturforbundet.

Hun vil gjerne ha fram at mange flere ballettpedagoger kunne være medlem i Delta, de fleste av dansepedagogene i Harstad har meldt seg inn i Delta.

-  Hva kan Delta gjøre for dere dansepedagoger?

-  Vi opplever at vi kan spørre om noe, og så får vi raskt svar. Jeg fikk hjelp med én gang med gulvet, og da jeg mente at jeg kunne ha krav på økt lønn på grunn av videreutdanning fikk jeg hjelp til å søke om det. Vi føler oss godt ivaretatt av Delta.

Nordeng oppfordrer andre dansepedagoger i kommunene å undersøke hva Delta kan gjøre for dem.

- Jo flere vi er, dess bedre er det. Det er lettere for Delta å jobbe fram våre saker, dess flere vi er.

Jo flere vi er, dess lettere vil det være for Delta å jobbe fram våre saker. _{Marianne S. Nordeng, dansepedagog}

Å få Kulturprisen betydde mye

- Hva har det betydd for deg å få Kulturprisen fra Harstad kommune i 2012?

- Det betydde kjempemye. Det er en stor anerkjennelse som gir meg mye styrke til å stå på videre. Prisen står på kjøkkenbenken. Den minner meg hver dag på dette.

Nordeng presisrerer at Kulturprisen er en hyllest fra folk i Harstad, som stemte henne fram som vinner, de vet å sette pris på det gode dansemiljøet i byen.

- Her i Harstad er dansen veldig synlig i lokalmiljøet. Vi blir ofte spurt om å opptre ved åpninger. Da det nye Equinor-bygget ble åpnet var det vi som sto for underholdningen.

De har danset for det norske og det svenske kongeparet, da de to  kongeparene var på tur sammen.

- Det var stort!

De har også danset for Jens Stoltenberg da han var statsminister, samt en del kulturministre opp igjennom.

- Vi har vært med på mye! Det har gitt oss et positivt renommé som jeg håper vi kan ha også i framtiden, sier Nordeng.