Travle tider – hvordan finne roen

Helsesekretærer er vant til hektiske og varierte arbeidsdager. De lærer seg å håndtere uforutsette hendelser og ta ting på sparket. Nettopp det at den ene dagen ikke er lik den neste, er med på å gjøre jobben spennende og meningsfylt.

Likevel opplever mange at tiden ikke strekker til og at de ikke får gjort arbeidsoppgavene sine godt nok.

I skvis mellom leger og pasienter

For tre år siden gjennomførte Helsesekretærforbundet en spørreundersøkelse som avdekket at svært mange helsesekretærer opplever høyt stressnivå i arbeidshverdagen. Ofte er stresset knyttet til mangelfull organisering og usikkerhet om hva som er helsesekretærens ansvar og arbeidsoppgaver.

I medlemsundersøkelsen rapporterte ni av ti helsesekretærer ved fastlegekontor og nesten tre av fire som jobber i sykehus at de ukentlig opplevde at pasientene måtte vente på grunn av forsinkelser.

– Helsesekretærer har vist seg å være en ekstremt utsatt gruppe når det gjelder utbrenthet. De er mellom barken og veden, ofte i en skvis mellom leger og pasienter. Pasienten blir sint på sekretærene når legen ikke gjør det pasienten ønsker. Det er utrolig viktig å snakke om det i praksisen, sa Nicolas Øyene, spesialist i allmennmedisin og daværende leder i SKIL (Senter for kvalitet i legetjenestene), til Dagens medisin i august 2023.

Noe av det helsesekretærene selv trekker frem som kilde til negativt stress, er dårlig organisering og liten mulighet til å påvirke arbeidssituasjonen. Større grad av involvering fører til bedre trivsel, selv i en hektisk arbeidshverdag. 

Hva er stress?

Stressreaksjoner er kroppens alarmberedskap og oppstår når vi er utsatt for utfordrende eller overbelastende situasjoner. Dette kan for eksempel være når det skjer noe uventet, eller vi blir stilt overfor store krav og forventninger over lengre tid. 

Vedvarende stress kan være helseskadelig. Stress over lang tid vil tære på kroppens immunforsvar og kan øke risikoen for utvikling av sykdommer og plager, som for eksempel hodepine, nakke-, skulder- og ryggsmerter, angst, depresjoner og hjerte-/karsykdommer.

Kortvarig stress er naturlig

Samtidig er det viktig å huske på at stress er en helt naturlig reaksjon på ytre belastninger. Dersom vi løser utfordringen som stresser oss, eller dersom vi forventer å kunne løse den, går kroppens alarmberedskap raskt tilbake.

Det er nødvendig for oss å kunne reagere hurtig i enkelte pressete situasjoner, og stressreaksjonen er derfor i utgangspunktet sunn.

Det helseskadelige stresset oppstår når situasjoner som stresser oss ikke forsvinner eller blir håndtert, men vedvarer over lang tid. Hvis kroppen over lengre tid produserer store mengder adrenalin og kortisol, vil den fortsette å være i konstant beredskap. Når kroppen på denne måten ikke får lov til å slappe av, gir det fysiske og psykiske symptomer.

Hva kan du gjøre for å redusere stresset?

Vi reagerer ulikt på stress og vi har ulike forutsetninger for å håndtere egen arbeidssituasjon. Uansett er det et godt råd å ikke vente for lenge med å gjøre noe med problemene.

En oppdatert oversikt fra Cochrane, viser at stress hos helsepersonell muligens kan reduseres på kort sikt med stressmestringstiltak. Det er mer usikkert om den positive effekten varer over lengre tid. Det krever i så fall oppfølging.

Stressmestringstiltak på individuelt nivå kan grovt deles inn i to typer:

• å gå inn i stressopplevelsen ved å jobbe med følelser, tanker og atferd
• å ta oppmerksomheten vekk fra stressopplevelsen ved for eksempel å benytte avspenningsteknikker

Begge tiltak reduserer stress, men må altså følges opp for å få langvarig effekt.

Trekk pusten, finn roen

Så hva gjør du når det står en utålmodig pasient ved skranken, legen stikker hodet inn og stiller et spørsmål, samtidig som du skal svare en pårørende i telefonen på en rolig og høflig måte?

Du trekker pusten dypt ned i magen og puster ut. Tre ganger. Og tar en oppgave om gangen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ifølge lege og foredragsholder Audun Myskja handler det ofte om å stoppe opp og kjenne etter et lite øyeblikk. Og jo, du har tid til å kjenne etter.

I boka Kunsten å finne ro skriver han:

«Vi har alle kjent følelsen etter en engasjerende dag, da vi har møtt mange utfordringer og hatt fullt opp å gjøre. Oppgavene har stått i kø, men vi har mestret dem. Alt roer seg. dagen går inn for landing. Vi senker skuldrene og tar et langt utpust, et tilfreds sukk; roens vokabular i hverdagen. Og det er i hverdagen vi må bygge grunnlaget for positivt stress i stedet for det negative.»

Helsesekretærene må løftes frem

Å gjøre negativt stress om til positivt stress handler altså om mestring – og synliggjøring. For å kunne mestre en travel arbeidshverdag over tid, er nøkkelen god organisering og mulighet til å påvirke arbeidsfordeling og arbeidsoppgaver.

Helsesekretærene blir verdsatt, selv om de får høre det altfor sjelden.  

«Den helseprofesjonen fastleger forholder seg aller mest til i hverdagen er helsesekretærene – en gruppe som godt kan fremsnakkes for sin kapasitet, kompetanse, kontinuitet og koordinerende rolle.»

Det skriver Ingvild Vatten, fastlege og spesialist i allmennmedisin, fungerende fagdirektør fastlege og spesialist i allmennmedisin, fungerende og Misha Bowles Østervold daglig leder i Senter for kvalitet i legetjenester i et debattinnlegg i Dagens medisin, publisert i oktober i år.

Også i sykehus betraktes helsesekretærene en verdifull ressurs.

Klinisk støttepersonell som helsesekretærer må tilbake til sykehusene, er ett av tipsene til helsepolitikerne fra blant andre Andreas Aass-Engstrøm i Yngre Legers forening.

Og sist, men ikke minst, er det viktig å minne seg selv om at de aller fleste helsesekretærene trives på jobb. Dette kom også frem i Helsesekretærforbundets medlemsundersøkelse i 2021:

Har en veldig travel arbeidsdag, men trives veldig godt med oppgavene, ansvaret og kollegene.

Kilder

Stress (arbeidstilsynet.no)
En allmennlegetjeneste for fremtiden (dagensmedisin.no)
Kan stress reduseres hos helsepersonell? (Sylepleien.no)
Åtte tips til helsepolitikere som vil investere i fagfolkene (Yngre.Leger.no)

Du kan høre mer om boka til Audun Myskja "Kunsten å finne ro" (CappelenDamm) og tipsene for eksempel i denne episoden av podkasten Boktips: Podcast: Audun Myskja om kunsten å finne ro