Slik unngår du smittebomber på legekontoret

Denne fagartikkelen er basert på artikkelsamlingen «Dekontaminering i praksis», Seksjon for dekontaminering, Avdeling for smittevern, Oslo Universitetssykehus

I perioder med høy forekomst av luftveisinfeksjoner, er det naturlig å ha oppmerksomheten rettet mot spredning av virus i form av luftbåren smitte, dråpesmitte eller direkte kontakt med en smittet pasient. Smitte kan også spres via kroppsvæsker og urent utstyr.

På et legekontor foretas det jevnlig prosedyrer som krever kunnskap om hvordan forurenset medisinsk gjenbruksutstyr skal dekontamineres. For å unngå spredning av smitte er det viktig at helsesekretærer og andre som håndterer slikt utstyr vet hvordan prosessen skal gjennomføres. Dette innebærer kvalitetssikring og dokumentasjon av både dekontaminering og sterilisering.

Derfor er dekontaminering viktig

​​Medisinsk utstyr som er blitt forurenset – enten gjennom bruk eller ved eksponering for urenheter /mikroorganismer gjennom luft, væsker eller annet – skal dekontamineres før bruk. Dekontaminering innebærer at utstyret må rengjøres, desinfiseres og eventuelt steriliseres for å gjøre det utstyret fritt for forurensing og trygt å bruke.

Dekontamineringsprosessen skal: 

• fjerne urenheter
• drepe mikrober 

Formålet med dekontaminering er å

• hindre infeksjoner hos pasienter
• sørge for at utstyret skal være trygt å håndtere for ansatte
• bevare gjenbruksutstyr slik at levetiden økes og at det fungerer som det skal.

Korrekt utført rengjøring reduserer 80 til 90 prosent av den totale kontamineringen på utstyret. Gode prosedyrer og valg av riktige midler, metoder og fremgangsmåter er avgjørende for et godt resultat.

Manuell rengjøring er mulig, men krever tid og ekstra plass. I tillegg blir resultatet variabelt, og krever ekstra innsats fra personalet som må iføre seg verneutstyr for å unngå smitterisiko.

Hvor raskt skal gjenbruksutstyr rengjøres etter bruk?

Utstyret skal rengjøres så snart som mulig etter bruk for å unngå at organisk materiale (blodrester, rester av vev, eller lignende) tørker inn. Det beste er at instrumentene ligger i en tett beholder med lokk (metall eller plast) eller en tett pose inntil de blir vasket, helst ikke mer enn tre til fire timer.

Å bløtlegge instrumenter i vann, eventuelt tilsatt rengjøringsmiddel, er ikke anbefalt. Bløtlegging forårsaker rust på grunn av kloridioner i blod, kroppsvæske og vann. Dessuten blir den vandige løsningen en god grobunn for mikroorganismer som utgjør en smitterisiko for personalet ved håndtering. Bløtlegging øker også mengden forurensning på instrumentene.

Rengjøring i maskin

Anbefalingen, selv på små legekontor, er å bruke en maskin godkjent til bruk for medisinsk utstyr som brukes på kroppsvev og slimhinner. Maskinen må dessuten oppfylle krav om at vask, termisk desinfeksjon ved temperatur >85 °C og tørking gjøres i én prosess.

Fordi dette er et lukket system, blir også eksponering for smittestoffer redusert for de ansatte.

I tillegg til en godkjent maskin er det viktig å bruke vaskemidler som er CE-merket for rengjøring av medisinsk utstyr og som gir sikker bruk på humant vev, tilpasset både utstyret som skal vaskes og maskinen som skal brukes.

En vanlig oppvaskmaskin til husholdningsbruk kan ikke kan brukes til å rengjøre av medisinsk utstyr. Ett av problemene med vanlige oppvaskmaskiner er at de ofte vasker med en for høy temperatur, slik at proteiner fikseres på overflaten i stedet for å bli vasket bort. En vaskedekontaminator bruker også mye mer vann per sekund enn en husholdningsmaskin, noe som gir en bedre vaskeprosess.

Ultralydrengjøring

Ultralyd rengjør ved at lydbølger sendes gjennom vannet og skaper mikroskopiske bobler med vakuum. Veksling mellom høyt og lavt trykk fører til at disse boblene kollapser og får skitt og belegg til å løsne fra instrumentets overflate.

Ultralydrengjøring egner seg for avanserte kirurgiske instrumenter, men egner seg ikke for materialer som absorberer lyd, for eksempel kork, glass, plast, gummi eller tre. Kontroller alltid at instrumentene tåler ultralydbehandling.

Rengjøring med ultralyd har god mekanisk effekt og skal brukes i kombinasjon med et rengjøringsmiddel som er godkjent for medisinsk utstyr.

Etter rengjøring i ultralydbad, er det anbefalt å bruke en godkjent vaskedekontaminator for å få utstyret tilstrekkelig rent og desinfisert. Alternativt må utstyret desinfiseres for hånd etter ultralydbehandlingen og skylles godt i rent vann før sterilisering. Enkelte ultralydmaskiner har eget program for termisk desinfeksjon.

Kjemisk desinfeksjon

Desinfeksjon med kjemikalier bør kun benyttes dersom instrumentene ikke tåler termisk desinfeksjon. Mikroorganismene kan være resistente mot middelet som brukes, eller organiske materialer kan hindre middelet i å komme i kontakt med instrumentene. Andre kjemikalier kan inaktivere rengjøringsprosessen. Det er derfor svært viktig at instrumentene er helt rene og skylt i rent vann etter rengjøring. Dersom desinfeksjonsmiddelet ikke brukes med korrekt konsentrasjon, temperatur eller virketid vil ikke resultatet bli godt nok.

Desinfisering med alkohol vil for eksempel ikke ødelegge bakteriesporer eller norovirus.

Alkohol dreper ved å denaturere proteiner og vil derfor ikke trenge inn i store mengder organisk materiale. Det er derfor kun anbefalt å bruke alkohol som desinfeksjonsmiddel på synlige, rene flater, ikke på medisinsk utstyr.

Klorholdige desinfeksjonsmidler dreper bakterier ved hjelp av oksidering, men Inaktiveres lett av organiske materialer og reduserende stoffer, samt lys og varme. I likhet med alkohol kan ikke klor brukes på alle overflater.

​Sterilisering

Sterilisering innebærer inaktivering av alle former av levende mikroorganismer, inkludert bakteriesporer.

Skitne instrumenter lar seg ikke sterilisere. En vellykket steriliseringsprosess forutsetter derfor at rengjøring og desinfeksjon er tilfredsstillende utført.

Vanndampautoklav med vakuum (anbefalt) bruker vanndamp under trykk til å drepe mikroorganismene, og gir raskest og høyest dødelighet av mikroorganismer. Tørrsterilisator (tørrvarme) bruker tørr varme til å drepe mikroorganismene. Denne metoden er ikke like rask til å drepe mikroorganismer som vanndampautoklavering, men det er et akseptabelt alternativ i Norge. Tørrsterilisering egner seg godt til instrumenter og utstyr av metall eller glass, men ikke porøst materiale som for eksempel tekstiler.

Utstyr som må være sterilt ved bruk, må pakkes inn. Fordel pakkene i sterilsterilisatoren og la det være god plass mellom pakkene, ikke fyll i for mye om gangen. Pakken skal ikke berøre kammerveggene.

Stekeovner er ikke egnet til sterilisering av medisinsk utstyr – de er ikke testet for det og er ikke produsert etter gjeldende standard.

Holdbarhet etter sterilisering

Bruk egnet tusj eller merkelapper til å skrive dato for når instrumentet er sterilisert. Ikke bruk kulepenn, det kan stikke hull på pakken.

Sterile instrumenter skal oppbevares i kontrollerte omgivelser i forhold til luftfuktighet, temperatur og være beskyttet mot sollys. Papiremballasje gir kortere holdbarhet enn plast-papirpose.

Rom, skuffer, skap, traller skal være synlig rene og støvfrie. Sterilt utstyr må flyttes rundt minst mulig.

Både sterilisatorer og vaskedekontaminatorer må kontrolleres jevnlig. Noen kontroller må gjøres daglig, andre ukentlig. Kvartalsvis kontroll med biologiske indikatorer anbefales. Biologiske indikatorer bruker bakteriesporer til å kontrollere at sterilisatoren klarer å drepe/inaktivere standhaftige mikroorganismer. Positiv prøve tyder på at det er noe feil med sterilisatoren. Dette kan i noen tilfeller skyldes at sterilisatoren ikke er startet.

Rengjøring - desinfeksjon - sterilisering

Når utstyret er ferdig vasket og desinfisert i vaskedekontaminatoren, er det viktig å unngå rekontaminering av det desinfiserte utstyret før bruk/sterilisering.

Tiden mellom desinfeksjon og sterilisering bør derfor være så kort som mulig.

Utstyr som ikke er synlig rent og desinfisert før det pakkes og steriliseres, kan være en smitterisiko både for pasienter og ansatte. Rester av infeksiøse materialer fra smuss og vevsrester på instrumentet kan hindre ødeleggelse av mikrober, spesielt bakteriesporer. Det kan også være rester av prionproteiner som det ikke er mulig å inaktivere ved sterilisering.

Hvis utstyret steriliseres når det ikke er rent, kan organiske stoffer festes hardere på overflater, noe som kan forkorte levetiden til instrumentet betraktelig.

Kilder: «Dekontaminering i praksis», en kort gjennomgang av hele dekontamineringsprosessen fra utstyret er brukt på én pasient til det er klart til bruk igjen på ny pasient. Seksjon for dekontaminering, Avdeling for smittevern, Oslo Universitetssykehus

Artikkelen baserer seg på disse kapitlene: 1. Smittespredning, 6. Forutsetninger og prinsipper for dekontaminering, 7. Rengjøring maskinell og manuell, 8. Kjemisk desinfeksjon og 9. Sterilisering.

For spørsmål om dekontaminering, rutiner og utstyr: dekontaminering@ous-hf.no