Etter en kort tur innom veggen, bestemte hun seg for å prøve å gå en helt annen vei. Som ung hadde hun gått grunnkurs helse- og sosial før livet sendte henne til England og kontorjobb. For halvannet år siden fant hun tilbake til sitt opprinnelige yrkesvalg.
- Etter tre uker som sykemeldt sa jeg opp kontorstillingen og tok jobb i bolig i Gjerdrum kommune i Akershus, forteller hun.

Høgvold er fornøyd med yrkesvalget. Det er hennes arbeidsgiver også, for i fjor vinter ble hun håndplukket til å ta fagbrev som helsefagarbeider. Med fagbrev i hånden håper hun å kunne gjøre noe med den lave stillingsprosenten. Hun har bare 23 prosent fast jobb, men jobber i realiteten i minst hundre prosent.

- Det blir veldig mye ekstravakter, fordelt over fire avdelinger i kommunen. Det har fungert bra for meg, men jeg ønsker forutsigbarhet, kommenterer hun.

At utdanningen kan føre til at hun får lavere lønn, kom som en stor overraskelse på Annikken Moen Høgvold. Det var en tillitsvalgt i Delta som informerte henne om problemstillingen. Som ufaglært er hun øverst på ansiennitetsstigen, men fagbrevet gjør at hun raser ned flere hakk. På grunn av forhold i hovedtariffavtalen, kan hun ikke kompenseres innenfor tariffen.

Forskjellene mellom lønninger som ufaglært og fagarbeider er ikke større enn at fire års ansiennitet som fagarbeider gir lavere lønn enn 16 år som ufaglært. Hun tok kontakt med arbeidsgiver for å finne en løsning. De var også overrasket over at utdanningen de tilbød kunne få negative konsekvenser for lønna.

- Jeg har blitt forsikret av Gjerdrum kommune at det skal lønne seg for meg å ta utdanningen. De vil ikke redusere lønna, men hva om jeg må søke jobb i en annen kommune? Da kan jeg havne i en vanskelig posisjon.

Høgvold har lest om Britta Kattwinkel som gikk ned 40.000 i lønn etter å ha tatt fagbrev. Akkurat som Høgvold hadde hun full ansiennitetsuttelling som ufaglært. Hun tok jobb i ny kommune etter utdanningen, noe som utløste lønnsskredet. Hadde hun fortsatt i samme kommune, kunne hun ha beholdt ansienniteten.

Dersom Høgvold hadde blitt informert om ansiennitetstapet på forhånd, kan det være hun hadde latt være å utdanne seg.
- Jeg ville tenkt meg grundig om. Jeg har økonomiske forpliktelser og ville havnet i en vanskelig situasjon om jeg gikk ned i lønn. Det er snakk om relativt mye penger.

Dessuten virker ordningen fullstendig ulogisk og urimelig, synes hun.

- Det vil være demotiverende å legge mye tid og krefter for å ta en utdanning, og så risikere å gå ned i lønn.

Høgvold tenker på alle som er i samme situasjon som henne rundt om i landet.
- Vi er mange som velger å utdanne oss til helsefagarbeider etter mange år i arbeidslivet. Samfunnet trenger helsefagarbeidere. Det burde derfor være i alles interesse at utdanning lønner seg for oss, at vi får klare insentiver til å utdanne oss.

Annikken Moen Høgvold oppfordrer partene i arbeidslivet til å sørge for at fagbrev alltid fører til høyere lønn.
- Lønna som ufaglært med 16 års ansiennitet er en grei lønn, og jeg synes en faglært minst burde ha matchet den lønna som begynnerlønn. I det minste må reglene justeres, slik at ingen risikerer at fagbrev fører til lavere lønn.

Delta forklarer:
Forskjellige ansiennitetsregler i KS-sektoren

For ufaglærte gjelder at all tidligere privat og offentlig arbeidserfaring gir lønnsansiennitet, mens for faglærte gis det bare ansiennitet for erfaring fra privat arbeidsliv som er av betydning for stillingen.

En annen forskjell er at man som ufaglært kan få inntil seks års lønnsansiennitet for arbeid i hjemmet, mens man som fagarbeider bare får tre.

- Dersom du er i Annikken Moen Høgvolds situasjon, at du har lang ansiennitet i det private, begynner i en annen type stilling i det offentlige som ufaglært og deretter tar fagbrevet, så går det greit så lenge du er i det samme arbeidsforholdet, forteller Sveinung Berger som er spesialrådgiver i Deltas arbeidslivsavdeling.

Selv om man ikke har krav på å beholde ansienniteten, så erfarer Berger at det er praksis ikke å beregne ansiennitet på nytt i de aller fleste kommuner. Det samme gjelder om du skifter arbeidsforhold hos den samme arbeidsgiveren. Problemet oppstår om du finner deg en jobb hos en annen arbeidsgiver. Da får du beregnet ansiennitet på nytt, og man vil ta i bruk reglene som gjelder for fagarbeider.

Ved utdanning i voksen alder er det viktig å være klar over at ansiennitetsreglene er forskjellige før man skifter jobb. Da kan man ta problemstillingen opp under ansettelse.

- En ansettelsessituasjon gjør det mulig å forhandle. Ta det opp med arbeidsgiver ved å forklare at du har en stilling og tjener så mye, og at du må passe på at du i alle fall ikke går ned i lønn, råder Berger.

Garantilønn

Imidlertid er det ikke lenger så enkelt å kompensere for forskjeller i ansiennitetsberegning. 1. mai 2015 ble minstelønnsystemet erstattet av et garantilønnssystem.

Det nye systemet skal sikre at lokale lønnstillegg ikke senere blir «spist opp» av ansiennitetsopprykk, slik at man ender opp på minstelønna igjen. Har du fått et lokalt lønnstillegg på 5 000 kr, så skal du alltid få det i tillegg til andre forhøyelser.

Det nye systemet fører til at lokale tillegg ikke lenger kan benyttes til å kompensere for ulikheter i ansiennitetsberegninger mellom ufaglært og fagarbeider, slik det gjorde tidligere.

For nå vil tillegget for alltid komme i tillegg, selv etter at man har nådd full ansiennitet. Dersom man for eksempel kompenseres for et lønnsgap på 40.000 kr som følge av sprik i ansiennitetsreglene, så vil det virke rimelig, helt til man får ansiennitetsopprykk. Da vil man i stedet få en urimelig fordel. For selv om det opprinnelige lønnstaket er redusert, vil man fremdeles få beholde 40.000 i tillegg.  Det ville gi personen urimelig høy lønn, sammenlignet med kollegene.

- Dette må vi forsøke å finne en løsning på, sier Sveinung Berger. For det er ikke intensjonen at noen skal gå ned i lønn som følge av at man tar fagbrev.

KS:
Godskrivingsreglene er skjønnsmessige

Et dilemma kan oppstå hos arbeidsgiver i de tilfellene der en arbeidstaker med lang ansiennitet som ufaglært tar fagbrev, og deretter søker seg over i ny stilling hos ny arbeidsgiver.

For å unngå senere utilsiktet lønnsskjevhet som følge av ansiennitetsopprykk, vil nok mange arbeidsgivere velge å innplassere arbeidstakeren på minstelønn som fagarbeider.

- Vi understreker imidlertid at reglene for godskriving av tidligere privat tjeneste er skjønnsmessige, og at arbeidsgiver kan vurdere at også tidligere privat tjeneste anses som relevant for stillingen, og dermed godskrive all eller deler av tidligere privat tjeneste, slik at ansienniteten vil bli den samme som tidligere, sier forhandlingsdirektør i KS Hege Mygland.

KS mener dette er en av flere grunner til at partene bør se på ansiennitetsbestemmelsene når hovedtariffavtalen skal revideres på nytt.
- Vi foreslo faktisk å endre dette i 2014, uten å finne en løsning med våre motparter, hevder Mygland.

Delta bekrefter at ansiennitetsbestemmelsene var oppe til forhandling i 2014, men at de ikke kunne akseptere forslaget fra KS, fordi det innebar endringer i ansiennitetsbestemmelsene som ville ha rammet de deltidsansatte. Torhild S. Johannessen i Deltas forhandlingsseksjon deltok i forhandlingene den gang.
- Årsaken til at Delta ikke kunne akseptere forslaget fra KS i tariffoppgjøret i 2014, var at dette ville ha svekket deltidsansattes rettigheter for ansiennitetsopptjening, sier Johannessen.

I 2016 ble saken løftet på nytt, i følge Delta, med bakgrunn i problemene med ansiennitet som historien til Annikken Moen Høgvold beskriver.
- KS ville ikke imøtekomme dette kravet og gav utrykk for at slike utfordringer måtte kunne løses lokalt. Der står saken i dag, avslutter Delta.