Tok utdanning – gikk ned 40.000 i lønn

For ett år siden var Britta Kattwinkel (50) ferdig utdannet helsefagarbeider. Da hadde hun i flere år jobbet som ufaglært assistent på en bolig i Audnedal kommune og hadde en årslønn på 368.000 kroner. Med et fersk fagbrev i hånden flyttet hun til Ringsaker kommune og fikk jobb der.

40.000 mindre i lønn

Også i denne kommunen får hun tilbud om jobb på bolig, men til sine store overraskelse går hun som faglært ned i lønn og får 328.000 kroner i årslønn. «Dette må være en feil», tenker Kattwinkel og sier fra til den nye arbeidsgiveren. Men nei, kommunen svarer at de lønner i forhold til hovedtariffavtalen. Ifølge hovedtariffavtalen for kommunene får ufaglærte godskrevet ansiennitet for all yrkeserfaring, men som helsefagarbeider får hun bare ansiennitet fra da hun begynte i offentlig tjeneste.

- Jeg forstår ikke hvordan man kan gå ned i lønn når man har tatt utdanning. Hvorfor skal jeg som utdannet, autorisert helsefagarbeider få mindre betalt enn en ufaglært? Jeg har kolleger på samme alder som aldri har jobbet innen helse før, men som ufaglærte får de 25 kroner mer i timen enn meg. Som faglært har jeg større ansvar på jobb, spør Kattwinkel.

Følger hovedtariffavtalen

Deltas hovedtillitsvalgt i Ringsaker kommune, Roger Bekkevold, har tatt opp saken flere ganger med kommunen, men kommer ingen vei. Kommunen viser til at de følger hovedtariffavtalen.

- Dette er urettferdig. Her er det et hull i avtaleverket. Når det får slike utslag, blir det ikke verdt å ta utdanning. Det er uheldig. Vi trenger flere helsefagarbeidere, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Jette Dyrnes leder yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta.

- Arbeidsgiver må bruke hodet. De må se hvor urimelig og urettferdig dette er.

_{Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeidere}

Hun mener at avtaleverket må endres når det får slike utslag.

-Hullet i avtalen må tettes

Delta mener at dette bør endres, og vurderer å kreve ansiennitetsreglene endret i årets lønnsoppgjør.

- Godskrivningsregler for ansiennitet bør være den samme for alle ansatte i kommunene, uavhengig av om de er faglærte eller ikke, sier spesialrådgiver Sveinung Berger i Delta. Denne saken viser hvor urimelig dagens regler slår ut.

Han mener at Kattwinkels lønn viser at det er et hull i tariffavtalen og at dette hullet må tettes.

- Det er uheldig å oppmuntre folk til å ta utdanning når de risikerer å gå ned i lønn etterpå, sier han.

Har betydning for pensjonen

For Kattwinkel handler ikke dette bare om kroner.

- Jeg føler meg ikke verdsatt og opplever at jeg blir straffet for å ta utdanning. Jeg brenner for yrket mitt, elsker jobben min og er en stolt yrkesutøver, men må jobbe mye mer nå for tjene like mye som før. Lønnen har jo også betydning for hva slags pensjon jeg vil få.

- Jeg føler meg ikke verdsatt og opplever at jeg blir straffet for å ta utdanning.

_{Britta Kattwinkel}

Kattwinkel var helt uforberedt på at hun ville gå ned i lønn. Hadde hun fortsatt i Audnedal kommune, ville hun beholdt ansienniteten hun hadde som ufaglært. Slik er reglene i hovedtariffavtalen. Siden hun begynte å jobbe i en annen kommune, mistet hun ansienniteten hun hadde som ufaglært.

Ringsaker kommune viser til at Kattwinkels tidligere arbeidserfaring ikke er relevant for stillingen og derfor ikke regnes med når ansienniteten bestemmes. Hun har tidligere drevet pub, jobbet med servering, renhold og på kontor.

Lærerik utdanning

Kattwinkel er opprinnelig tysk og flyttet til Norge i 2008. Hun snakker flytende norsk, men måtte legge ned mange krefter i å ta utdanningen på et fremmed språk.

- Angrer du på at du tok utdanning?

- Jeg er skuffet og lei meg, men jeg angrer ikke. Utdanningen var veldig lærerikt. Men hvis jeg visste det jeg vet nå, hadde det ikke vært så viktig for meg å ta fagprøven.

Ringsaker jevnet tidligere ut skjevheter

Personalsjef Harald Berg i Ringsaker kommune forklarer at kommunen tidligere hadde en praksis som utlignet skjevheten i tilfeller som Kattwinkel.

Tidligere ville kommunen gitt den ansatte like høy lønn som en ufaglært med full ansiennitet som en personlig ordning inntil lønn for fagarbeider kom opp på dette nivået. Det nye sentrale garantilønnsystemet skaper utfordringer med denne praksisen, opplyser Berg.

- Dersom vi i dag med garantilønnsystemet gir kr. 340.000,- i lønn for fagarbeider med fire-fem års ansiennitet, vil arbeidstakeren ligge langt over andre fagarbeidere når 10 års ansiennitet nås som fagarbeider. Med gjeldende tabell ville årslønn ved 10 års ansiennitet bli kr. 393.300,-. Da får arbeidstakeren 53.300 kroner mer enn kolleger med tilsvarende kompetanse og ansiennitet. Kommunen har derfor fraveket ordningen med personlige avlønninger av denne typen, sier personalsjefen i Ringsaker kommune.

Se også

• Garantilønnssatser fra 1. mai 2015 (PDF)