Utdanning til aktivitør

Aktivitørenes utdanning er et yrkesfag på videregående nivå. Den består av to års skole etterfulgt av to års læretid i bedrift som avsluttes med fagprøve. Utdanningen fører fram til et fagbrev som gir yrkesbetegnelsen aktivitør.

Aktivitørfaget ligger under utdanningsprogrammet design og håndverk på videregående skole. Også elever som har tatt videregående trinn 1 (Vg1) på utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag, begynne på Vg2 aktivitør. Dette «kryssløpet» er vedtatt etter initiativ fra Delta og Aktivitørforbundet for å styrke rekrutteringen til aktivitørutdanningen.

Utdanningsløp

Aktivitør er en av flere fagutdanninger man kan velge etter Vg1 design og håndverk eller Vg1 helse- og oppvekstfag.

Før man kan gå opp til fagprøve for å få fagbrev må man gjennom følgende utdanningsløp:

  • Vg1 design og håndverk eller Vg1 helse- og oppvekstfag – 1 år
  • Vg2 aktivitør – 1 år
  • Vg3/opplæring i bedrift – jobbe som lærling i 2 år

I den toårige læretiden mottar man lønn.

Skoler

Fire skoler i landet har tilbud om Vg2 Aktivitør:

  • Kalnes videregående skole i Østfold
  • Lista videregående skole i Vest-Agder
  • Thora Storm videregående skole i Sør-Trøndelag
  • Aglo videregående skole i Nord-Trøndelag

Praksiskandidat

De som har jobbet aktivitørfaglig lenge, men som ikke har den formelle kompetansen som kreves for å ta fagbrev som aktivitør, kan bli praksiskandidater. Disse får vurdert realkompetansen sin opp mot den kompetansen de må ha for å kunne gå opp til fag­prøve i aktivitørfaget. Før de kan gå opp til fagprøven, må de ta de programfagene/fagteorien som tilhører det faget de skal ta. Dette kan gjøres enten på en videregående skole som har Vg2 aktivitør, eller på en privat brevskole med blant annet samlinger og innsending av oppgaver. Noen må også ha mer praksis. Det avhenger av hvor lenge de har jobbet innenfor fagområdet.

Les mer