12 spørsmål og svar om ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Hvem gjelder den nye tjenestepensjonsordningen for?

Den gjelder for alle som er født i 1963 eller senere, og som jobber i offentlig sektor eller har offentlig tjenestepensjonsordning i KLP, Statens pensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring, Pensjonskassen for hovedstadsområdet (PKH) eller de ulike fylkeskommunale pensjonskassene.

Du som er født i 1962 eller tidligere, fortsetter å tjene opp pensjon i gammel ordning, og du beholder gammel AFP-ordning.

Er du født i 1958 eller tidligere, er du delvis skjermet for levealdersjusteringen gjennom en individuell garanti. Dette betyr at du er garantert 66 prosent av sluttlønnen din i pensjon dersom du har jobbet 30 år i 100 prosent stilling når du går av med pensjon.
 
Er du født i årene 1959 til og med 1962, får du en forholdsmessig andel av den garantien som er gitt til 1958-kullet og tidligere kull.

Hvor mye får jeg i pensjon med den nye ordningen?

Ny alderspensjon tjener du opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 0 og 12 G. Folketrygdens grunnbeløp, 1 G er for tiden 93.634 kroner. Pensjonsgrunnlaget er årslønnen din og pensjonsgivende tillegg. Det er ulike regler for hvilke tillegg som er pensjonsgivende i stat, kommune og i helseforetakene. Reglene som gjelder i dag, videreføres. I Staten er det et «tak» på 56.000 kroner. Tillegg utover dette beløpet er ikke pensjonsgivende i staten.

I tillegg tjener du opp ny alderspensjon med en tilleggsats på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 og 12 G. I dag tilsvarer det en årsinntekt mellom 664.801 og 1.123.608 kroner. Tilleggssatsen er det behov for fordi du ikke tjener opp pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden.

Pensjon fra ny tjenestepensjonsordning kommer i tillegg til tjenestepensjonen du har tjent opp i den gamle ordningen, og i tillegg til folketrygden.

Når du går av med pensjon, vil pensjonsbeholdningen du har tjent opp bli levealdersjustert. Forenklet sagt betyr dette at du får en forholdsmessig, årlig andel i pensjon ut fra hvor lenge årskullet ditt er beregnet å leve. Tjenestepensjonen utbetales livsvarig.

Får jeg ikke 66 prosent av lønnen i pensjon?

De som er født til og med 1958, får 66 prosent av lønnen i pensjon hvis de har full opptjening på 30 år i 100 prosent stilling når de går av ved fylte 67 år.

Årskullene 1959 til og med 1962 får en forholdsmessig andel av garantien på 66 prosent. Det betyr at tjenestepensjonen deres til en viss grad blir redusert ved at den blir levealdersjustert (redusert for å vare lenger). For å oppnå 66 prosent i samlet pensjon, må de da jobbe litt lenger enn til 67 år.

Årskullene fra 1963 og senere får en oppsatt pensjonsrett på pensjon opptjent i gammel ordning. Fra 1. januar 2020 begynner de opptjening i ny påslagsordning. Disse har ingen ordning som garanterer 66 prosent i pensjon. Hva de får i samlet pensjon, avhenger av hvor mange år de er i jobb. Jobber de til de blir 70+, kan de nå få 75–80 prosent av sluttlønn i pensjon.

Et problem med den gamle ordningen var at de yngste kunne komme helt ned i 50 prosent og lavere av lønnen, i samlet pensjon. Dette er en vesentlig grunn til at partene nå har forhandlet om ny tjenestepensjon. Den gamle ordningen var for dårlig for de unge.

Hvor lenge må jeg jobbe for å få 66 prosent?

Det er avhengig av når du er født. Jo yngre du er, desto lenger må du beregne å jobbe for å få pensjon opp mot 66 prosent av lønnen din. Det skyldes at det er innført levealdersjustering i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Folk lever stadig lenger, og dermed skal pensjonen fordeles på flere år enn tidligere. Dette er dyrt. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder.

Hva er en påslagsmodell?

Den nye tjenestepensjonen er en påslagsmodell. Den kommer på toppen av pensjon fra folketrygden, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon slik det var tidligere.

Du får den nye tjenestepensjonen beregnet ut fra hva du har tjent gjennom hele arbeidslivet. Du får opptjening enten du har jobbet i tre år eller 45 år. I den gamle ordningen måtte du jobbe minimum 30 år i ordningen for å få full pensjon når du gikk av ved 65 år (AFP) eller 67 år. I tillegg var det mange som ikke fikk pensjon fra tjenestepensjonsordningen i det hele tatt fordi folketrygden dekket opp hele eller det meste av den samlede pensjonen på 66 prosent. Dermed var det ikke «behov» for å fylle på med tjenestepensjon. Slik er ikke den nye ordningen.

Er det maks- og minimumsgrense i den nye ordningen?

All inntekt i KS-området gir deg tjenestepensjon oppå folketrygden. I statlig område må du ha minst 20 prosent stillingsstørrelse. I tillegg må du ha hatt en samlet medlemstid i en eller flere offentlige tjenestepensjonsordninger på minimum ett år når du tar ut pensjon. Øvre grense for opptjening av pensjon er på 12 G.

Jeg har jobbet deltid. Hva betyr det for pensjonen?

I den nye tjenestepensjonsordningen beregnes pensjonen ut fra lønnen du har hatt gjennom hele livet. Har du i perioder jobbet deltid er det deltidslønnen som er grunnlag for pensjonssparingen. På den annen side vil du som deltidsansatt være garantert å få noe fra tjenestepensjonsordningen. Det var det mange deltidsansatte som ikke fikk i den gamle ordningen.

Kan jeg fortsatt gå av med AFP?

Er du født i 1962 eller tidligere, beholder du gammel AFP som er en førtidspensjonsordning for aldersgruppene 62–67 år. De som går av ved 67 år eller senere, får ingen verdi av gammel AFP.

Er du født i 1963 eller senere, får du ny AFP som gir et livsvarig tillegg til tjenestepensjonen. Disse årskullene kan ikke gå av med gammel AFP, men får til gjengjeld AFP som gir verdi også etter 67 år.

Hva hvis jeg ikke når kravene for ny AFP?

Det er opprettet en egen ordning for å gi et tilskudd til dem som ikke når kravene for ny AFP.

Hvorfor må jeg jobbe mye lenger enn før?

Slik er det for årskull etter 1958 både i den gamle og den nye ordningen. Det skyldes at det er innført levealdersjustering i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Folk lever stadig lenger og dermed skal pensjonen fordeles på flere år enn tidligere. Dette er dyrt. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme pensjonsalder.

Mister jeg særaldersgrensen?

Pensjonsavtalen regulerer ikke hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Dette blir avklart senere.

Arbeidstakere som er født før 1963 og har stillinger med særaldersgrense, beholder dagens regler. Regelverket for personer som er født i 1963 eller senere og har særaldersgrense, må tilpasses påslagsmodellen.

Personer som 1. januar 2020 har 10 eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.

Personer som har mer enn 10 år til særaldersgrensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler. Mulige tilpasninger kan for eksempel være en forhøyet opptjeningssats, videreføring i bruttoordningen og annet. Ulike årskull og ulike aldersgrenser kan ha ulike regler.

Partene skal avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og som har opptjening i ny ordning. Det skal oppnås enighet før regjeringen fremmer lovforslag om endringer.

Hva med meg som er ufør?

Uføre skal sikres en god alderspensjon som skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Uføre kan ikke kompensere for virkningen av levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb, slik arbeidsføre kan.

Uføre født til og med 1962 fortsetter å tjene opp alderspensjon i gammel bruttoordning. De får pensjonen beregnet etter gamle regler.

Uføre født i 1963 eller senere skal tjene opp rett til alderspensjon i påslagsordningen fra 01.01.2020. Grunnlaget for opptjeningen som ufør i påslagsmodellen, skal være den inntekten de hadde da de ble uføre. Uføre skal gå over på alderspensjon ved samme alder som andre i folketrygden, det vil si 67 år.

Endelig utforming av uføres alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses folketrygden på en slik måte at det oppnås et godt, samlet pensjonsnivå ved 67 år i forhold til arbeidsføres alderspensjon.