Hvorfor forhandler vi pensjonen din?

Folk flest er kanskje ikke klar over at dagens tjenestepensjon i offentlig sektor vil bli for dårlig for mange. Garantien på 66 prosent av sluttlønnen i samlet årlig pensjon ved 67 år gjelder bare til og med de som er født i 1958. Yngre årskull får full effekt av levealdersjusteringen og må enten jobbe mye lengre eller akseptere et varig lavere nivå om de slutter å jobbe ved 67. Det er derfor det nå forhandles om ny pensjonsordning.

Hvorfor forhandler vi pensjon nå?

Før jul i fjor inngikk YS en avtale med de øvrige partene i arbeidslivet og regjeringen om å jobbe videre med offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Forhandlingene om pensjon er nå i gang, og målet er at de skal sluttføres før lønnsoppgjøret til våren. Alle ønsker å få til en ny avtale. Fristen er 2. mars.

LES MER Klart for forhandlinger om offentlig tjenestepensjon

Hvem forhandler?

Avtaleforhandlingene ledes av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. De fire hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, KS og Spekter er også parter i forhandlingene.

Hva forhandles det om?

Oppgaven er først og fremst å bli enige om ny alderspensjon og AFP-ordning for offentlig sektor.

Det må avtales framtidsrettede vilkår for de årskullene som kommer inn på den nye ordningen. For de som ikke har så lenge igjen til pensjonsalder, må det lages gode overgangsordninger.

Hvorfor forhandles det?

Pensjonsordningene i offentlig sektor har gitt offentlig ansatte en brutto  alderspensjon fra 67 år med en garanti om 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon før levealdersjustering. Dagens AFP i offentlig sektor gir mulighet til å gå av allerede fra 62 år. Fra 65-67 år går de ned på en garanti på 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon før levealdersjustering.

Ikke sikret 66 prosent av sluttlønna

Før var du som hadde en offentlig tjenestepensjonsordning, garantert 66 prosent av sluttlønnen i årlig pensjon dersom du hadde 30 år i ordningen i full stilling. Flere runder med innstramminger, blant annet innføring av levealdersjustering, svakere regulering av pensjonen etter at man blir pensjonist og lovendringer, har forandret på dette. Slik pensjonsgaranti har ikke generasjonene født fra slutten av 50-tallet og senere. 

Uten ny avtale vil det bli langt mindre utbetalt i pensjon fra 67 år for hvert årskull framover.

Eneste mulighet til å børe på dette er å jobbe etter 67 år opp til en oppfyller 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon i sum av folketrygd og tjenestepensjon. Derfor forhandler Delta, sammen med YS, for deg nå.

Teksten fortsetter under bildet

Hvorfor noe må gjøres med offentlig tjenestepensjon

Det er flere grunner til at offentlig tjenestepensjon må endres for årskullene som er født fra slutten av femtitallet og senere. I tillegg til at Stortinget etter 2009 har strammet inn ytterligere i regelverket for offentlig tjenestepensjon, kan du lese videre her om hva som er de viktigste grunnene til dette. 

Innføring av levealdersjustering

Offentlige tjenestepensjoner skal fra 2011 levealdersjusteres på samme måte som folketrygden. Det betyr at den samlede opptjente pensjonsbeholdningen skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve fra den alderen pensjonen tas ut. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder. Dette gjør at alle årskull får samme forventede samlet pensjon gjennom livet.

Konsekvenser av levealdersjustering

Alle som er født til og med 1958, har fått en individuell garanti som betyr at de er sikret en samlet årlig pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønnen.For disse årskullene motvirker denne garantien levealdersjusteringen ut over å trekke ned til 66 prosent av sluttlønn ved 67 år.

For yngre årskull er det slik at ettersom levealderen for de ulike årskullene øker, blir den årlige pensjonen lavere for samme alder. En som er født i 1988, må jobbe til hun er 72 år og tre måneder for å oppnå garantien på 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon. Går hun av når hun er 67 år er hun garantert 66 prosent av sluttlønnen i årlig pensjon før levbealdersjustering. Dette utgjør 52 prosent av sluttlønnen årlig etter levealdersjusteringen.

Å få drøyt halve lønnen i årlig pensjon er en av de dramatiske konsekvensene av levealdersjusteringen om hun altså velger å slutte i arbeid ved samme alder som sin bestemor født i 1943.

For å kompensere for levealdersjusteringen må du da jobbe lenger. For å sikre seg 66 prosent i årlig pensjon kan de som er født senere, jobbe etter fylte 67 år.

Uheldig effekt av dagens samordningsregler

Dagens offentlige tjenestepensjon er en brutto sluttlønnsordning. Den samordnes med folketrygden. Den som får mer fra folketrygden, vil få mindre utbetalt fra tjenestepensjonen. Dette kan gjøre at de som jobber lenge, til slutt ikke har rett på noe fra tjenestepensjonsordningen. Det gjelder selv om de har betalt inn egenandel hele arbeidslivet, noe som kan oppleves svært urettferdig.

Ordne opp i problemet med nullpensjonister

Mange arbeidstakere som har betalt inn to prosent av lønnen sin i innskudd til tjenestepensjonsordningen, risikerer, med dagens ordning, å ikke få en krone tilbake i tjenestepensjon. Det er fordi pensjonen de får fra folketrygden, allerede sikrer dem et nivå på 66 prosent i årlig pensjon som er taket for hva man kan få i pensjon med en bruttoordning. Har du lav inntekt eller jobber deltid, er det stor sjanse for at du er blant dem som får hele pensjonen fra folketrygden, og kan ende opp som såkalt nullpensjonist fra tjenestepensjonsordningen.

Å jobbe videre etter 67 år gir risiko for nullpensjon

Også de som står i arbeid etter at de har fylt 67 år, kan ende opp som nullpensjonister i tjenestepensjonsordningen. De risikerer å få all pensjon fra folketrygden og ingen pensjon fra tjenestepensjonsordningen, om de fortsetter å jobbe etter at de har oppnådd 66 prosent i årlig pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden samlet. I verste fall kan de også risikere å ende opp med lavere samlet pensjon jo lenger de fortsetter i jobb. Årsaken ligger i samordningsreglene som er bestemt av Stortinget.

Enda flere problemer med dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon har en rekke andre utfordringer.

Fra 2011 ble det bestemt at pensjonen til pensjonister i offentlig tjenestepensjon ikke lenger skulle reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet, men med lønnsvekst minus 0,75 prosent som i folketrygden. Dette betyr at den årlige pensjonen stiger saktere enn den gjorde da du var yrkesaktiv. Så lenge du er i arbeid, reguleres den oppsatte pensjonen din med lønnsveksten.

Særaldersgrenser

Levealdersjusteringen slår også negativt ut for grupper med særaldersgrense. Dette gjelder både grupper med særaldersgrense på 60 år og på 65 år som kan gå av tre år før særaldersgrensen dersom vilkårene etter den såkalte 85-årsregelen er oppfylt.

Etter dagens tjenestepensjonsordning vil alle med særaldersgrense være sikret 66 prosent av sluttlønnen i årlig særalderspensjon fra de går av med særaldersgrense og frem til 67 år. På grunn av levealdersjusteringen vil kullene som er født fra slutten av 50-tallet og senere, falle ned på et lavere nivå enn 66 prosent i samlet årlig pensjon fra 67 år. Jo senere årskull, desto lavere nivå. For ansatte med særaldersgrense er degt lite sannsynlig å skulle være tilbake i arbeid igjen fra 67 år for så å kunne opparbeide seg pensjonsrettigheter opp til 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon. 

Levealdersjusteringen slår også negativt ut for grupper med særaldersgrense.

Dagens særaldersgrenser innebærer en rett og plikt til å fratre ved aldersgrensen for stillingen gitt at man har full opptjening. Det sier seg selv at det ikke bare vil være vanskelig for en med særaldersgrense å gå tilbake til stilling etter fylte 67 år, men også umulig. Personer som ikke har en individuell garanti, og er i stillinger med særaldersgrense, vil dermed ikke ha mulighet til å komme opp på et nivå på 66 prosent i livsvarig årlig pensjon fra fylte 67 år.

AFP i offentlig sektor blir mindre verdt

AFP-ordningene i offentlig og privat sektor er svært forskjellige. I privat sektor er AFP et livsvarig tillegg til folketrygden. AFP i offentlig sektor er en reell førtidspensjoneringsordning for personer som går av tidlig. Den offentlige AFP-ordningen ble i sin tid innført for å sikre dem som ikke orket å jobbe lenger en pensjon å leve av.

AFP fra 62-65 år gir pensjon tilsvarende det du har rett til fra folketrygden fra 67 år, pluss et AFP-tillegg på 1.700 kroner i måneden. Det er ikke alle som har mulighet til å gå av med AFP fra 62 år, fordi de har hatt lav inntekt og/eller har jobbet mye deltid. De må i så fall jobbe lenger.

Færre og færre vil dermed ha råd til å ta ut dagens AFP.

For aldersgruppa 65-67 år er AFP en del av tjenestepensjonsordningen. I dag er AFP i årene 65-67 år på 66 prosent av sluttlønnen i årlig pensjon dersom du har full opptjening på 30 år og har hatt heltidsstilling alle årene.

AFP-pensjonen blir ikke levealdersjustert, og du «spiser» ikke av pensjonsformuen ved å benytte deg av AFP. . Du får heller ikke verdien av AFP tillagt din årlige pensjon senere, om du ikke har benyttet retten til AFP mellom 62 og 67 år. De som har benyttet AFP vil fra 67 år gå over på ordinær alderspensjon. Da vil pensjonsnivået for de som er født fra og med 1959 gå ned som følge av levealdersjusteringen. Færre og færre vil dermed ha råd til å ta ut dagens AFP. På sikt risikerer vi at ordningen ikke blir brukt, og pengene vil bli «borte».

LES MER Klare med rapport om offentlig sektor

Hva kan vi vente oss av en ny ordning?

I rapporten «Ny tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor» er hovedelementene i en mulig fremtidig pensjonsløsning beskrevet. Dette er ikke en avtale, men en rapport der partene beskriver mulige hovedelementer i en framtidig pensjonsløsning. Der heter det at arbeidsgruppen legger til grunn at det skal innføres en påslagsmodell for alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Påslagsordningen skal utformes med følgende utgangs­punkt:

• Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening
• Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
• Pensjonsopptjeningen skal være kjønns- og aldersnøytral
• Det skal være en «grunnsats» for opp­tjening av alderspensjon i intervallet 0–12 G og en «tilleggssats» for opptjening i intervallet 7,1–12 G
• Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening samles i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet
• Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet
• Ved uttak av alderspensjon beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall
• Utbetalingen skal vare livet ut

Alle år i jobb

Etter dagens ordning gir 30 års opptjening i full stilling rett til 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon fra 67 år. Jobber du i mer enn 30 år i full stilling, gir det ikke noe mer i pensjon. I ny, offentlig tjenestepensjon kan det bli innført en alleårsregel der alle år teller likt. Med et slikt system vil det ikke lenger være sluttlønnen som angir pensjonsnivået. Da vil det være samlet lønn gjennom hele yrkesløpet som bestemmer din samlede pensjonsbeholdning. Det vil ikke lenger være noe som heter «full opptjening». Alle årene du jobber, vil telle med. Dette er for å støtte opp om arbeidslinja, virkemidler som skal stimulere til at folk skal ha flere år i arbeidslivet for fortsette i arbeid lenger. 

Tillegg til folketrygden

I rapporten beskrives tjenestepensjonen i ny modell som et påslag, eller tillegg, til det du får fra folketrygden. Det er tenkt at det skal være to ulike opptjeningssatser for inntekt over og under 7,1 G (kr 664.801 per 01.05.2017). Dette fordi folketrygden ikke gir opptjening lenger enn til 7,1 G mens all opptjening opp til 12 G gir opptjening i dagens tjenestepensjonsordning. Størrelsen på satsene er noe det skal forhandles om.I tllegg til dette skal det også være opptjening av rettigheter til en AFP-ordning etter mønster fra AFP i privat sektor. Både tjenestepensjon og AFP er da tenkt å komme i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.

Likt for kvinner og menn

Ny pensjonsmodell skal være alders- og kjønnsnøytral. Det vil si at arbeidsgiver skal betale inn den samme andelen av lønnen uansett alder og kjønn. Kvinner er dermed sikret samme livsvarige pensjon som menn til tross for at kvinner statistisk sett lever lenger enn menn. I den gamle tjenestepensjonsordningen er det også lik årlig pensjon for kvinner og menn dersom de har lik opptjening og lønn, og utbetaling hele livet.

Fleksibelt uttak av alderspensjon – arbeidsinntekt

Med en slik modell som er beskrevet i rapporten, skal du også i offentlig sektor kunne ta ut alderspensjonen fleksibelt fra du er 62 år. Samtidig skal du kunne jobbe uten at du får avkorting i pensjonen. Dette er ikke mulig med dagens ordning.