Kunstig intelligens - teknostress eller et bedre arbeidsliv?

I forbindelse med Deltas representantskapsmøte 22.-23. november gikk også Deltas årlige fagkonferanse av stabelen.  Årets tema var "Kunstig intelligens - umenneskelig arbeidsliv?"

En aldrende befolkning, økonomisk usikkerhet og klimakrise: Vi trenger modernisering av offentlig sektor, tilgang til nok og riktig arbeidskraft med riktig kompetanse og digitalisering og teknologiutvikling med utgangspunkt i grunnleggende menneskelige behov.

Trond Ellefsen: Krev opplæring

Deltas forbundsleder Trond Ellefsen åpnet konferansen med et historisk tilbakeblikk og en klar oppfordring om å lære. 

– Vi har et helt annet arbeidsliv i dag enn for 100 år siden. Velstandsøkningen sammen med den teknologiske utviklingen har gitt oss et bedre arbeidsliv og mer fritid.  Ny teknologi fører til at jobber forsvinner, og har negative sider. Men den teknologiske utviklingen vil også hjelpe oss til å gjøre jobben på en bedre måte, til det beste for innbyggerne og på en måte som gjør oss mindre slitne. 

– Dere må kreve å få den opplæringen dere trenger for å kunne ta i bruk ny teknologi og nye systemer. Det er dere som ekspertene, og kan gjøre jobben bedre. Lær å bruke teknologien selv, og lær hva den kan brukes til, oppfordret Ellefsen. 

• LES OGSÅ: Satsing på kompetanseutvikling må gjelde alle - resolusjon vedtatt av Deltas representantskapsmøte 2023

Kommunal- og distriktsdepartementet: - Vi trenger fagfolk

Statsekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Nancy Porsanger Anti poengerte i sitt innlegg kommune-Norges store utfordring med å skaffe riktig arbeidskraft.

– Både Generalistkommuneutvalgets rapport og Helsepersonellkommisjonens rapport viser at mange kommuner står i eller foran en bemanningskrise. Mangelen på arbeidskraft påvirker våre muligheter for å tilby et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det er også en utfordring at de tjenesten vi skal lever på på blir stadig mer komplisert og spesialisert. Dette stiller også økte krav til kommunene, sa Porsanger Anti videre. 

– Vi står foran samfunnsutfordringer som krever nytenkning, utvikling og omstilling, hvis vi skal klare å sikre langsiktige bærekraft i de velferdstjenestene som vi skal levere til innbyggere i hele landet. 

Se intervju med statssekretær Nancy Porsanger Anti:

Saken fortsetter under videoen

– Den digitale utviklingen åpner for mye måter å løse oppgaver på.  Men vi må høre på både ansatte og innbyggere, fordi det er førstelinjen som vet hvor skoen trykker. Generelt har vi en befolkning med høy digital kompetanse, vi er et av verdens mest digitaliserte samfunn og vi har godt utbygd bredbånd, så det ligger got til rette for at vi skal kunne utnytte digitaliseringen på gode måter. 

Porsanger Anti kom også innom regjeringens tillitsreform: 

– Målet for tillitsrefomen er omstilling og bedre tjenester i hele landet. Vi skal styrke partssamarbeidet, og gi mer frihet til ansatte i offentlig sektor. Oppsummert skal vi gjennomføre tillitsreformen, få fart på nytenkning og innovasjon, fortsette digitaliseringen og  modernisere  offentlig sektor. Og ikke minst skal vi sikre det lokale folkestyret, avsluttet Porsanger Anti. 

Arbeidslivsbaromteret: Interessen for kompetanseutvikling er ulikt fordelt

Anders Underthun, forsker I i AFI,  presenterte aktuelle funn fra YS Arbeidslivsbarometer.

• Les hele rapporten fra YS Arbeidslivsbarometer 2023 (pdf)

Arbeidslivsbarometeret har helt siden målingen starter vist en nedgang i interessen for etter- og videreutdanning. I 2009 var det 64% som ga uttrykk for at de var interessert i etter- og videreutdanning,  men også at en interessen er forskjellig fordelt blant arbeidstakerne. 

– I 2022 lå andelen på 44 prosent, som er det laveste i barometerets historie. I 2023 har økt til 48 prosent. Interessen for etter- og videreutdanning ligger nå på omtrent samme nivå som i 2021.

Men interessen for etter- og videreutdanning er altså svært ulikt fordelt:

– De som er interessert, og deltar, har lang utdanning, høy inntekt, jobber i offentlig sektor og er i full, fast stilling. De som verken er interesserte eller deltar har kort utdanning, lav inntekt, jobber i privat sektor, er oftere menn og oftere over 45 år, sa Underthun.

– De som er interessert og deltar  oppgir at den viktigste motivasjonen er at de synes det er spennende og interessant. De som verken  er interessert eller deltar synes ikke at de trenger det og/eller har ikke lyst. Blant de som er interessert, men ikke deltar er det en kombinasjon av at de ikke trenger EVU nå, og at de ikke har tid. Andelen som deltar, selv om de ikke er interessert er pålagt å delta.

– Livslang læring har vært en tverrpolitisk målsetning i flere tiår både i Norge og internasjonalt. Det er viktig for både den enkeltes mulighet til å stå lenge i jobb, for å møte arbeidslivets behov for arbeidskraft og for velferdsstaten og det grønne skiftet. Samtidig er det åpenbart mange som opplever at de ikke trenger økt kompetanse for å gjøre jobben sin. Men kanskje vi burde kjenne på at vi bør utvikle oss? sa Underthun. 

• Se Anders Underthuns presentasjon "Kompetanse for framtida - funn fra YS Arbeidslivsbarometer 2023" (pdf)

Fagskolerektoren: Utdanningen man trenger, der man trenger den

Rektor ved Fagskolen i Viken, Eirik Hågensen, var i sitt innlegg opptatt av oppdraget til fagskolen om å være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft
i samfunnet.

– Det betyr også at man må få tilgang til den utdanningen man trenger, i det tempo som passer den enkelte, og der man bor. 

Hågensen pekte på at oppgavene innenfor etter- og videreutdanning er enorme:|

– Vi skal løse utfordringene med arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren, og samtidig få til det grønne skiftet.  Det betyr at vi skal gi helse- og omsorgstjenester til flere, men med færre hender, at det skal opprettes 100.000 klimajobber og 40.000 IKT-jobber.

– Motivasjon er helt vesentlig. Arbeidsgiver må legge til rette for etter- og videreutdanning,  fagforeningene må bidra til etterspørsel, og den enkelte må oppleve at at den nye kompetanse blir tatt i bruk av arbeidsgiver og sett på arbeidsplassen. 

STAMI: Fleksibilitet og frihet eller usikkerhet og teknostress?

Jan Olav Christensen, seniorforsker i Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, presenterte perspektiver på hvordan digitalisering og ny teknologi påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet og ansattes helse. Men selv om digitalisering og ny teknologi kan ha negative konsekvenser og raske endringer og manglende opplæring kan føre til "teknostress", er det flere grep som kan tas. 

– Først og fremst må man erkjenne at teknostress ikke er et individuelt problem, men en følge av nye måter å jobbe på. Tilrettelagt opplæring og støtte kan motvirke negative helsekonsekvenser, og nye teknologier kan styrke velvære og engasjement dersom de fremmer fleksibilitet, jobb-berikelse og autonomi for de ansatte, understreket Christensen. 

Høyre-nestlederen: Utnytt det norske

Høyres nestleder Henrik Asheim understreket i sin innledningen også mangelen på fagfolk.

– Vi må tenke på hvordan vi skaffer nok arbeidskraft, med riktig kompetanse. Vi vet også at vi har for mange mennesker som står utenfor arbeidslivet. Så hvilke grep er det vi må ta? spurte Asheim og pekte på 

• tidlig innsats i barneskolen
• en mer praktisk rettet ungdomsskole
• innsats for at flere fullfører videregående skole
• en ny, modulbasert og tilgjengelig videregående skole for voksne som ikke har fullført skolegang og savner vitnemål. 

– Kunstig intelligens gir oss både muligheter og utfordringer.  Det blir viktige å utnytte alt det fantastiske, som er det norske; tilliten, det at vi har god råd og ikke minst trepartssamarbeidet, sa Asheim. 

Se intervju med Henrik Asheim om KI og kompetanseheving: 

Saken fortsetter under videon.

Teknologirådet: "Alle vil bruke KI i år"

Joakim Valevatn, prosjektledere i Teknologirådet bidro i sitt innlegg med perspektiver på KI-bølgen og sårbarhet på jobb. 

– Vi står mitt i en revolusjon for kunnskapsarbeid. Alle som jobber på kontor vil ta i bruk kunstig intelligens, KI, i år. KI er en reell utfordrer når det gjelder å samle og gjøre tilgjengelig kunnskap og erfaring. Så er spørsmålet om menneskelig arbeidsinnsats vil bli erstattet eller forsterket.  Noen mener at at så mange som 7 av 10 vil kunne redusere arbeidstiden sin med 10 prosent takket være KI. Samtidig spår ILO at en av 20 arbeidstakere kan erstattes av KI. 

Både digitale verktøy generelt og generativ KI bidrar til sårbarhet og byr på sikkerhetsutfordringer av ulike slag: 

– Vi ser at cyberangrep fremstår stadig mer profesjonelle, omfattende og sofistikerte. I følge Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har det vært en seksdobling i tjenestenekt-angrep siden 2022, og offentlig myndigheter rammes hardt, sa Valevatn. 

Digital Norway: Generativ AI -  definisjon og enkle kjøreregler

Hva er egentlig  generativ AI, innledet Dragana Trifunovic, leder for  strategi og organisasjonsutvikling i Digital Norway.

Jo, kunstig intelligente systemer som kan generere informasjon i form av bilder, lyd/musikk, video, tekst, kode, design, med mer. 

– Verdiskapingspotensialet til generativ AI er stort. Det gir oss superkrefter for å forbedre, det frigjør oss fra ensformige og arbeidskrevende oppgaver gjennom automatisering, og det gir en voldsom akselerasjon fordi det gjør oss i stand til å trekke ut, analysere, og presentere kunnskap raskere.

Dragana Trifunovic var som resten av dagens innledere svært opptatt av hvordan vi sørger for et kompetanseløft  når det gjelder digitalisering og kunstig intelligens.

– Vi trenger både kunnskap og ferdigheter. Vi må forstå mulighetsrommet, vi må forstå muligheter og risiko og vi må lære ferdigheter, sa Trifunovic.

Teknologiadvokaten: 70-80 % store digitaliseringsprosjekter går feil

Hvorfor går det så ofte feil i digitaliseringsprosjekter, spurte Ove Vanebo, assosiert partner i CMS Kluge Advokatfirma.

– 70-80 prosent av store digitaliseringsprosjekter går feil. Fem prosent lykkes. En årsak kan være at kompetansen i bunn mangler, dvs at de ansatte ikke kan bruke løsningene. Man må også spørre seg om man egentlig løser problemer, eller om man bare har digitaliserer dem. Er digitalisering målet eller et virkemiddel? 

Vanebo pekte på noen fallgruber ved digitalisering, som f eks at man overdriver effektiviseringsgevinstene.

Hvordan skal man lykkes? Dette er Ove Vanebos suksesskriterier:

• Definer målet med prosessen!
• Fokuser på nytten av funksjonaliteten, ikke bare kontrollkriterier
• Sørg for å ha et tverrfaglig team som ser sammenhenger
• Sats på gode interne ressurser (i tillegg til eksterne)
• Digitalisering fortløpende fremfor alt i et jafs
• Reduksjon i størrelse på prosjekter
• Må være realistiske risikobetraktninger

Hvor går vi nå?

Dagen ble avsluttet med noen betraktninger ved og en samtale ledet av Thomas Seltzer. 

– Frykten for digitalisering og kunstig intelligens følger fire akser. Den første er frykten for at maskinene overtar styringen. Den andre er massearbeidsløshet. Kampen i det 20. århundret sto om ikke å bli utnyttet. Nå står kampen om ikke å bli overflødiggjort. Den tredje er kunstig intelligens som trussel mot demokratiet med kunstig intelligens sitt potensiale til spredning av fake news og propaganda. Den fjerde er frykten for at makten over kunstig intelligens havner på feil hender. 

I den avsluttende samtalen mellom Vanebo, Trifunovic og Seltzer ble det lagt vekt på behovet for reguleringer og retningslinjer.

– Utviklingen har gått veldig fort, og ved siden av behovet for kontrollmekanismer må vi være oppmerksomme for hva teknologien gjør med oss som mennesker, ble det sagt. 

–  Jeg har en frykt for at vi blir latere, og dermed blir passive mottakere  av det algoritmene gir oss. Jeg er redd for at vi rett og slett lener oss så mye på teknologien at vi til slutt ikke klarer å lese et kart eller sende en e-post, sa Trifunovic.

Konferansier og samtaleleder for fagkonferansen var spesialrådgiver i Deltas arbeidslivsavdeling, Øystein Holm-Haagensen.