Arbeidstid gjennom historien

Artikkelen er publisert i Ta del 4/2017 med tema "Arbeidstid"

1880-årene: Arbeidet med å redusere arbeidstida starter i Norge. Fagbevegelsen vokser fram og har dette som kampsak.

1887: Regjeringen hadde satt ned en kommisjon som skulle se på arbeidervern. Den foreslo 10- timersdag og 60 timers uke. Forslaget var omstridt og ble ikke vedtatt. Arbeiderpartiet var for kortere arbeidstid, Høyre var imot. Fagbevegelsen fortsatte kampen.

1890: 1. mai har vært arbeidernes internasjonale kampdag siden 1890. 8-timersdagen var det den viktigste kampsaken.

1892: Kvinner fikk rett til seks uker barselpause etter fødselen. Fabrikktilsynsloven fra 1892 var den første som begrenset barnearbeid og gjaldt kun for arbeid i industrien. Barn måtte være 12 år for å jobbe i industrien. Barn mellom 12 og 14 år fikk lov til å arbeide inntil 6 timer per dag.

1907: Fagforbundet Jern og Metall fikk avgrenset arbeidsuka til 57 timer.

1915: 10-timersdag og 54 timers uke innføres. Dette er den første lovreguleringen av normalarbeidstid for voksne arbeidere.

1915: Rett til ferie ble første gang avtalt i en tariffavtale i industrien: Fire dagers sommerferie med full lønn.

1919: 8 timer om dagen og 48 timer i uka blir lovfestet. Arbeid på lørdager er fortsatt normen. I 1919 hadde 8-timersdag vært en internasjonal kampsak i 30 år. I Norge gjaldt 8-timersdagen først bare industrien, men etter hvert er de fleste andre grupper trukket med.

1936: Arbeidstidsreguleringer blir utvidet til å gjelde de fleste lønnsmottakere. 9 dagers ferie. Dette kom i revisjonen av arbeidervernlov.

1947: 3 ukers ferie (ferieloven)

(Teksten fortsetter under bildet)

1949: 42,5 timers uke for skiftarbeidere (lovendring)

1958: 45 timers uke (lovendring)

1966: 4. ferieuke innføres (lovendring)

1960-tallet: Arbeidsfri på lørdager ble vanlig.

1969: 42,5 timers uke (lovendring)

1976: 40 timers uke lovfestes. 40-timersuka var allerede på plass i mange tariffavtaler. 40 timer i uka gjelder den dag i dag, men mange tariffavtaler opererer imidlertid med 37,5 timer.

1981: 1 ekstra feriedag innført («Grodagen»). Prinsipp om 5. ferieuke lovfestet.

1986:  På arbeidsplasser med  tariffavtaler blir det 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke. Arbeidstida for skiftarbeid reduseres til 33,6 timer for helkontinuerlig skift. Dette ble forhandlet fram i tariffoppgjøret.

2000: Etter streik kom 5. ferieuke inn i tariffavtalene

2003: Endringer i overtidsregler

2004-2005: Forslag til oppmyking av arbeidstidsreguleringer. Endringer i arbeidsmiljøloven.

2015: Arbeidsmiljøloven endres slik at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale lengre vakter og flere søndager på rad. Tillitsvalgte og fagforeninger får mindre innflytelse over arbeidstida.

Kilder:

Dag Olberg: Arbeidstidsdilemmaer. Drivkrefter, interesser og konfliktlinjer på arbeidstidsområdet. Fafo-notat 2011:16. (Figur 2.1, s. 16-17 Endringer i arbeidstidsregulering, oversikt 1887-2004)

Den problematiske arbeidstida, arbeidslivet.no

"Arbeidstid" i Store norske leksikon

Vil du se mer fra Ta del 4/2017?