Streiken i Akasia-selskapene: Spørsmål og svar

Hvorfor er det streik?

Vi streiker for forutsigbar og livsvarig pensjon som er lik for kvinner og menn. Vi godtar ikke at arbeidsgiver på egen hånd endrer vår trygge ytelsespensjon til en uforutsigbar og tidsavgrenset innskuddspensjon. Pensjonsordningen skal være en del av tariffavtalen.

Hvem er det som streiker?

Det er medlemmer i Delta, Fagforbundet, Lederne og Utdanningsforbundet som er ansatt i selskapene Akasia Barnehager AS, Akasia Kirke og Gravplass AS og Akasia Regnskap AS som er i streik. Fra onsdag 10. mai vil også Akasia Eiendomsforvaltning AS rammes av streiken.

Hva er Akasia?

Bergen kirkelige fellesråd skilte i [årstall, etablert i 2013] ut deler av virksomheten i aksjeselskaper. Akasia AS er eierselskapet for Akasia Barnehager AS, Akasia Kirke og Gravplass AS, Akasia Regnskap AS og Akasia Eiendomsforvaltning AS. Det er Bergens 25 sokn som eier Akasia AS med én aksje fordelt på hvert sokn. 

De som var ansatt i virksomheten som ble skilt ut fikk et av Akasia-selskapene som ny arbeidsgiver.

Akasia Barnehager har overtatt og kjøpt opp barnehager som tidligere var eid av Bergens kirkelige fellesråd, og flere andre private barnehager. Akasia Kirke og Gravplass AS, Akasia Regnskap AS og Akasia Eiendomsforvaltning AS utfører tjenester for Bergens Kirkelige fellesråd, men selger også tjenester til andre aktører.

Akasia har vært medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter siden januar 2016.

Hvorfor er det streik? Mer om bakgrunnen

De ansatte i Akasia-selskapene var frem til 2016 omfattet av tariffavtaler som sikret dem pensjon i tråd med ytelsespensjonene i det offentlige. Omtrent samtidig med at Akasia-selskapene meldte seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, endret de pensjonsordningen til en innskuddsordning, helt uten forhandlinger eller drøfting med organisasjonene de var bundet av tariffavtale med. Det godtar ikke arbeidstakerorganisasjonene.

Delta og de andre arbeidstakerorganisasjonen har i utgangspunktet krevd at ansatte beholder pensjonsordningene de hadde da de var ansatte i Bergens Kirkelige Fellesråd, eller i private barnehager tilsluttet Private Barnehagers Landsforbund.

Da det ble avvist av arbeidsgiver, foreslo vi en såkalt hybridordning. En slik ordning sikrer våre medlemmer en forutsigbar og livsvarig pensjon som er lik for kvinner og menn. For arbeidsgiver er en hybridpensjon rimeligere enn ytelsesordning, og kostnadene mer forutsigbare.

Akasia ønsker bevisst å kvitte seg med livsvarige pensjoner til de ansatte. Det er ikke bare i strid med organisasjonenes ønsker, det er i strid med Akasias eget verdigrunnlag om ansvar for generasjonene.

Hvorfor er det bedre med hybridpensjon?

Hybridpensjon sikrer både kvinner og menn en forutsigbar og livsvarig pensjon. Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, og vil derfor tape på en ordning som ikke er livsvarig.

Hva er forskjellen på ulike pensjonsordninger?

Det norske pensjonssystemet består av tre deler: Alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgiver og egen pensjonssparing.

Arbeidsgivere har plikt til å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Det er denne pensjonen fra arbeidsgiver det handler om i denne konflikten.

Det finnes tre typer av tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Hvilken ordning man er omfattet av har stor betydning for hva man får i pensjon:

Ytelsespensjon:
I denne ordningen er størrelsen på pensjonen avklart på forhånd og utbetales i hele levetiden. Arbeidsgiver og livselskapet er i fellesskap ansvarlig for å skaffe til veie midlene som skal til for å få pensjonsytelser på et avtalt nivå. I noen tilfeller betaler ansatt en egenandel inn til ordningen.

Ytelsesbaserte ordninger er vanlig i det offentlige, og er ikke så utbredt i privat sektor. Uføre- og etterlattepensjon inngår alltid i en ytelsesordning.

Innskuddspensjon:
Denne ordningen fungerer på nesten samme måte som å sette penger i banken.  Arbeidsgiver betaler inn et årlig innskudd som settes inn i fond. Du bestemmer selv om du vil at innskuddet plasseres i et lavrisiko- eller høyrisikofond, men har selv risikoen dersom pengene går tapt. Pensjonen utbetales i en avtalt tidsperiode, vanligvis 10 år. Ofte legger ordningen opp til at den enkelte som ønsker det kan velge å betale inn et ekstra beløp for å forlenge utbetalingsperioden.

Ved dødsfall før utbetalingstidens utløp utbetales den gjenværende pensjonsbeholdningen til de etterlatte. Ekstra uføre- og etterlattepensjon kan avtales som tillegg til ordningen.

Hybridpensjon:
En hybridordning kan utformes på ulike måter, og kan ligne på både ytelses- og innskuddsordningene. Reglene for hybridpensjonsordningen skal sikre en forutsigbar og livsvarig pensjon som er lik for kvinner og menn.  

Ved dødsfall tilfaller den gjenværende pensjonsbeholdningen de andre medlemmene i ordningen. Det betyr at de gjenlevende medlemmene i ordningen får en høyere pensjon. Ekstra uføre- og etterlattepensjon kan avtales som tillegg til ordningen.