Slik er reglene for ny særalderspensjon

Pensjonen vil bestå av tjenestepensjon og særalderspåslag på 5.8%. Unntak fra dette er personer født i 1963 og 1964, se nærmere forklaring lenger ned.

For å ha rett til særalderspåslaget (se ordforklaring nederst) må man ha stått i stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene i minimum 20 prosent stilling.

Dagens ordning med tidligpensjon (se ordforklaring nederst) fra du går av fram til du fyller 67 år, videreføres. Pensjonen tilsvarer 66 % av sluttlønnen.

Hvis du går fra en stilling med alminnelig aldersgrense, får du rett til tidligpensjon etter tre års tjeneste i den nye stillingen i staten og ett års tjeneste i KS-området /helseforetakene /sykepleierordningen. Det samme gjelder hvis du de siste 10 årene har gått over fra en stilling med lavere aldersgrense til en stilling med høyere aldersgrense når du har hatt lavere aldersgrense i minst 15 år.

Fra fylte 67 år bortfaller tidligpensjonen og du går over på tjenestepensjon med særalderspåslag på 5,8 % (se ordforklaring nederst).

Ved full opptjening får du et særalderspåslag (se ordforklaring nederst). Det vil si et livsvarig tillegg i pensjonen, på 5,8 % av sluttlønnen. Full opptjening betyr 30 år i stilling med særaldersgrense. Ved kortere opptjening blir tillegget tilsvarende mindre. Da vil for eksempel femten år i særaldersyrke gi halvparten av 5,8% påslag, altså 2,9% påslag.

Særalderspåslaget blir utbetal tidligst fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden.

Særalderspåslaget reduseres dersom du har tatt ut pensjon, har passert særaldersgrensen og har arbeidsinntekt som er høyere enn 1 G. (G er folketrygdens grunnbeløp, fra 1. mai 2023 118 620 kr.) Reduksjonen er likevel innrettet slik at samlet livsvarig pensjon øker hvis du velger å jobbe lenger.

Velger du å fortsette å jobbe uten å ta ut pensjon, reduseres påslaget gradvis slik at det bortfaller fullstendig hvis du står i jobb til du passerer 68 år. Du får likevel høyere samlet livsvarig pensjon hvis du velger å jobbe lenger.

Pensjonen består av tidligpensjon og særalderspåslag (se ordforklaringer nederst).

Tidligpensjon utgjør 66 % av sluttlønnen og du får det fram til 67 år. Deretter går du over på tjenestepensjon og et særalderspåslag på 6,5 %.

Dagens ordning med en tidligpensjon (se ordforklaring nederst) fra du går av fram til du fyller 67 år, videreføres.

Tidligpensjonen gis til de som har rett til tidligpensjon etter gjeldende regler. Ved overgang fra stilling med høyere aldersgrense, får du rett til tidligpensjon etter tre års tjeneste i den nye stillingen i staten.

85-årsregelen (se ordforklaring lenger ned) gjelder.

Fra fylte 67 år bortfaller tidligpensjonen, og du går over på tjenestepensjon med særalderspåslag på 6,5 % (se ordforklaring nederst).

Hvis du er født etter 1966 og har stått i stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene i minimum 20 prosent stilling, kan du få særalderspensjon etter hovedregelen (se over).

Hvis du er født før 1970, gjelder 85-årsregelen (se under) helt eller delvis.

Tidligpensjonen avkortes med 66 prosent av pensjons­givende inntekt over 1 G. (G er folketrygdens grunnbeløp, fra 1. mai 2023 118 620 kr.)

For årskullene 1967–1969 kan du få tidligpensjon (se ordforklaring nederst) før aldersgrensen dersom summen av alderen din og opptjeningen er minst 85 år.

For de som er født i januar i 1967, gis tidligpensjonen inntil 3 år før aldersgrensen, for de som er født i februar 1967 gis tidligpensjonen inntil 2 år og 11 måneder før aldersgrensen, osv., slik at de som er født i desember 1969 kan gå av 1 måned før aldersgrensen.

Ved full opptjening gis et særalderspåslag (se ordforklaring nederst). Det vil si et livsvarig tillegg i pensjonen, på 6,5 prosent av sluttlønnen. Full opptjening betyr 30 år i stilling med særaldersgrense. Ved kortere opptjening blir tillegget tilsvarende mindre. Da vil for eksempel femten år i særaldersyrke gi halvparten av 6,5% påslag, altså 3,25% påslag.

Særalderspåslaget utbetales tidligst fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden.

Særalderspåslaget reduseres dersom du har tatt ut pensjon, har passert særaldersgrensen og har arbeidsinntekt som er høyere enn 1 G etter at du har passert 65 år. (G er folketrygdens grunnbeløp, fra 1. mai 2023 118 620 kr.) Reduksjonen er likevel innrettet slik at samlet livsvarig pensjon øker hvis du velger å jobbe lenger.

Velger du å fortsette å jobbe uten å ta ut pensjon, reduseres påslaget gradvis fra du har passert 65 år, slik at det bortfaller fullstendig hvis du står i jobb til du passerer 68 år. Du får likevel høyere samlet livsvarig pensjon hvis du velger å jobbe lenger.

Pensjonen består av tidligpensjon og særalderspåslag (se ordforklaringer nederst). 

Tidligpensjon utgjør 66 % av sluttlønnen og du får det fram til 67 år. Deretter går du over på tjenestepensjon og et særalderspåslag på 7,7 %.

Dagens ordning med en tidligpensjon (se ordforklaring nederst) fra du går av fram til du fyller 67 år, videreføres.

Hvis du kommer fra en stilling med høyere aldersgrense, får du rett til tidligpensjon etter tre år i den nye stillingen i staten og ett år i KS-området/helseforetakene.

85-årsregelen (se ordforklaring nedenfor) gjelder.

Fra fylte 67 år bortfaller tidligpensjonen, og du går over på tjenestepensjon med særalderspåslag (se ordforklaring nederst).

Hvis du er født etter 1969 og har stått i stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene i minimum 20 prosent stilling, kan du få særalderspensjon etter hovedregelen (se over).

Hvis du er født før 1973, gjelder 85-årsregelen (se under) helt eller delvis.

Tidligpensjonen avkortes med 66 prosent av pensjons­givende inntekt over 1 G. (G er folketrygdens grunnbeløp, fra 1. mai 2023 118 620 kr.)

Hvis du er født i 1970–1972, kan du få tidligpensjon (se ordforklaring nederst) før aldersgrensen dersom summen av alderen din og opptjeningen er minst 85 år.

For de som er født i januar i 1970 gis tidligpensjonen inntil 3 år før aldersgrensen, for de som er født i februar 1970 gis tidligpensjonen inntil 2 år og 11 måneder før aldersgrensen, osv., slik at de som er født i desember 1972 kan gå av 1 måned før aldersgrensen.

Hvis du har full opptjening, får du et særalderspåslag (se ordforklaring nederst). Det vil si et livsvarig tillegg i pensjonen, på 7,7 prosent av sluttlønnen.

Du har full opptjening hvis du har stått 30 år i stilling med særaldersgrense. Ved kortere opptjening blir tillegget tilsvarende mindre. Da vil for eksempel femten år i særaldersyrke gi halvparten av 7,7% påslag, altså 3,85% påslag.

Særalderspåslaget utbetales tidligst fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden.

Særalderspåslaget reduseres dersom du har tatt ut pensjon, har passert særaldersgrensen og har arbeidsinntekt som er høyere enn 1 G etter at du har passert 65 år. (G er folketrygdens grunnbeløp, fra 1. mai 2023 118 620 kr.) Reduksjonen er likevel innrettet slik at samlet livsvarig pensjon øker hvis du velger å jobbe lenger.

Velger du å fortsette å jobbe uten å ta ut pensjon, reduseres påslaget gradvis fra du har passert 65 år, slik at det bortfaller fullstendig hvis du står i jobb til du passerer 68 år. Du får likevel høyere samlet livsvarig pensjon hvis du velger å jobbe lenger.

Den alminnelige aldersgrensen for offentlige stillinger er 70 år. Særaldersgrenser er for ansatte i stillinger der tjenesten stiller spesielle krav til psykiske eller fysiske egenskaper som svekkes ved alder, og for stillinger som medfører stor belastning.

Ansatte med særaldersgrense kan ha rett til å gå av med særalderspensjon. Dette er en egen pensjon som utbetales frem til de fyller 67 år og går over til vanlig alderspensjon.

I dag har følgende yrkesgrupper særaldersgrense: politi, brannfolk, ambulanseansatte og forsvarsansatte (60 år), kriminalomsorgen, statsansatte sjøfolk (63 år), sjåfører, renholdere og helsepersonell (65 år). Listen er ikke uttømmende.

Tidligpensjon er en alderspensjon som skal virke fra særaldersgrensen i stillingen og fram til det tidspunktet de ville få pensjon om de ikke var omfattet av særaldergrense. Da erstattes den av alderspensjon med særalderspåslag.

For å få full tidligpensjon må du ha 30 års medlemsskap i ordningen i 100% stilling. Har du det vil  pensjonen utgjøre 66% av sluttlønnen. Hvis gjennomsnittlig stillingsbrøk i medlemsperioden er mindre enn 100, eller hvis du har mindre enn 30 års medlemsskap reduseres pensjonen. 

Siden ansatte med særaldergrense har kortere tid til å tjene opp pensjon i tjenestepensjonsordningen, får de et tillegg til den vanlige pensjonsopptjeningen når den livsvarige pensjonen beregnes. Dette særalderspåslaget skal sikre særalderspensjonistene en pensjon som er på om lag samme nivå med pensjonister uten særaldersgrense.

85-årsregelen gir ansatte med særaldersgrense mulighet til å ta ut alderspensjon inntil tre år før særaldersgrensen, dersom summen av medlemstid i pensjonsordningen og alder blir 85. Denne muligheten til å gå av før særaldersgrensen vil gradvis utfases.

Eksempel: En brannkonstabel har 60 års aldergrense, og vil kunne gå av med pensjon ved 57 år dersom hun har 30 års medlemstid i pensjonsordningen (ble ansatt da hun var 27 år eller tidligere).

Levealdersjustering betyr at alderspensjonen blir tilpasset forventet levealder for hvert årskull. Jo lenger forventet levealder, jo lenger må du arbeide for å oppnå et visst pensjonsnivå.

Når levealderen i et årskull øker, vil også selve særaldergrensen for årskullet bli levealdersjustert. Det betyr at framtidens særaldersgrenser vil øke fra dagens 60, 63 og 65 år. Hvor mye de øker, vil avhenge av hvor mye levealderen øker.