Privat tjenestepensjon

I privat sektor er det en rekke ulike ordninger, og disse er dels lovfestet, dels tariffestet, avtalt eller ensidig bestemt av arbeidsgiver:

Ytelsesbaserte ordninger

Ytelsesbaserte ordninger, opprettet med hjemmel i foretakspensjonsloven, har tidligere hatt stor utbredelse i privat sektor. I slike ordninger beregnes tjenestepensjonen normalt som en viss andel av sluttlønn, for eksempel 66 prosent, fratrukket en beregnet folketrygd. Normalt er det krav om 30 års opptjening for full pensjon.

De aller fleste ytelsesbaserte ordninger i privat sektor har også en uførepensjonsdekning. Mange har også tilknyttet ektefelle- og barnepensjonsdekninger.

Innskuddsordninger

Innskuddspensjonsloven trådte i kraft i 2001 Lenke. I etterkant av dette var det mange mindre og mellomstore foretak som ikke tidligere hadde hatt pensjonsordning som opprettet dette for sine ansatte.

En innskuddsordning kjennetegnes ved at arbeidsgiver betaler inn et årlig innskudd som bygger seg opp til en pensjonsbeholdning, som øker med avkastningen. Maksimale innskudd etter loven er 7 prosent av lønn inntil 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Vanlig utbetalingstid er 10 år, men innskuddspensjon kan også utbetales livsvarig.

Obligatorisk tjenestepensjon OTP

Med lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som trådte i kraft i 2006, kom kravet om at alle arbeidsgivere i privat sektor skulle ha en tjenestepensjonsordning. Loven åpnet for at ordningen kunne etableres etter lov om innskuddspensjon Lenke eller lov om foretakspensjon (ytelsespensjon) Lenke. OTP-lovens minimumsordning er en 2 prosent innskuddsordning, og prosenten regnes av lønn mellom 1 og 12 G. Det er arbeidsgiver som skal betale innskuddet på 2%.

Svært mange arbeidstakere i privat sektor er ikke omfattet av uføre- og etterlattepensjon i sin tjenestepensjonsordning.

Hybrid

Fra 1.1.2014 ble det åpnet for en ny skattebegunstiget tjenestepensjonsordning som et supplement til de allerede eksisterende ytelsesordningene og innskuddsordningene. Den nye pensjonsordningen har hentet egenskaper fra begge disse ordningene, og den omtales derfor ofte som en «hybridpensjonsordning». Regelverket for den nye pensjonsordningen er gitt i lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Lenke.

En hybridordning kan utformes på ulike måter. Den kan utformes som en innskuddspensjonsordning med unntak av at den har dødelighetsarv (dvs. at pensjonskapitalen til medlemmer som dør fordeles på de andre medlemmene) og at minste utbetalingstid må settes til 80 år og ikke 77 år, som i en innskuddspensjonsordning.

Den kan også fastsettes mer lik en ytelsesordning, med livsvarig utbetaling og regulering av opptjent pensjon før utbetaling med G-vekst.

Maksimal innbetaling i hybridordninger er som i innskuddspensjonsordninger; 7 prosent av lønn opp til 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G.

I motsetning til i innskuddspensjon, er det et krav at det skal betales høyere premie for kvinner enn menn i en hybridordning. Dette skal sikre at kvinner skal få samme livsvarige pensjon som menn selv om kvinner statistisk lever lenger.

Minstekrav til stillingsstørrelse

for å bli meldt inn i din arbeidsgivers pensjonsordning varierer. I privat sektor må du ha en stillingstørrelse på minst 20%. Tilsvarende gjelder i staten og i den lovfestede sykepleierordningen. I kommunesektoren er det ingen nedre grense, dvs du meldes inn fra første time du jobber. I sykehussektoren og i Oslo kommune må du etter gjeldende regelverk jobbe i gjennomsnitt 14 timer pr uke for å bli meldt inn i ordningen.

Minstekrav til medlemskap

varierer, men er som regel 12 måneder i de private ordningene. Er du over denne grensen vil du få en fripolise når du slutter i jobben. Denne gir deg rett til fremtidig pensjon. Størrelsen på pensjonen avhenger bl.a. av hvor lang opptjening du har i ordningen.