Store endringer i offentlig AFP fra 2025 - nyttig om både offentlig og privat AFP

Det kan være lett å gå i feller, som gjør at du ikke får AFP når det er så mange vilkår for ytelsen. Her er en guide for å unngå å havne i fella.
Det kan være lett å gå i feller, som gjør at du ikke får AFP når det er så mange vilkår for ytelsen. Her er en guide for å unngå å havne i fella. Foto: Colourbox
Publisert:
Sist oppdatert:
Tekst: Linn Marie Schilling Tjensvold og Christine Ugelstad Svendsen

Fra årsskiftet i 2025 blir det store endringer i avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor, og ordningen blir mer lik privat sektors AFP.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning for arbeidstakere i offentlig sektor og for arbeidstakere i privat sektor med tariffavtale som omfatter AFP.

Endringene gjelder både ytelsen og vilkårene

I offentlig sektor gjennomføres det store endringer i ordningen fra 1.1.2025. Endringene gjelder både selve pensjonsytelsen og vilkårene for å få den innvilget. I privat sektor skjedde endringene allerede i 2011.

Gammel ordning bare for deg som er født før 1963

Den gamle førtidspensjonsordningen i offentlig sektor, der AFP kan tas ut mellom 62 og 67 år dersom man slutter helt eller delvis i jobb, gjelder alle som er født før 1963. De siste som omfattes av denne ordningen blir 62 år før utgangen av 2024.

Ny ordning for alle født etter 1962

De første som omfattes av ny ordning blir 62 år fra og med 2025. Er du født i 1963 eller senere, er ordningen erstattet av en livsvarig AFP som i praksis er en tilleggspensjon. Denne kan tas ut fleksibelt fra fylte 62 år, og utbetales livet ut, ved siden av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen du har gjennom din arbeidsgiver. 

Dette er hovedregelen

De som får offentlig AFP fra nyttår får den sammen med folketrygdens alderspensjon, og AFP utgjør kun en liten andel av den månedlige pensjonen. Til gjengjeld utbetales pensjonen livsvarig når den er innvilget, og verdien kan av den grunn bli høy. Ytelsen blir i det vesentlige lik privat sektors AFP.

De fleste vilkårene i offentlig AFP blir som i privat AFP:

  • En del vilkår må være oppfylt på 62-årsdagen. Disse vilkårene kan ikke repareres etter 62-årsdagen, eksempelvis ved å jobbe lengre. Enten er vilkårene oppfylt på 62-årsdagen, eller de er ikke oppfylt.
  • Andre vilkår må være oppfylt på tidspunktet for uttak av avtalefestet pensjon. Dette tidspunktet vil være senere enn 62-årsdagen fordi man tidligst kan ta ut AFP den første i måneden etter fylte 62 år. Vilkårene som knytter seg til uttaket kan repareres hvis de ikke er oppfylt, ved å søke om AFP fra et senere uttakstidspunkt.
  • Vilkårene knytter seg i hovedtrekk til at man må ha jobbet i AFP-virksomhet i årene før fylte 62 år og før uttakstidspunktet, og at det er fra denne virksomheten man skal ha fått sin hovedinntekt.
  • Det er noen unntak som likevel kan gi AFP selv om de nye vilkårene ikke er oppfylt, for de første årskullene som omfattes av den nye ordningen.

Når bør du begynne å tenke på AFP?

Vilkårene i offentlig og privat sektor vurderes fra uttaksdatoen, som er datoen du ønsker å ta ut avtalefestet pensjon. Datoen kan tidligst være den første i måneden etter at du fyller 62 år, men det kan også være senere. Pensjonsleverandøren vil vurdere din tilknytning til AFP-ordningen helt tilbake til 53-årsdagen din.

Sjekk om du oppfyller vilkårene for AFP

AFP eller ikke AFP – det er spørsmålet. Enten oppfyller du vilkårene og får AFP, eller du oppfyller dem ikke. Det finnes ingen mellomløsninger. Planlegger du å skifte jobb bør du ha med deg dette i god tid før du fyller 53 år. Det er også viktig å tenke på dette dersom arbeidsgiveren din vurderer å avslutte arbeidsforholdet ditt, og som medlem i Delta bør du ta kontakt om dette skjer.

Ikke bytt jobb etter fylte 53 (hvis du vil ta ut AFP)

Det enkle budskapet fra Delta til senioren er at det er viktig at du holder deg i arbeid i AFP-virksomhet i samme sektor (enten offentlig eller privat) fra fylte 53 år.

Du må søke når du er arbeidstaker i en AFP-virksomhet

Delta har også et råd til deg som snart blir 62 år: Du må søke når du er arbeidstaker i en AFP-virksomhet, har vært det lenge nok i forkant og sørge for at du går direkte fra arbeid til AFP. Det hjelper ikke om du tidligere har oppfylt vilkårene. Ytelsen har du først rett til når den er innvilget.

En jungel av vilkår og mange feller

  • Vurderer du å bytte jobb?
  • Blir virksomheten du jobber i solgt? 
  • Er du ikke omfattet av tariffavtale?
  • Er du sykmeldt over lengre tid?
  • Har du mistet jobben?
  • Har du fått tilbud om en sluttpakke?
  • Er du innleid?

Dette er noen av spørsmålene som bør få alle arbeidstakere i 50-årene og oppover til å undersøke nærmere, for her kan AFP glippe.

AFP-fellene og mulige løsninger for å unngå dem

Det kan være lett å gå i feller som gjør at du ikke får AFP når det er så mange vilkår for ytelsen. Dette gjelder både i offentlig og privat sektor. Tar du feil valg, kan det føre til at du mister AFP.  Fordelt over et langt liv kan det bety et tap i millionklassen. 

Det er viktig at du setter deg godt inn i regelverket via din pensjonsleverandør. Her omtaler vi likevel muligheter for å unngå noen av «AFP-fellene»:

1. Være i jobb

Du må være i jobb helt frem til den dagen du starter å ta ut AFP. Det må du også ha vært de tre årene i forkant av uttaket. Du må ha jobbet i minst 20 prosent stilling. Du må også tjene over 1G (folketrygdens grunnbeløp) og ha hatt slik inntekt både i året du tar ut AFP og året før.

Dessuten må du ha jobbet i en eller flere AFP-virksomheter i minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Er du 53 år har du et slingringsmonn på to år. Er du 54 år og 364 dager må du jobbe sammenhengende i AFP-bedrift til du starter uttak av AFP. Hvis du først kommer inn i ordningen fra fylte 55 år, er det for sent.

Stillingen må ha vært hovedarbeidsforholdet og stillingsandelen minst 20 % i samme periode. Har du flere arbeidsgivere samtidig, må mer enn halvparten av inntekten din være fra en AFP-virksomhet for at hvert enkelt år skal telle med. Du må med andre ord tjene mer fra AFP-virksomheten enn fra andre arbeidsforhold og næringsinntekter. Noen offentlige ytelser, eksempelvis sykepenger, sees det bort fra i dette regnestykket.

For årskullene 1963 til 1966 så er det noen unntak fra kravet om sju av de siste ni årene:

De som er født i 1963 kan likevel få AFP dersom de har tre av fem år. For dem som er født i 1964-1966 gjelder tilsvarende, men tallene tre og fem øker med ett år for hvert årskull. Eksempelvis har 1964 krav om fire av seks år.

De som er født i 1963-1966 som har minst ti års samlet tjenestetid i offentlig sektor på uttakstidspunktet kan likevel få AFP.

2. Arbeidsgiver må ha AFP-ordning i samme sektor

Hvis du skal bytte jobb må du passe på at ny arbeidsgiver har tariffavtale og at denne inneholder AFP.

Du må også passe på at du holder deg innenfor samme sektor. Det er per nå ikke mulig å medregne tid fra offentlig sektor til privat sektor eller omvendt.

Unntak gjelder hvis du har blitt virksomhetsoverdratt fra privat til offentlig sektor og er født i årene 1963-1965. Da kan du få medregnet tiden fra privat sektor. Det samme gjelder dem som er virksomhetsoverdratt fra offentlig til privat sektor. Hvis disse unntakene er aktuelle for deg, må du sjekke opp detaljene med din pensjonsleverandør.

3. Innleie

Hvis du er innleid, så er det virksomheten du er ansatt i som styrer. Det hjelper ikke at virksomheten du er innleid i har AFP-ordning, hvis ikke din formelle arbeidsgiver har det.

4. Perioder uten arbeid

Hvis du i perioder er ute av arbeidslivet, eksempelvis ved sykefravær eller arbeidsledighet, må du sette deg godt inn i regelverket for når du må «tilbake». Sjekk aktuell AFP-ordning for å finne ut hvor langt fraværet kan være.

Det er en generell åpning for at du kan ha 26 uker uten arbeid i de siste tre årene før uttak, så lenge de 26 ukene ikke er i begynnelsen eller slutten av treårsperioden. Hvis fraværet er sykefravær, øker perioden.

Det er også mulig med to års slingringsmonn i tiden før fylte 62 år, hvis du har kommet inn i ordningen før fylte 53 år. Se mer om dette ovenfor.

5. Sluttavtale

Hvis du får ytelser som du ikke må jobbe for, eksempelvis i forbindelse med en sluttavtale, vil du ikke få AFP dersom ytelsen overstiger 1,5 G (Folketrygdens grunnbeløp) i et av årene der du er mellom 59 og 62 år.

Du må også vurdere om du klarer å få deg ny jobb i virksomhet med tariffavtale som omfatter AFP i samme sektor i tide dersom du vurderer å inngå en sluttavtale.

6. Uføretrygd

Avtalefestet pensjon er en ordning for dem som er i arbeidslivet. Dersom du har mottatt hel eller delvis uføretrygd fra Folketrygden (NAV) etter fylte 62 år, får du ikke AFP. For å få AFP må du si fra deg uføretrygden før fylte 62 år.

7. Søk!

AFP er en ytelse du først har rett til når du har søkt og fått den innvilget. Du må ikke glemme å søke. Hvis du slutter i jobb før uttakstidspunktet ditt, oppfyller du ikke lengre vilkårene. Du må gå direkte fra jobb til AFP.

Lurer du på hvor stor AFP-ytelsen blir? Størrelsen på din AFP avhenger av hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt fra du var 13 til 61 år.

8. Endelig avslag? Betinget tjenestepensjon i offentlig sektor.

De som ikke oppfyller kravene for å få AFP i offentlig sektor, kan få en betinget tjenestepensjon. Dette er et plaster på såret for at AFP er avslått og utgjør bare en liten andel sammenlignet med størrelsen på AFP.

 

Historikk

  • Partene i arbeidslivet innførte i 1988 en ordning i privat sektor med avtalefestet pensjon som gjorde det mulig å slutte tidligere i jobb, i stedet for å gå ut i uførhet eller gå av med pensjon ved ordinær pensjonsalder.  Offentlig sektor fulgte så etter med en tilsvarende ordning.
  • På 2000-tallet begynte arbeidet med pensjonsreformen i folketrygden. Den gjennomsnittlige levealderen hadde økt mye og folk kom senere ut i arbeid enn før på grunn av studier. Det var behov for at folk stod lengre i arbeid. Derfor la partene i privat sektor om ordningen samtidig med at folketrygdens pensjonssystem ble endret i 2011. Ordningen ble lagt om fra å være en tidligpensjonsordning, til en livsvarig tilleggspensjonsordning der ytelsen tas ut sammen med folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjon fra tidligere arbeidsgivere.
  • Selv om den avtalefestede pensjonen i privat sektor utgjør en liten del av den månedlige pensjonen, vil verdien fordelt over alle gjenstående leveår likevel kunne bli høy. Derfor ble det innført omfattende vilkår for avtalefestet pensjon.
  • I 2018 ble det laget en ny ordning for å øke også offentlige arbeidstakeres incitament til å jobbe lengre. Med virkning fra 2020 ble systemet for opptjening av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor lagt om. Det er først nå, fra 2025, at endringene i offentlig sektors avtalefestede pensjon (AFP) gjennomføres. Dette skjer samtidig med at første årskull som omfattes av ordningen fyller 62 år. Den nye AFP-ordningen blir ganske lik den som gjelder i privat sektor. Tanken bak dette var ikke bare å få arbeidstakere til å jobbe lengre, men også å legge til rette for at man kunne skifte mellom de to sektorene uten å tape rettigheter til AFP.  Imidlertid legger ordningenes regelverk per nå ikke til rette for å skifte mellom sektorene mot slutten av arbeidslivet.

AFP i privat sektor og

AFP i offentlig sektor, født i 1963 eller senere

AFP i offentlig sektor, født i 1962 eller før

Livsvarig tilleggspensjon.

Du kan ta ut AFP og fortsette i arbeid.

Tidligpensjon.

Du må redusere stilling eller slutte for å ha rett til AFP. AFP skal delvis dekke inntekt som faller bort.

 

Fra du er 62 år kan du velge når vil ta ut livsvarig AFP. Hvor sent du tar den ut vil påvirke hvor mye du får per måned. Tar du den ut tidlig, vil du få mindre per måned.

 

Du må være mellom 62 og 67 år for å få AFP. Det er fordi det er en pensjon som delvis skal dekke tapt inntekt frem til fylte 67 år.

Du får utbetalt livsvarig AFP som tillegg til alderspensjonen din så lenge du lever.

Du har AFP, og ikke alderspensjon, til du er 67 år. Deretter går du over på alderspensjon.

Livsvarig AFP er et tillegg til pensjonen din og kan derfor ikke tas ut gradert.

AFP kan tas ut gradert. Det vil si at det er mulig å få AFP for den delen av stillingen du ikke jobber, og vanlig inntekt for den resterende delen du jobber.

 

Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen din blir redusert.

Det finnes egne grenser for hvor mye du kan tjene ved siden av AFP. Sett deg inn i dette hos din pensjonsleverandør.

 

Du må oppfylle en del vilkår på 62-årsdagen din, selv om du først tar ut AFP senere. Vilkårene knytter seg til det som har skjedd så langt som 9 år tilbake i tid. Oppfyller du ikke disse vilkårene, får du ikke rett til AFP senere. Det er ikke mulig å jobbe lengre for å reparere vilkårene, fordi de er knyttet til 62-årsdagen.

 

I tillegg må noen vilkår være oppfylt på uttakstidspunkt for AFP, som er etter fylte 62 år. Disse vilkårene knytter seg til det som har skjedd 3 år bakover i tid. Hvis du ikke oppfyller disse vilkårene, kan du fortsette å jobbe og vente med uttaket til du oppfyller vilkårene.

 

Vilkår for AFP knytter seg til uttakstidspunktet for AFP, som tidligst er den første i måneden etter fylte 62 år, men det kan også være senere. Disse vilkårene knytter seg i hovedsak til det som har skjedd 3 år tilbake i tid. Det er også vilkår knyttet til medlemskap i folketrygden i en tiårsperiode.

 

Vilkårene er noe forskjellige mellom 62-65 år og mellom 65-67 år.

I offentlig sektor kan du få betinget tjenestepensjon (opptjening fra 2020) dersom du ikke fyller vilkår for AFP.

 

I privat sektor kan du få slitertillegg fra du er 62 år til du fyller 65 år ved siden av AFP dersom du ikke har arbeidsinntekt ved siden av AFP.

Hvis du ikke oppfyller vilkårene, mister du retten til tidligpensjon.