Å avslutte et arbeidsforhold kan skje på ulike måter. Vanligvis velger arbeidstaker selv å si opp. Men andre ganger kan det oppstå usikkerhet om jobben, enten fordi arbeidsgiver skal nedbemanne eller omstrukturere, eller fordi det er oppstått en vanskelig situasjon mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I slike situasjoner kan inngåelse av sluttavtale – ofte kalt  fratredelsesavtale eller sluttpakke - være løsningen. Et godt råd er likevel å vurdere andre muligheter som for eksempel omplassering, omskolering eller etterutdanning før sluttavtaleforhandlinger innledes. 

En sluttavtale er en frivillig avtale som de to partene - arbeidsgiver og arbeidstaker - inngår for å regulere avslutningen av arbeidsforholdet. Det er mange momenter som vil påvirke innholdet i avtalen, blant annet  

• hva som er grunnen til at avtale inngås 

• hvor lenge arbeidsforholdet har vart 

• arbeidstakers stilling, alder, sosiale forhold og fremtidsutsikter 

• arbeidsgivers økonomi, bransje og sektor 

Bistand fra Delta 

Som Delta-medlem vil du få bistand, enten gjennom din tillitsvalgte eller Deltas rådgivere, i forhandling med arbeidsgiver om sluttavtale. Dersom du har møtt alene i forhandlinger, kan du be om Deltas rådgivere gå gjennom avtaleutkastet før du signerer. 

 Det er viktig at avtalen dekker alle relevante forhold, slik at det ikke oppstår tvil eller konflikter om avtalens innhold og etterlevelse i etterkant. 

Dette er punkter som en sluttavtale bør dekke: 

Opphørsdato 

• Datoen for når arbeidsforholdet formelt avsluttes. Dette kan være senere enn når arbeidstaker rent faktisk fratrer stillingen fordi det ikke er uvanlig at man avtaler lønn for en periode uten arbeidsplikt. 

Økonomisk kompensasjon

• Dette kan enten være fordi man mottar lønn uten å jobbe, ref. punktet over, eller fordi man mottar et sluttvederlag som utbetales når eller etter at arbeidsforholdet avsluttes. Partene bør avklare om sluttvederlaget skal avkortes, altså reduseres, hvis du får andre inntekter i samme periode. Dette er skattepliktige ytelser. 

• Erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning). Dette er bare aktuelt i saker der arbeidsgiver kan bebreides for feil gjort underveis i prosessen. Slik erstatning vil være skattefri inntil 1,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp og er ikke med i grunnlaget for beregning av feriepenger. 

• Utbetaling og beregning av eventuelle bonuser. 

• Tiltak som øker muligheten for ny jobb. Dersom arbeidsgiver dekker slike tiltak, vil beløpet kunne være skattefritt helt eller delvis. Typiske tiltak kan være dekning av etterutdanning (dekning av studie, reise og opphold, utstyr som f eks PC og software) g karriereveiledning.

Feriepenger

• Avklaring om opptjente feriepenger, hvilke avtalte ytelser det skal beregnes feriepenger av og når de skal utbetales. Hovedregelen er at feriepenger utbetales ved arbeidsforholdets slutt. De beskattes som ordinær inntekt. 

Feriefritid

• Avklaring av hvordan gjenstående feriefritid skal avvikles. 

Andre utestående krav

• Dersom arbeidstaker har stående plusstimer, overtidstimer, har reiseutlegg eller andre regninger som skal dekkes av arbeidsgiver, bør avtalen regulere hvordan og når arbeidsgiver skal gjøre opp. 

Forsikringsordninger

• Avklare hva som skjer med eventuelle forsikringer dekket av arbeidsgiver og kollektive forsikringsordninger arbeidstaker omfattes av. 

Pensjonsrettigheter

• Avklare når medlemskap i arbeidsgivers pensjonsordningen opphører og hvordan opptjent pensjon håndteres. 

NB: For arbeidstakere som er godt voksne, er det viktig å ikke inngå sluttavtale før konsekvenser for AFP og alderspensjon er avklart. Her må arbeidsgivers pensjonsleverandør kontaktes for en grundig vurdering. 

Utstyr som PC og mobiltelefon

• Avklare om arbeidstaker kan beholde utstyret, kjøpe det til en fastsatt pris eller om og i tilfelle når det skal leveres. Abonnementsdekning fremover bør avklares og tas med i avtalen, dersom arbeidstaker får beholde utstyr. 

Konkurranseklausuler

• Eventuelle begrensninger på arbeidstakers mulighet til å jobbe for konkurrenter. Konkurranseklausuler er strengt regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 14A. De må være tidsbegrenset og kan ikke strekke seg lenger enn ett år etter arbeidsforholdets opphør. 

Konfidensialitet

• Avtalen kan inneholde bestemmelser om taushetsplikt om sluttavtalen. Her er det verdt å merke seg at sluttavtaler i stat og kommune som hovedregel ikke kan unntas offentlighet. 
• Partene vil som hovedregel være bundet av taushetsplikt om forhold de er gjort kjent med i arbeidsforholdet også etter at arbeidsforholdet opphører. Dette kan gjerne inntas som et eget punkt i sluttavtalen. 

Referanser og attest

• Klargjøring av at arbeidstaker skal ha attest og eventuelle referanser. Et godt råd er å sørge for at attesten utarbeides før sluttavtalen signeres. 

Fallgruver knyttet til pensjon, skatt og NAV-ytelser 

Det er viktig å være oppmerksom på noen fallgruver før sluttavtale inngås: 

• Pensjon: Sluttavtalen kan påvirke pensjonsrettighetene, spesielt hvis det er en periode uten inntekt før pensjonsalder. Særlig viktig er det å gjøre en grundig vurdering av forholdet til AFP før avtale inngås, for å forhindre at retten til AFP bortfaller. Kontakt alltid pensjonsleverandør. 

• Skatt: Utbetalinger fra sluttavtaler kan ha skattemessige konsekvenser. Det er viktig å sjekke skattekortet og eventuelt justere det for å unngå restskatt. Det er viktig å være klar over at alle ytelser fra arbeidsgiver skal beskattes, med enkelte unntak som for eksempel oppreisningserstatning og kompetansetiltak. 

• NAV-ytelser: Sluttavtalen kan påvirke retten til dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det er viktig å forstå hvordan sluttavtalen påvirker disse ytelsene i det enkelte tilfelle for å unngå økonomiske overraskelser, spesielt om du er sykmeldt når sluttavtale inngås. Dersom opphør av arbeidsforhold skyldes at arbeidstaker har sagt opp selv, sluttet uten rimelig grunn eller er oppsagt eller avskjediget, gjelder det en karenstid som for tiden er på 18 uker før retten til dagpenger inntrer. Det gjelder uavhengig av om partene blir enige om en sluttavtale. Kontakt gjerne NAV før avtale signeres. 

Virkningen av en sluttavtale 

En sluttavtale innebærer en endelig avslutning av arbeidsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det betyr at du som arbeidstaker fraskriver deg retten til å fremme sak knyttet til arbeidsforholdet for domstolene. Du frasier deg også eventuell fortrinnsrett til ledige stillinger hos arbeidsgiver. 

Råd til forhandlingene med arbeidsgiver 

En sluttavtale gir forutsigbarhet og kan noen ganger være økonomisk gunstigere enn en ordinær oppsigelse. Før du møter arbeidsgiver, bør du ha tenkt gjennom hva som er viktig å få på plass i avtalen. Skaff en oversikt over lønn, pensjon, forsikringer og andre goder du har gjennom arbeidsforholdet i dag. Tenk gjennom hva du ser for deg fremover. Går du rett over i en annen jobb, eller ser du for deg at det kan bli vanskelig? Er det aktuelt med karriereveiledning, etterutdanning eller andre tiltak for å komme videre? Delta kan gi veiledning om hva som er praksis for sluttavtaler i din sektor. 

Sørg for at du får nødvendig tid til å sjekke ut økonomiske og juridiske konsekvenser av ulike løsninger med skatteetaten, NAV, forsikringsleverandør og ikke minst pensjonsleverandør. Avtalen vil være bindende og viktig for fremtiden, så du bør ikke la deg presse til å signere før du har fått vurdert grundig hva den vil innebære for deg. 

Av Marte Madslien, advokat i Delta