5 fakta om lunsjpausen

1. Alle arbeidstakere har krav på minst én pause dersom den daglige arbeidstiden er på mer enn fem og en halv time. Disse pausene skal til sammen være på minst en halv time hvis arbeidstiden er på åtte timer eller mer.

2. Hvis arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, så skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Sagt på en annen måte; pausen skal være betalt.

3. Pausen kan likevel forskyves, på lik linje som at man kan pålegges overtid. Dette styrer arbeidsgiver etter behov.

4. Hvis man jobber mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstiden er over, altså overtid, så skal man ha minst en halv time ekstra pause. Denne pausen er alltid lønnet, og det skal betales overtidstillegg for den. Som ellers kan den forskyves, men den kan også kortes ned ved behov.

5. Både tiden og plasseringen av pausen skal inkluderes i arbeidsavtalen. Dette er fordi det er viktig å vite i hvilken grad man har rett på pause, og når denne pausen normalt sett skal tas. En god regulering av pauseretten i arbeidsavtalen bidrar både til å avklare usikkerhet, og til å dempe konflikter.

Tilfredsstillende pauserom

Så hva er egentlig et «tilfredsstillende pauserom»? Dette finnes det ikke et entydig svar på, men et utgangspunkt er følgende: et vaktrom er ikke et tilfredsstillende spise- eller hvilerom. Rommet må være adskilt fra brukere, pasienter, elever, kunder etc., slik at det faktisk fungerer som et hvilested. Dersom det er tenkt brukt til spisepauser, er grunnleggende kjøkkenfunksjoner som vann, kjøleskap og komfyr/mikrobølgeovn også nærliggende å forvente. Samlet sett er det snakk om en skjønnsmessig vurdering.