Audiografforbundet

Dette kan audiografer bidra med i helse- og omsorgstjenestene

Audiograf Håvard O. Paulsen hjelper en pasient på med øreklokkene for hørselstesten.
Audiograf Håvard O. Paulsen hjelper en pasient på med øreklokkene for hørselstesten. Foto: Martin Müller
Sist oppdatert:
Publisert:

Bruk autoriserte audiografer i helse- og omsorgstjenesten.

Hørselsutfordringer kan oppstå i alle livets faser. Hørselssansen er viktig for språkutvikling, kommunikasjon og sosial aktivitet samt for arbeidsliv, utdanning og for vår trygghet. Konsekvensene av et uoppdaget eller ignorert hørselstap kan bli mange. Følelsen av utenforskap, isolering og usikkerhet kan komme fordi man ikke får med seg viktig informasjon eller varslinger. Et hørselstap kan også skape utfordringer i samspill med familie, venner og andre.

Kompetanse

Audiografer har en unik kompetanse i utredning, rehabilitering og oppfølging av hørselsutfordringer, tinnitus og nedsatt lydtoleranse.

Veiledning og rådgivning er en viktig del av yrkeshverdagen vår, men tilrettelegging på livets ulike arenaer og oppfølging i et livsløpsperspektiv er vel så viktige arbeidsoppgaver. God tilrettelegging kan gi en person med hørselsutfordringer muligheter for å delta i samfunnet på lik linje som personer uten hørselsutfordringer.

Audiografer har Bachelor i Audiologi, en treårig profesjonsutdanning som gir kunnskap og ferdigheter innenfor realfag og teknikk, men også kommunikasjon, psykologi, samfunnsfag og vitenskapsmetoder. Etter fullført studie oppnår man en beskyttet yrkestittelen audiograf og kan arbeide som autorisert helsepersonell. Det er også muligheter for å ta både master- og doktorgradsstudier.

Hvor arbeider audigrafer?

Audiografer er primært ansatt i spesialisthelsetjenesten, enten ved hørselssentralen i helseforetakene eller hos avtalespesialister, men også i helprivate klinikker. I NAV Hjelpemidler og Tilrettelegging jobber audiografer med tilrettelegging i barnehager, på skoler og på arbeidsplasser. Audiografer jobber også hos høreapparatleverandører.

Utfordringer

Både brukerorganisasjoner, prosjekter og rapporter gjort i fagmiljø og departement, finner at brukerne opplever hørselsomsorgen som fragmentert og uoversiktlig. Med dagens økende antall eldre i befolkningen viser nå flere rapporter at det ikke finnes nok fagpersoner til å ta imot alle de som trenger hjelp til sine hørselsutfordringer.

Audiografforbundet ser det derfor som viktig å få audiografer inn i kommunehelsetjenesten og å øke antall audiografstillinger hos helseforetakene.

På den måten kan det jobbes mer med forebygging, kompetanseheving om hørsel og hørselstap samt sikre sårbare overganger slik at vi får mer effekt ut av hver helsekrone!

Fem gode råd fra Audiografforbundet i Delta

1. Forekomst av hørselshemming blant voksne (≥20 år) er 27 %, og 3 % blant barn (HUNT 4, HLF og Folkehelseinstituttet)

Dette er våre familiemedlemmer, klassekamerater og kollegaer. Det er viktig med nødvendige tiltak til rett tid for å sikre livskvalitet, læring og arbeidsevne!

2. Gode høreapparatbrukere = god folkehelse

Personer med store hørselstap har større risiko for å utvikle demens og depresjon (HUNT 4)

3. Sats på utdanning og sørg for arbeidsplasser for audiografen!

For å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud, bør det være en klinisk audiograf per 10 000 innbyggere. I Norge er tallet nærmere 17 000 pr klinisk audiograf.

4. Sørg for rett person på rett sted!

Audiologisk personell i kommunehelsetjenesten, vil gi hørselshemmede et mer helhetlig tilbud (Helsedirektoratet – utredning av tilbud til hørselshemmede)

5. Følg opp krav til universell utforming!

Det er store avvik mellom intensjon i byggeprosjekter og endelig resultat, når det kommer til etterklang og støy. Dette er viktig for alle, men spesielt personer med nedsatt hørsel.

Tenk smart – bruk audiografene!

Dette kan audiografer bidra med i eldreomsorgen

Ørene gjør deg i stand til å fungere bedre i hverdagen. Når hørselen svikter er det lett å bli ensom som følge av isolasjon og redusert funksjon.

Nedsatt hørsel er også linket til demens og kognitiv svikt. Med dårligere lydstimulering får hjernen mindre å jobbe med, og man må ta i bruk store ressurser for å prøve å få med seg det som sies, og man får større behov for å ta pauser. Er det noe de som tenker på alderdommen er redde for, så er at det sinnet skal svikte før kroppen. Høreapparater i kombinasjon med god oppfølging vil bremse en slik negativ utvikling.

Kunnskap og forståelse er viktigst. Alle typer hørselstap kan ha dyptgripende konsekvenser som ikke dukker opp ved vanlig test av hørselen. Mange kan gjøre en hørselstest, men det er bare audiografene som er spesialutdannet til hørselstesting og tilpassing av høreapparater. Det viktigste er likevel at audiografen sitter på helhetsforståelse for sin pasients behov og kan gi riktig råd og hjelpemidler.

  • Hørsel gi bedre livskvalitet. Eldre med nedsatt hørsel opplever oftere sosial isolasjon og redusert mental helse.
     
  • Personer med store hørselstap har fem ganger større risiko for å utvikle demens og to og en halv gang større risiko for å få depresjon.
     
  • Audiografer utfører nødvendige tester og sørger for veiledning og riktig bruk av høreapparater.
     
  • Bruk av høreapparater gir bedre helse, det reduserer antallet sykebesøk og innleggelser og gir besparelser i helsevesenet.
     
  • Audiografene bidrar med nyttig kompetanse. Tenk smart – bruk audiografene!