YS: - Vi vil sikre kjøpekraften

- Vi går inn i oppgjøret med krav om at våre medlemmer får sin rettmessige andel verdiskapningen, sier Deltas forbundsleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Koronapandemien har rammet norsk nærings- og arbeidsliv, ført til lavere aktivitetsnivå i økonomien og høy ledighet. Samtidig har de kraftige økonomiske tiltakspakkene det siste året bidratt til å begrense ringvirkningene og mange bedrifter som går bedre enn noen gang.

- Derfor venter vi god vekst i norsk økonomi når vaksineringen blir utbredt og smitteverntiltakene lempes på, sier YS-leder Erik Kollerud i en pressemelding.

Frontfagsmodellen setter retningen

YS vedtok tirsdag 2. mars sitt inntektspolitiske dokument for 2021. Det danner grunnlag for hovedorganisasjonens krav i årets lønnsoppgjør.

YS slutter opp om frontfagsmodellen og at den skal sette retning for årets oppgjør, men understreker også at den ikke skal hindre tilpasninger for enkeltgrupper.

- Vi har lang og god erfaring med frontfagsmodellen og det etablerte samarbeidet mellom partene. Modellen bygger på at alle forholder seg til modellen og at det er tillit mellom partene. Tillit skapes og vedlikeholdes over tid, sier Deltas forbundsleder.

- Det er viktig å forstå at modellen er ment å sikre jevn fordeling og utjevning over tid. Modellen er retningsgivende og ikke en endelig fasit. Frontfagets troverdighet hviler på denne dynamikken. Modellen må være fleksibel nok til at enkeltgrupper kan få høyere rammer enn frontfaget, understreker Deltas forbundsleder.

Største økonomiske tilbakeslag siden krigen

YS forventer at aktiviteten i norsk økonomi vil ta seg forsiktig opp igjen i løpet av det kommende året, etter Norge i 2020 opplevde det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen. Ved inngangen til 2021 står Norge i en situasjon med et lavere aktivitetsnivå, og en høyere arbeidsledighet enn normalen.

Koronakrisen har rammet skjevt. Grupper som i utgangspunktet hadde relativt lav lønn er hardest rammet av permitteringer og oppsigelser. Samtidig har lave renter bidratt til at det økonomiske handlingsrommet øker for personer som har beholdt jobben. 

Toppledere har fått høyere lønn

I sitt inntektspolitiske dokument trekker YS fram at selv om samlet lønnsulikhet har holdt seg relativt stabil de senere årene, så ser vi en høyere lønnsvekst blant toppledere i privat sektor sammenlignet med gjennomsnittet av heltidsansatte fra 2019 til 2020. Siden 2015 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn minket, men ikke de to siste årene.

YS påpeker også at koronakrisen har økt farten i den digitale omstillingen i arbeidslivet og at økt bruk av hjemmekontor kan gi økt fleksibilitet. YS vil derfor arbeide for at arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid skal gjelde fullt ut for hjemmearbeid/fjernarbeid.

Behov for kompetanseutvikling og heltid

- Kompetansepåfyll gjennom hele yrkeskarrieren er og blir, avgjørende for å sikre at arbeidstakere har relevant kompetanse og forblir attraktiv arbeidskraft fremover, sier Deltas forbundsleder.

YS vil også økte innsatsen for heltid.

«Koronapandemien har vist at den utbredte deltidskulturen i helsevesenet gir utfordringer for både smittevern og for å sikre tilstrekkelig beredskap i en krisesituasjon. Ansatte som ikke arbeider heltid utgjør en betydelig arbeidskraftreserve, og større stillingsbrøker og flere hele stillinger er avgjørende for å møte fremtidens arbeidskraftbehov. En heltidskultur vil styrke likestillingen og ha positiv effekt på kvalitet og kontinuitet i tjenestene,» skriver hovedorganisasjonen i sitt inntektspolitiske dokument.