• Denne artikkelen inngår i en serie om yrkesorganisasjonene i Delta.

Hørselen gjør deg i stand til å fungere sosialt i hverdagen. Ved nedsatt hørsel øker avstanden til de rundt deg, og du kan lett misforstå situasjoner.

Audiografen bidrar til at personer tilmed hørselsvansker kan gå tilbake til det livet de hadde før hørselen sviktet, og gjenoppta aktiviteter.

- Audiografer løfter livskvaliteten til våre brukere. De utgjør hele spekteret av aldersgrupper fra nyfødte til de eldste iblant oss. Viktigst av alt er at vi kan forstå og veilede. Jobben vår er både å habilitere ved at de yngste faktisk får lyd, og å rehabilitere de som har mistet hørselsevne, sier audiograf Håvard Ottemo Paulsen.

Audiografer er utdannet til å avdekke alle typer tilstander som rammer hørselen, og har kvalifikasjoner som gir brukerne både medisinsk og teknisk trygghet.

- Det er som å ha superkrefter når du både kan avdekke hørselsproblemer, hjelpe med å finne riktig diagnose, være der for de som synes diagnosen og konsekvensene er tøffe, foreslå tiltak videre og eventuelt tilpasse høreapparater. Å begynne med høreapparater er en helt egen prosess i seg selv. Det kan kreve mye av både pasient og audiograf. Utad står kanskje det tekniske i fokus, men som ved røykeslutt eller andre livsstilsendringer trengs kunnskap, motivasjon og tett oppfølging, sierOttemo paulsen.

- I tillegg er jeg så heldig å jobbe på et sykehus og da i tett tverrfaglig samarbeid med leger og audiopedagoger. Jeg kunne også ha trengt en audioingeniør, sier han.

Å hjelpe folk med å få hørselen tilbake er den mest takknemlige jobben han kan tenke seg.

- Det er verdens beste jobb.

Teksten fortsetter under videoen.

SE VIDEO: Fredagsprat med Audiografforbundets leder

- En viktig seier for Audiografforbundet

At hørsel og audiografer nå er synonymt er blant annet et resultat av mange år med organisasjonspolitisk arbeid opp mot de folkevalgte på Stortinget.

- At arbeid med hørsel nå automatisk forbindes med audiografyrket en viktig seier for Audiografforbundet. Dette er et resultat av kontakten vi som yrkesorganisasjon i Delta jevnlig har hatt med politikere og stortingsrepresentanter både formelt og uformelt. At vi som forbund deltar i politisk arbeid og i offentlige høringer gir resultater, sier Ottemo Paulsen

- God investering å satse på hørsel

Forbundslederen mener at de likevel har en lang vei å gå og har erfart i sitt politiske virke at hørsel blir neglisjert av myndighetene.

- Audiografer får ikke alltid rammevilkår til å utføre yrket slik utdanningen, retningslinjer og lovverk tilsier. 320 audiografer på 5,3 millioner nordmenn er absurd i seg selv. En nyere rapport fra Helsedirektoratet nevner at hele 45 prosent av de som får høreapparatene ikke bruker de fullt ut.

Ubehandlet dårlig hørsel gir blant annet økt risko for demens, psykisk sykdom og arbeidsledighet. Eldre med nedsatt hørsel opplever oftere sosial isolasjon og redusert metal helse.

- Med høreapparater forebygger du demens og kognitiv svikt.

Franske myndigheter har funnet at bruk av høreapparater sparer penger  i en undersøkelse utført av Kervasdoue og Harmann 2017. Allerede etter 12 uker viser bruk over 5 timer daglig bedre mental helse. Ikke-brukere viser langt raskere kognitiv svikt enn brukere av høreapparater.

Undersøkelsen antyder at én krone investert gir en innsparing på 10 kroner - en "return of investment"-ratio på 10,44 (1 euro  invstert ga en besparelse på 10 euro).

Ubehandlet hørselstap fører til en større belastning på hjernen. De fleste er engstelige for at sinnet skal svikte før kroppen. Høreapparater i kombinasjon med god oppfølging vil også kunne bremse demens og forhindre kognitiv svikt. I USA er nå høreapparater med i den nasjonale planen for forebygging av demens.

- Som autorisert helsepersonell er det kun audiografer kan som kan tilpasse høreapparater. I tillegg kan vi diagnostikk, veiledning og ikke minst forebygging, sier Ottemo Paulen.

I Norge i dag er det enkelte steder opp til ett års ventetid for å få avtale hos klinisk audiograf i spesialisthelsetjenesten.

- Norge trenger langt flere audiografer, sier han.

Selvstendig behandlingsrett, nær brukerne

De to viktigste yrkesfaglige utfordringene som Audiografforbundet vil jobbe med framover er:

• At audiografer får selvstendig behandlingsrett og refusjonsrett
• At audiografer blir en del av primærhelsetjenesten i kommunen

Fortsatt må du innom en fastlege og en øre-nese-hals lege for henvisning til audiograf.

- Å få myndighetene til å innse at hørselshemmede trenger et lavterskeltilbud i form av audiografer er en sak som står høyt oppe på Audiografforbundets prioriteringsliste, sier Ottemo Paulsen.

Audiografene synes stadig å rykke bak i køen av store viktige helsereformer, som fastlegereformen og psykatriferormen, til tross for oppnådd viktige gjennomslag på Stortinget.

Audiografforbundet ønsker at audiografyrket skal komme mer ut i kommunene, nærmere brukerne.

- Audiograftjenestene bør være et førstelinjetilbud i primærhelsetjenesten. Hovedbrukergruppen er eldre. De trenger først og fremst et lavterskeltilbud i nærmiljøet, med kort ventetid. Sånn er det ikke i dag. Dette vil avlaste sykehusene med sine lange ventelister, sier Ottemo Paulsen.

• Les mer om Audiografforbundet