Korona: 63 spørsmål og svar om vaksine, ferie, sykdom, karantene og permittering med mer

Mange har spørsmål om vaksinering og jobb. Delta har samlet de vanligste koronarelaterte spørsmålene om arbeidslivet og gir deg svarene her.
Mange har spørsmål om vaksinering og jobb. Delta har samlet de vanligste koronarelaterte spørsmålene om arbeidslivet og gir deg svarene her.

Arbeidslivet er fortsatt sterkt påvirket av korona-pandemien. Delta lager spørsmål og svar om korona med fokus på arbeidsforholdet. Vi håper du finner svar på akkurat det du lurer på.

Vi har delt spørsmål og svar opp i ti hovedområder:

  • Vaksine
  • Ferie
  • Karantene
  • Sykdom
  • Permittering
  • Oppsigelse og konkurs
  • Midlertidig ansettelse og stillingsutvidelse
  • Offentlig tjenestepensjon
  • Privat tjenestepensjon
  • Yrkesskade/yrkessykdom

Det kommer stadig nye spørsmål og svar. Delta oppdaterer artikkelen forløpende. Den er sist gjennomgått 8. juli kl. 10.00. 

Svar på ofte stilte spørsmål om vaksine

  1. Personer som er vaksinert med første dose er beskyttet fra tre uker etter den første dosen er gitt, og frem til femten uker etterpå. Nå kan disse personene følge de samme rådene som gjelder for fullvaksinerte. Også personer som har hatt covid-19-sykdom de siste seks månedene får de samme lettelsene i smittevernbegrensninger.

    Merk at det kan gjelde egne regler for utenlandsreiser, både fordi mottakerland kan ha sine egne regler og fordi det kan være du skal i innreisekarantene ved tilbakekomst til Norge. Reglene for reisevirksomhet omfattes ikke av våre spørsmål og svar og vi viser til reglene som myndighetene til enhver tid fastsetter. Vi viser også til egne spørsmål og svar under bolken «sykdom og karantene» når det skjer reiser på fritiden som kan påvirke arbeidsforholdet.

  2. Arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, det vil si styringsretten, kan gå lenger enn vanlig dersom det har sin begrunnelse i pandemien og smittevernhensyn. Som følge av vaksineløpet og vaksinestatus vil det for en periode kunne oppstå behov for omdisponering av personell til andre oppgaver enn de normalt utfører. Dersom det er risiko for smitte under arbeidet, kan arbeidsgiver ha saklig grunn til å omdisponere bruken av arbeidstakere slik at de som er fullvaksinerte i større grad utfører arbeid hvor risikoen for smitte er tilstede. På motsatt vis kan arbeidsgiver omdisponere den uvaksinerte arbeidsstokken for å skjerme disse fra en eventuell smittefare frem til disse blir vaksinerte, samt for å beskytte andre som de uvaksinerte arbeidstakerne er i kontakt med gjennom arbeidet. 

    Det må vurderes konkret om en slik omdisponering er saklig og det må være hensynet til smittefaren som utløser omdisponeringen. Det må også vurderes hvor stort avvik det er mellom oppgavene som normalt utføres og de oppgavene som arbeidsgiver ønsker å omdisponere deg til.

  3. Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta vaksine. Et slikt pålegg har ikke hjemmel i arbeidsgivers styringsrett. I Norge er hovedregelen at vaksiner mot smittsomme sykdommer gis som et frivillig tilbud, men med anbefaling om å følge vaksinasjonsprogram.

    Myndighetene kan påby vaksinering for hele eller deler av befolkningen når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Det foreligger per nå ikke forslag til påbud om koronavaksinering fra myndighetenes side.

    Det å ikke ta vaksinen kan unntaksvis medføre at arbeidsgiver får et saklig behov for å omdisponere din arbeidskraft under pandemien.

  4. Som hovedregel ikke. Imidlertid vil det være situasjoner der arbeidsgiver må vurdere om det er forsvarlig at arbeidstakere som ikke er beskyttet mot koronaviruset, og som ikke tar imot tilbud om vaksine, kan fortsette å jobbe som før. Et eksempel vil være arbeidstakere som arbeider med sårbare pasienter. Risikoen må vurderes konkret og vil bero på arbeidsoppgavene dine, hvilke pasientgrupper du arbeider med, om pasientene er vaksinerte mot koronaviruset, kvaliteten på smitteforebyggende rutiner og hvordan rutinene etterleves av deg som arbeidstaker.

    Dersom det ikke er forsvarlig at du jobber med sårbare pasienter uten å ha tatt koronavaksinen, må det etableres ekstra beskyttelsestiltak. Alternativt må det vurderes om du under pandemien skal ha andre arbeidsoppgaver som ikke innebærer kontakt med sårbare pasienter

  5. I juni kom et oppslag i NRK om en sykkelbutikk som stilte krav om at søkeren ikke hadde tatt koronavaksinen. Saken reiser spørsmålet om arbeidsgiver kan stille krav om vaksinasjon ved stillingsutlysninger og i ansettelsesprosesser.

    Arbeidstilsynet uttalte i forbindelse med saken at stillingsutlysningen var ulovlig, ettersom utlysningen ba om helseopplysninger som ikke var nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene som knyttet seg til stillingen. Stillingsutlysningen gjorde også at personer med nedsatt funksjonsevne som var avhengig av vaksine automatisk ble stilt dårligere, noe som er i strid med diskrimineringslovgivningen.

    I motsatt ende av skalaen kan det komme stillingsutlysninger som stiller krav om at søkerne har tatt eller skal ta koronavaksinen.

    Dette er en helseopplysning og en sensitiv opplysning som arbeidsgiver ikke uten videre kan få. For at arbeidsgiver skal kunne kreve informasjon som dette, må det være helt nødvendig vurdert opp mot stillingens innhold. I denne vurderingen er det helserisikoen for dem rundt deg, hvis du ikke er koronavaksinert, som vil være sentral. Arbeidsgiver må derfor kunne vise til at det er foretatt en konkret vurdering rundt behovet for å innhente opplysninger om vaksinasjonsstatus for den konkrete utlyste stillingen.

  6. Informasjon om at du har tatt koronavaksine er en helseopplysning og en sensitiv personopplysning. Arbeidsgiver kan ikke kreve å få slik informasjon uten å ha et rettslig grunnlag. Arbeidsgiver må derfor for det første gjøre rede for hva det rettslige grunnlaget er. I tillegg må det være helt nødvendig for arbeidsgiver å vite dette, vurdert opp mot den jobben du utfører. I denne vurderingen er det helserisikoen for dem rundt deg hvis du ikke er koronavaksinert, som vil være sentral. Derfor kan vurderingen av om arbeidsgiver kan kreve å få slik informasjon variere internt i en virksomhet også, avhengig av de arbeidsoppgavene som er på den enkelte arbeidsplass.

    Arbeidsgiver kan også be om ditt samtykke til å informere om du er vaksinert. Da skal det være helt frivillig for deg om du ønsker å opplyse om vaksinering eller ikke. Videre anbefaler Delta at det kreves å få en redegjørelse for hvordan informasjonssikkerheten blir ivaretatt hvis det samles inn opplysninger om hvem som er vaksinert. Det gjelder både hvordan opplysningene lagres, hvem som har tilgang til opplysningene, og hvor lenge det lagres.

  7. Vi viser til eget spørsmål og svar om dette under yrkesskadebolken.

Svar på ofte stilte spørsmål om ferie

  1. Ved påvist korona eller mistanke om smitte, er det opplagt at dette gir rett til utsettelse av ferie.

    For dem som er i smittekarantene, fordi de er nærkontakter til en smittet, vurderer Delta at det går et skille mellom dem som kan jobbe hjemmefra og ikke:

    • De som ikke kan jobbe hjemmefra, eller arbeidsgiver nekter dem å jobbe hjemmefra, er «arbeidsuføre» etter § 3-1 i den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven i forbindelse med pandemien. Selv om smittekarantene ikke er eksplisitt nevnt der, så følger det av NAV sin veileder til fastlegene at de som er pålagt karantene også har rett til sykmelding. Sykmelding gis nettopp for å utløse rett til sykepenger. Den midlertidige forskriften forutsetter «tapt inntekt». Hvis du ikke kan jobbe hjemmefra så taper du inntekt i den forstand at du mister ferierettigheter. Det kan anføres at dette ikke er inntekt i ordets rette forstand, men en annen forståelse gir arbeidstaker dårligere rettigheter til ferie enn det som følger av ferieloven og tariffavtale. Det vil også være tilfeldig hvem som har rettigheter og ikke, ut fra når man er i ferie. Dette kan ikke være meningen.
    • De som kan jobbe hjemmefra vil ikke være «arbeidsuføre» eller få «tapt inntekt». Dette forutsetter at det raskt kommer ordning med arbeidsgiver om jobbing hjemmefra. Da utsettes ferien til karantenen er over og de tapte feriedagene kan tas senere. Dette er også den mest samfunnsøkonomiske ordningen under pandemien.

    Hvis du kommer i karantene og vil utsette ferien, skal dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen fremsettes til arbeidsgiver senest siste arbeidsdag du skal ha før ferien. Hvis du blir syk i ferien, må dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen etter ferieloven fremsettes når arbeidet gjenopptas, men vårt råd er at du varsler arbeidsgiver så snart som mulig. Dette blir spesielt viktig dersom det er mulig med arbeid hjemmefra.

    Ventekarantene ble avviklet fra 1. juli. Det vil si at de som er i samme husstand som en i smittekarantene ikke skal i karantene, og dermed ikke har rett til utsettelse selv om det forpurrer ferieplanene.

    For reisekarantene viser vi til eget spørsmål og svar om «Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg skal i reisekarantene?» Utenlandsreiser under pandemien innebærer risiko fordi situasjonen med tilhørende råd endrer seg raskt. Dermed kan du ikke belage deg på omgjøring av ferie hvis du skal i reisekarantene etter utenlandsreise. Dette må du ta høyde for når du planlegger utenlandsreisen din.

    > Se også Regjeringen artikkel

  2. Arbeidsgivere kan i kraft av sin styringsrett i utgangspunktet ikke nekte deg å reise utenlands i din ferie og på din fritid. Vi befinner oss imidlertid i en pandemi og det kan følge av myndighetenes råd at du skal i karantene ved hjemkomst.

    Vårt råd er at du søker dialog med din arbeidsgiver før utenlandsreiser, for å få kartlagt hvordan det eventuelt kan løses at du må i karantene ved hjemkomst når du egentlig skulle tilbake på jobb. 

    Sjansen er større for at du finner gode løsninger med arbeidsgiver for bruk av ekstra ferie, hjemmekontor, avspasering eller ulønnet permisjon i den etterfølgende karanteneperioden, dersom du har snakket med arbeidsgiver i forkant.

    Delta oppfordrer uansett sterkt til at du følger reiserådene fra UD og helsemyndighetene til enhver tid.

  3. Vi viser til vårt spørsmål og svar under permitteringsbolken, «Får jeg feriepenger av dagpenger?» 
    Klikk her.

  4. Etter ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger i stedet for lønn når du har ferie. Du har krav på å få utbetalt feriepenger som du har opptjent i fjor og disse skal utbetales uten skattetrekk, fordi skattetrekket skjedde i fjor. Feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferie, men du kan også kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.

    De fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger i juni i stedet for lønn. Dette er imidlertid ikke hovedregelen etter ferieloven, men ordningen blir akseptert fordi den er praktisk. Vi foreslår at du går i dialog med arbeidsgiver om hvordan feriepengeutbetalingen håndteres.

    Hvis du er permittert og skal avvikle ferie, må du gi beskjed til NAV om dette. Vi viser også til vårt spørsmål og svar om «Får jeg feriepenger av dagpenger?» som finnes i permitteringsbolken.

  5. Arbeidsgiver kan avlyse eller endre din fastsatte ferie dersom dette er nødvendig på grunn av «uforutsette hendinger» som medfører «vesentlige driftsproblemer», og det ikke kan skaffes stedfortreder, jf. ferieloven § 6 nr. 3 (1). Koronasituasjonen er i seg selv ikke en uforutsett hendelse, men en eventuell lokal smittesituasjon kan etter en konkret vurdering utløse en slik uforutsett hendelse. Nå som pandemien er på hell skal det mye til for at virksomheter kan påberope at korona har skapt en uforutsett hendelse.

    Arbeidsgiver plikter å drøfte en eventuell endring av ferien før beslutning fattes. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgte i drøftingen. Arbeidstaker kan være berettiget til erstatning for merutgifter som følge av omlegging av ferien.

  6. Du kan kreve erstatning for utgifter du ikke får refundert, samt for merkostnader, som følger av arbeidsgivers avlysning, endring eller omlegging av ferien. Forutsetningen er at utgiftene kan dokumenteres. Det er viktig at du orienterer arbeidsgiver om hvilke utgifter som vil påløpe ved en avlysning eller endring av ferien under drøftingene. Ellers kan du kun kreve dekket de utgiftene som fremstår som nærliggende følge av omleggingen.

    Vilkårene for endring av allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte. Behovet for bemanning vil kunne tilsi avlysning eller endring av ferien, men det er også viktig å minne partene om at pandemien har pågått over lengre tid, og at arbeidstakernes behov for hvile og rekreasjon også er nødvendig, særlig tatt i betraktning den ekstrabelastningen som pandemien har påført enkelte yrkesgrupper.

    Det er ikke noe i veien for at du og arbeidsgiver inngår avtale om å utsette ferien. Ved en slik avtale er det ikke gitt at du kan kreve erstatning for merutgifter fra arbeidsgiver og dette bør i så fall være en del av avtalen. Alternativt kan du undersøke med ditt reiseforsikringsselskap om dine rettigheter ved avlysning eller endring av fastsatt ferie.

  7. Dersom arbeidsgiver ønsker å fastsette ferie på annen måte enn vanlig, gjelder ferielovens alminnelige regler. Du har krav på at 3 uker skal tas mellom 1. juni og 30. september. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferien skal som utgangspunkt varsle deg om når ferien skal tas ut senest 2 måneder før ferien tar til.  Arbeidstakere med rett til ekstraferie (de som blir 60 år i løpet av 2021) har rett til å bestemme uttaket selv, samlet eller en eller flere dager om gangen hvis ikke noe annet er avtalt med arbeidsgiver. Bestemmer du selv når du skal ta ut senioruka, må du varsle arbeidsgiver innen 2 uker.

  8. Det er arbeidsgivers ansvar at ferie avvikles i løpet av året og arbeidsgiver bør være aktiv i ferieplanleggingen.

    Hvis du ligger an til å ha feriedager til gode, kan du avtale med arbeidsgiver at inntil 12 virkedager (2 uker) overføres til neste år.

    Hvis du ikke får slik avtale, så vil du fortsatt ha rett til å overføre samtlige feriedager til neste år. Dette fordi arbeidsgiver da bryter ferielovens bestemmelser ved å ikke sørge for at du har avviklet ferien i løpet av året. Jo nærmere slutten av året du kommer uten at arbeidsgiver planlegger ferie, dess riktigere blir det at ferie overføres og ikke bes avviklet. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferie skal i utgangspunktet varsle deg om uttak senest 2 måneder før ferien tar til.

    Det beste er uansett at du og arbeidsgiver har dialog om og planer for ferieavviklingen, samt hva som skal overføres og hva som skal tas i år.

  9. Myndighetene har uttalt at arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om arbeidstakere som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for koronasmitte eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

    Hvis du er helsepersonell og har pasientnært arbeid i jobben din, kan arbeidsgiver spørre deg om du har vært i utlandet i løpet av de siste 10 dager. 

Svar på ofte stilte spørsmål om karantene

  1. Du skal isoleres dersom du har fått påvist korona eller er i smittekarantene og utvikler symptomer. Mer informasjon om isolasjon finner du her på helsenorge.no.

    Du har rett til sykemelding under isolasjonen. 

  2. Du skal i smittekarantene hvis du har vært tilstrekkelig nærme en smittet de siste 48 timene før vedkommende fikk symptomer.

    Mer informasjon om smittekarantene på helsenorge.no.

    Du kan ha rett til sykemelding selv om du er frisk under karantenen. Dette avhenger av om arbeid kan gjøres hjemmefra eller ikke. Hvis det er mulig å utføre arbeidet hjemme under karantenen, bør arbeidsgiver og arbeidstaker søke en praktisk løsning for begge parter slik at sykemelding unngås. Hvis det ikke er mulig å utføre arbeidet hjemme, så har du rett til sykemelding.

    Hvis barnet ditt er i karantene, men ikke du, kan du bruke omsorgsdager.

    Ventekarantene, for dem i samme husstand som en i smittekarantene, ble avviklet 1. juli.

  3. Du bør avklare med arbeidsgiveren din FØR utenlandsreisen hvordan det skal løses når du kommer tilbake i en eventuell reisekarantene under denne pandemien.

    > Mer informasjon om reisekarantene

    Hvis avklaringer er gjort med arbeidsgiver før avreise, vil disse føringene styre hvordan en eventuell reisekarantene løses.

    Hvis avklaringer ikke er gjort med arbeidsgiver, bør du ta kontakt med arbeidsgiver for å se om arbeidsgiver kan være villig til å bidra til å løse situasjonen som har oppstått. Mulige løsninger er bruk av ferie eller avspasering, hjemmekontor for dem som har mulighet til det, eller i verste fall ulønnet permisjon.

    Dersom du ikke finner ordninger med din arbeidsgiver, eller du bare får ulønnet permisjon, må det vurderes konkret om du har rett til sykepenger. Reisen må være i tråd med myndighetenes reiseråd på utreisetidspunktet. Hvis du reiser ut i strid med reiserådene, kan du ikke påregne sykepenger ved karantene etter hjemkomst. Hvis rådene endrer seg mens du er utenlands, kan det stille seg annerledes.

Svar på ofte stilte spørsmål om sykdom

  1. Du kan benytte egenmelding i tre dager ved symptomer på koronasmitte. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra fjerde dag. For å benytte seg av egenmeldingsordningen må arbeidstaker ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder.

    Frilansere og selvstendig næringsdrivende må også ha sykmelding fra lege for å ha rett til sykepenger fra fjerde dag i folketrygden. Retten til sykepenger fra fjerde dag for selvstendige næringsdrivende og frilansere gjelder fortsatt bare for sykefravær som skyldes koronapandemien og forutsetter at fraværet medfører tapt inntekt.

  2. Dersom du må være borte fra arbeidet på grunn av koronasmitte eller mistanke om koronasmitte, har du rett til sykepenger. Er du i karantene på grunn av mistanke om koronasmitte, og du ikke kan utføre arbeidet ditt som en følge av karantene, har du rett til sykepenger.

    Du kan nektes sykepenger hvis du bevisst bryter myndighetenes reiseråd og må i reisekarantene når du kommer tilbake til Norge. Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for om du kan bli nektet sykepenger. Vi viser til eget spørsmål og svar om «Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg skal i reisekarantene?».

  3. Folketrygdloven krever at du må oppholde deg innenfor EØS-området for å få sykepenger. Karantene pålagt som følge av reise i strid med nasjonale reiseråd vil derimot kunne medføre at retten til sykepenger bortfaller.

    Om du blir syk i land utenfor Europa, så har du ikke rett til sykepenger. Før slik reise er det viktig å ordne en god reiseforsikring, som også må dekke kostnader i forbindelse med smitte eller sykdom. 

  4. Alle pasienter som trenger sykemelding blir nå oppfordret til å kontakte legen på telefon – uavhengig av hva det gjelder. Legen vurderer deretter om det er nødvendig med personlig oppmøte.
    Under pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding eller legeerklæring uten personlig frammøte. Les mer på NAVs sider: 

    Les mer på NAVs sider

  5. Reglene for omsorgspenger har endret seg flere ganger på grunn av koronasituasjonen. I 2021 gjelder dette:

    • Alle foreldre har 20 omsorgsdager hver fra 1. januar. Forutsetningen er at familien har ett eller to barn som ikke har fylt 12 år i løpet av kalenderåret. Hvis familien har tre barn eller flere som ikke har nådd aldersgrensen, økes antall dager til 30. Hvis man er alene med omsorgen, dobles antall dager.
       
    • Hvis barn må holdes hjemme av særlige smittevernhensyn, så kan arbeidstaker bruke flere omsorgsdager enn dem som er nevnt over. Det må da leveres en bekreftelse fra lege om at det er særlige smittevernhensyn som må ivaretas, med det som årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Bekreftelsen leveres til den som skal utbetale omsorgspenger, enten til arbeidsgiveren eller til NAV. Dette gjelder til og med 30. september 2021.
       
    • Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser må du selv dekke totalt 10 dager før du kan få utbetaling fra NAV.

     

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv.

    For mer informasjon, se NAV sine nettsider.

  6. Arbeidsstedet ditt er regulert i arbeidsavtalen. Hvis det er oppgitt en spesifikk lokasjon der, så er også dette i utgangspunktet arbeidsstedet under pandemien. Det er opp til arbeidsgiver å ta stilling til om det skal pålegges eller legges til rette for arbeid hjemmefra, dersom du ikke har dette nedfelt i kontrakt eller administrative retningslinjer. 

    Hvis du ønsker å jobbe hjemmefra, kan du ta det opp med din arbeidsgiver og vise til hvorfor dette er et behov (eks. risikogruppe, økt smitte, reise med kollektivtransport, parkeringsmuligheter). Arbeidsgiver må da forsøke å finne løsninger som tar høyde for ditt saklige behov.  Hvis arbeidet over tid skal skje hjemmefra, bør det vurderes avtale om hjemmekontor.

    Så lenge det nasjonalt eller i din kommune gjelder et påbud om bruk av hjemmekontor for arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele/deler av arbeidsuken, må arbeidsgiver innføre retningslinjer som sikrer ivaretakelse av påbudet.

Svar på ofte stilte spørsmål om permittering

  1. Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om en midlertidig stans av arbeidet med tilhørende midlertidig stans av lønn. Så fort behovet for permitteringen har opphørt, har du plikt til å møte på jobb igjen og arbeidsgiver skal betale deg lønn.

    For at arbeidsgiver skal ha grunnlag for å permittere de ansatte må det foreligge en saklig permitteringsgrunn, av midlertidig art. Dette kan være ordremangel, produksjonsmessige problemer, praktiske arbeidshindringer eller liknende som fører til at driften helt eller delvis stanser.

    Andre begivenheter, som for eksempel naturkatastrofer, ulykker, arbeidstvist eller andre uforutsette hendelser kan også være en saklig permitteringsgrunn, men bare så lenge begivenhetene medfører en arbeidsmangel som arbeidsgiver selv ikke har påvirket. Utbruddet av koronavirus utgjør ikke i seg selv en permitteringsgrunn.

    Dersom følgene av smittespredningen har ført til alvorlig svikt i ordretilgangen, og det ikke er andre måter å sysselsette arbeidstakerne på, vil arbeidsgiver ha saklig grunn til å permittere. Det samme gjelder dersom ansatte med sentrale funksjoner eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke og dette gjør at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

    I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. I en slik situasjon må bedriften vurdere om det vil være mulig å opprettholde driften gjennom å omdisponere ressursene og arbeidsoppgavene til de ansatte for en midlertidig periode.

    Utvelgelsen av hvem som skal permitteres må være saklig. Det gjelder både de kriteriene som skal brukes og hvilke områder det skal permitteres på (utvalgskretser). I områder med tariffavtaler så mener Delta at ansiennitet i utgangspunktet skal være det ledende kriteriet for utvelgelse til permittering.

    NAV skriver følgende om rett til lønn/dagpenger;
    «Arbeidstakere som blir permittert som en konsekvens av koronaviruset kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for dagpenger ved permittering  for øvrig er oppfylt».

    Les mer på NAV  sine sider. Her og her.
     

    Normalt kan offentlige virksomheter ikke subsidiere egen virksomhet med offentlige midler, og dermed heller ikke benytte seg av permittering. Unntak gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidstvist, brann, ulykke, naturkatastrofe eller andre uforutsette hendelser. På generelt grunnlag er utbruddet av koronaviruset definert av myndighetene som en uforutsett hendelse, men det må vurderes konkret fra sak til sak om vilkårene er oppfylt i den enkelte virksomhet. Delta har en klar forventning til kommunale virksomheter, samt andre virksomheter med offentlige tilskudd, om at virksomheten skal styre unna permittering. Delta vil vurdere fra sak til sak om det er saklig å benytte permitteringer og vil legge til grunn en restriktiv holdning for de offentlige virksomhetene.

    Særlig for statlig sektor: Ansatte i statlig sektor er underlagt eget lov- og avtaleverk. Det er ikke gitt noen grunnlag for permittering i statlig sektor og etter YS/Deltas vurdering kan statsansatte ikke permitteres.

    Regjeringen har bestemt at barnehager og skolefritidsordninger ikke skal miste driftstilskudd og at det offentlige dekker foreldrepenger. 

  2. Hovedavtalenes bestemmelser om frist for permittering bygger på varslingsfristen i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) som er 14 dager. Varslingsfristene etter hovedavtalene gjelder normalt fra arbeidstidens slutt den dagen varselet gis.

    Enkelte virksomheter har påberopt koronautbrudd som en «uforutsett hendelse», og at det dermed gjelder en 2 dagers varslingsfrist, i stedet for en frist på 14 dager. Pandemien og dens konsekvenser har nå vært kjent i over et år. Nå skal det mye til for at virksomheter kan påberope smitteutbrudd av korona som en uforutsett hendelse

  3. Før arbeidsgiver iverksetter permitteringer skal dette drøftes med tillitsvalgte slik at medlemmene sikres innflytelse før beslutning tas. I protokoll og varsel om permittering bør det stå skrevet når neste drøfting skal skje, også der permitteringen er «inntil videre».

    For veiledning til de tillitsvalgte om permittering, se her.

    I permitteringsdokumentasjonen bør det stå skrevet at arbeidsgiver vil konferere med tillitsvalgte fra måned til måned da det er vanskelig å antyde lengde for permitteringen. Etter hvert som krisen avtar må det vurderes om det er behov for kortere tidsrom.

  4. Permitteringslønn fra arbeidsgiver får du fra dagen etter at varslingsperioden for permittering har utløpt. Arbeidsgiver betaler permitteringslønn i 10 dager. Etter permitteringslønn er det dagpenger fra NAV som er aktuelt. 

  5. Arbeidsgiver betaler full lønn de første 10 dagene etter at varslingsperioden er over. Det gis dekning for 10 virkedager, uavhengig av om du er helt eller delvis permittert. Det samme gjelder hvis du er permittert fra en deltidsjobb. Hvis du for eksempel jobber to dager i uken, får du ytelsen i like mange dager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager du får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

    Det er ingen ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpengene. Før koronautbruddet var det tre slike ventedager, men de er opphevet.

    Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger er på minimum 50 prosent. Dagpengene faller dermed først bort når en permittert jobber mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid.

    Alle som tjener mindre enn 300 000 har rett til ca. 80 % av dagpengegrunnlaget. For dem som tjener mellom kr. 300 000 og kr. 600 000 skal dagpengene minst tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

    Den nedre inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger er redusert til kr. 75 000 de siste 12 måneder eller 225 000 de siste 36 måneder. Dette gjelder både permitterte og arbeidsledige. Det betyr at flere deltidsansatte og lærlinger vil ha rett til dagpenger.

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger.

    Her kan du beregne hva du får i dagpenger (NAV)

  6. Ferie skal avvikles som vanlig. Når du er satt opp på ferie, skal arbeidsgiver utbetale opptjente feriepenger etter ferieloven. Du skal melde fra om ferieavviklingen til NAV. 

    Mange arbeidstakere er i en situasjon hvor de har liten eller ingen feriepengeopptjening fra fjoråret.

    Rett til feriepenger av dagpenger er nå vedtatt i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 2-10. Det skilles på rett til feriepenger, og rett til ferie med dagpenger. Les mer om ordningene og vilkårene hos Nav 

    Hvis du passerer grensen på 52 uker før 7. juni og skal tilbake i arbeid etter 7. juni, må du være ekstra oppmerksom og ha dialog med arbeidsgiver om at det kan være best å vente med tilbakekomst til etter at du har avviklet ferie. Dette fordi du ved tilbakekomst ikke har rett til å avvikle feriepenger med dagpenger fordi du ikke lengre er permittert, og heller ikke har rett til feriepenger på dagpengene. For nærmere informasjon om dette, les denne artikkelen i Dagbladet.

    Husk også at du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver for tiden du var i arbeid i 2020.

  7. Blir du syk eller skal avvikle ferie under permitteringen, forlenges permitteringsperioden tilsvarende under dette fraværet. Dagpengene som utbetales i permitteringen stopper i fraværsperioden.

    Ferieloven gjelder også når du er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidsgiver legge opp til avvikling av ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie har du rett til feriepenger opptjent i kalenderåret før.

  8. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende på minimum 50 %.

    Dersom du permitteres 50 %, plikter arbeidsgiver å betale 50 % av din ordinære lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager. Når lønnsplikten på 10 dager er utløpt, får du dagpengesats for den permitterte delen av stillingen din. 

    "Kvoten" for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 52 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn. 

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere.  

  9. YS ble i april 2021 enige med NHO, Spekter og Virke om endring i hovedavtalen for å gi større rom for å avbryte en permittering under pandemien. Regjeringen har fulgt opp med en forskriftsendring for å ivareta dette. Hvis du har vært tilbake i arbeid etter permittering i mindre enn 10 uker, slipper arbeidsgiver ny varsling og ny arbeidsgiverperiode. Forutsetningen er at det ikke skal påvirke deg negativt, ved at du må slippe å søke dagpenger og ellers ha dagpengerettighetene i behold. Dette vil gjøre det mer forutsigbart for både arbeidstaker og arbeidsgiver i bransjer som erfaringsmessig er utsatt for raske endringer på grunn av koronasituasjonen. 

  10. Dagpengeperioden er maksimalt 104 uker for de som tidligere har hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (G) de siste 12 måneder, og 52 uker dersom inntekten har vært lavere. Personer som har avtjent minst tre måneders militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, kan motta dagpenger i 26 uker etter særlige regler i folketrygdloven.

    Arbeidsgiver kan normalt permittere sine ansatte i en periode på inntil 52 uker i løpet av 18 måneder. Arbeidstakere som 1. februar 2021 hadde 35 eller færre uker igjen av maksimal permitteringsperiode, kan likevel være permittert frem til og med 30. september 2021. De som når maksperioden på dagpenger mellom 1. februar og 30. september, vil få maksperioden utvidet til 30. september 2021.

     
  11. Ja. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver kan ikke arbeidsgiver nekte deg å ta annet arbeid. Som utgangspunkt vil arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver. 
     
    Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette.  

    Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet. Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden. 

    Dersom du skal ta annet arbeid, bør du se på våre spørsmål og svar om pensjon, da dette kan få konsekvenser for medlemskap i pensjonsordningen du er i. Vær også oppmerksom på at det kan få betydning for din rett til AFP om du skifter mellom offentlig og privat sektor, dersom du er 55 år eller eldre   Ved den minste tvil, kontakt leverandør av pensjon og AFP.

  12. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes.

    Dagpenger til lærlinger gjelder for permitteringer frem til og med 30. september 2021. Lærlinger som er innvilget dagpenger etter særreglene til og med 30. september 2021, kan fortsette å motta dagpenger på disse vilkårene i 52 uker, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2021.

    > Mer om ordningen på NAV.no

  13. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger. Det er imidlertid innført en midlertidig ordning som gir rett til dagpenger i kombinasjon med utdanning eller opplæring. Denne ordningen gjelder fra 20. april 2020 til 30. september 2021.

    > Mer om ordningen på NAV.no

  14. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan søke NAV om inntektssikring. Det er en midlertidig ordning vedtatt å vare til og med 30. september 2021 som omfatter selvstendig næringsdrivende og frilansere med inntekt over 0,75G, i aldersgruppen 18-67 år, som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av koronapandemien.

    Du kan lese mer og søke her:

    https://www.nav.no/no/person/innhold-til-person-forside/nyheter/midlertidig-ordning-for-selvstendig-naeringsdrivende-og-frilansere-som-mister-inntekt-pa-grunn-av-koronautbruddet#chapter-1

    https://kompensasjonsordning.brreg.no/
     

  15. Nei, prinsippene er de samme som for utvelgelsen til permittering. Utgangspunktet er at ansiennitet er utvalgskriteriet. Ansiennitet kan bare fravikes hvis det er saklig grunn, for eksempel hvis det kun er en del av virksomheten som det lar seg gjøre å starte opp. 

     De ansatte skal så vende tilbake i jobb i den rekkefølgen de ble valgt ut til permittering, forutsatt at utvelgelsen var riktig. Arbeidsgiver kan ikke velge hvem som skal komme tilbake. Dersom arbeidsgiver velger de ansatte som koster bedriften minst, og ikke de ansatte som har krav på å komme tilbake først, tilsier dette at permitteringen var ulovlig. 

    Arbeidsgiver kan heller ikke hente inn vikarer eller innleide når fast ansatte er permittert, og/eller invitere ansatte til ulønnet vedlikeholdsarbeid eller liknende. I slike tilfeller risikerer arbeidsgiver ikke bare lønns- og erstatningsplikt, men også straff.

  16. Arbeidsgivers oppsigelse av deg skal være saklig. Hvis du står i fare for å bli oppsagt og er medlem av Delta, bør du kontakte Delta.

    Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn.

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen.

Svar på ofte stilte spørsmål om oppsigelse og konkurs

  1. Nei. Arbeidsmiljøloven § 15-4 stiller krav om personlig overlevering eller rekommandert sending av oppsigelse. Dette gjelder selv om arbeidssituasjonen har endret seg på grunn av korona ved at du jobber på hjemmekontor. Vi er kjent med at arbeidsgiversiden argumenterer for at det finnes en adgang til å si opp arbeidstakere på e-post. Dette mener Delta at det ikke er rettslig grunnlag for. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller regionskontor/Delta Direkte om dette skjer deg.

  2. En oppsigelse må være saklig begrunnet for å være gyldig. Om koronasituasjonen utgjør saklig grunn for oppsigelse må vurderes konkret i hver enkelt sak. I motsetning til permittering, som er forbeholdt midlertidige situasjoner, vil en oppsigelse være permanent. Det stilles derfor større krav til blant annet hvem som kan sies opp og hvorfor. Dersom du tror du kommer til å bli oppsagt, eller virksomheten din skal nedbemanne, bør du ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgt eller Delta Direkte.

  3. Gjennom lønnsgarantiordningen kan du få dekket tapt lønn med opptil 2 ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet gjeldende frem til 1. mai 2020 er 99 858). Det er også bare tapt lønn for inntil 6 måneder og som har forfalt de siste 12 månedene før konkursen som dekkes. Lønnsgarantien vil kunne dekke krav på lønn frem til én måned etter konkursåpning, og feriepenger for samme år eller året før konkursen. Det betyr at arbeidstakere med oppsigelsestid på mer enn en måned ikke får dekket lønnstap for hele oppsigelsestiden.

    Se her for mer informasjon om lønnsgarantiordningen.

    For å sikre deg inntekt fremover er det sentralt at du melder deg arbeidssøkende og søker dagpenger.

Svar på ofte stilte spørsmål om midlertidig ansettelse og stillingsutvidelse

  1. Ja. Det vil være lovlig å midlertidig ansette helsepersonell som brukes som vikar som følge av smitteutbrudd. Det er også lovlig å ansette vikarer for ansatte som er fraværende på grunn av korona, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav b).

    Dersom det blir økt behov for ansatte på jobb eller i beredskap som følge av fare for smitte eller et smitteutbrudd, vil det gi adgang til lovlig midlertidig ansettelse med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a) om arbeidets karakter. Det er et vilkår at arbeidsoppgavene har et tidsbegrenset preg og skiller seg fra det som ellers løpende utføres hos arbeidsgiver, eller det er markert økt arbeidsmengde som gir arbeidsgiver midlertidig behov for mer arbeidskraft.

  2. Kravet til at du må ha hatt «sammenhengende» ansettelse innebærer at ansettelsesforholdet skal være uavbrutt. Et avbrudd, det vil si pause mellom vakter, betyr ikke at du automatisk mister retten til fast stilling. Mindre avbrudd mellom to midlertidige ansettelsesforhold må også kunne tolereres. 

    Dersom du har arbeidet sammenhengende før og etter et avbrudd vil det ikke ha betydning for kravet til sammenhengende ansettelse. Hvis meningen er å opprettholde arbeidsforholdet etter avbruddet, vil det være gode grunner til å hevde at du ikke har et avbrudd av betydning. 

    Dersom avbruddet blir langvarig må det gjøres en totalvurdering. Rettspraksis har lagt til grunn at avbrudd på opptil 16 uker i noen tilfeller ikke har betydning for retten til fast ansettelse etter3/4-årsregelen. Det må uansett gjøres en konkret vurdering av om kravet til «sammenhengende ansettelse» er oppfylt. 

  3. Dersom du er deltidsansatt og jobber ekstra i en periode på 12 måneder kan du få rett til utvidet stilling. Det forutsetter at du har jobbet jevnlig i 12 måneders-perioden. Vurderingen gjøres når du passerer 12 måneder. Det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av om du har jobbet jevnlig. Det er ikke fastsatt en grense for hva som avbryter jevnligheten, men uttalt at det går en grense når vaktene er fordelt sporadisk i perioden. Vaktene må ikke være jevnt fordelt, men det må være minimum en vakt hver måned. For de som arbeider i en stor fast stilling og tar ekstravakter, vil det kunne tillates større spredning mellom ekstravaktene. Dette gjelder også under pandemien.

    Hvis du har jobbet jevnlig i mer enn ett år, kan arbeidsgiver anføre at det ikke lengre er behov for merarbeidet under henvisning til koronautbruddet og eksempelvis nedgang i virksomhetens totale arbeidsmengde. Det må vurderes konkret om arbeidsgivers argumentasjon står seg og du bør kontakte din tillitsvalgte eller ditt regionkontor i denne situasjonen.

Offentlige tjenestepensjon og permittering

  1. Ansatte i staten, kommunesektoren og i helseforetakene har offentlig tjenestepensjon. I tillegg er det også enkelte andre tariffområder som har offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet HUK-området i Virke, KS Bedrift og KA (Kirken). Er du ansatt i en bedrift i KS Bedrift eller i HUK-området i Virke og har såkalt hybridpensjon, må du se under punktet Privat tjenestepensjon. Hybridordningen i Virke kalles Forsikret tjenestepensjon Virke. 

  2. Dersom du permitteres, fortsetter medlemskapet i tjenestepensjonsordningen i én måned. Det er imidlertid viktig å passe på at arbeidsgiver ikke melder deg ut av ordningen.

    KLP skriver om dette på sin nettside:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen. 

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:
    •    Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    •    Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    •    Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år. 
    Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. 
    •    Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

    Deltas råd til arbeidsgivere 
    er å ikke melde ut ansatte som permitteres av pensjonsordningen, da dette kan få alvorlige konsekvenser for ansattes rettigheter. Der permitteringen nærmer seg én måned, bør du som er permittert henvende deg til din tillitsvalgte og arbeidsgiver for å forsikre deg om at du fortsatt vil stå som medlem, og at pensjonsleverandøren har fått melding om dette. I slike tilfeller vil permitteringen bli ansett som en permisjon uten lønn. En slik ordning kan fortsette så lenge du er permittert (dog begrenset til to år).

  3. Når du er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning og meldes ut før det er gått 12 måneder, mister du ikke pensjonsinnskuddet slik man gjør etter tjenestepensjonslovene i privat sektor. Du vil, når du meldes inn igjen, fortsette å opptjene pensjonsrettigheter i ordningen selv om du har vært utmeldt en periode. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  4. Meldes du ut, opptjener du ikke pensjon i permitteringsperioden. Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. Det følger av særavtalen om pensjon i KS-området SGS 2020 Del II Avtalefestet pensjon Kapittel 1 Avtalefestet pensjon for årskull 1962 og eldre, § 3 tredje ledd at: «De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 6.5.1988 beholder retten til AFP i den tiden de er permittert.» 

    KLP skriver om dette på sin nettside:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen.

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:
    •    Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    •    Permittering påvirker ikke rett til folketrygdberegnet AFP (avtalefestet pensjon). 
    •    Du kan miste retten til det som kalles tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år. Da kan du likevel få folketrygdberegnet AFP (såfremt øvrige vilkår er oppfylt, blant annet må du være fylt 62 år, fratre en minst 20% stilling og ha minst 3 års sammenhengende tjeneste).
    •    Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    •    Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år. 
    Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. Frivillig medlemskap kan gi rett til tjenestepensjonsberegnet AFP. For å få rett til AFP må du oppfylle vilkårene forøvrig, du må blant annet ha minst 10 års medlemskap etter fylte 50 år. Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

  6. KLP skriver om dette på sin nettside:
    Blir du som permittert utmeldt av en lukket offentlig tjenestepensjonsordning skal du som hovedregel meldes inn igjen i den lukkede ordningen når permitteringen er over. Sjekk likevel i pensjonsavtalen som arbeidsgiver har inngått og hør med arbeidsgiver om hvordan dette vil håndteres.

  7. Dersom du blir permittert er det viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

  8. Hvis du normalt ville ha fått bortfall eller reduksjon av din pensjon dersom du hadde arbeidet, så opphører dette midlertidig. Forutsetningen er at du frivillig eller beordret tjenestegjør som helsepersonell i forbindelse med Koronapandemien. Det er inngått midlertidige avtaler for Spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse) og i KS-området, samt med Virke for HUK-området. Størst betydning innenfor HUK-området har avtalen for dem som følger Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester.

    Ordningen omfatter også AFP-pensjonister. I tillegg til helsepersonell, kan f.eks. renholdere og kokker komme inn under denne bestemmelsen. 

    Det er viktig at du avklarer med en eventuell arbeidsgiver om du oppfyller vilkårene, slik at du ikke blir meldt inn i pensjonsordningen og dermed taper pensjon ved å jobbe.

Privat tjenestepensjon og permittering

  1. Dette punktet er for deg som jobber i privat sektor og har innskuddspensjon, foretakspensjon (ytelsespensjon) eller pensjonsordning opprettet etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjon). Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) opprettet etter en av de nevnte lovene kommer inn under dette punktet. Er du ansatt i en bedrift i HUK-området i Virke eller i KS Bedrift som har såkalt hybridpensjon hører du inn under dette punktet. I Virke kalles hybridordningen Forsikret tjenestepensjon Virke.

  2. I avtalen arbeidsgiveren din har inngått med pensjonsleverandøren, er det regulert hva som skal skje ved permittering. En slik avtale kan være basert på at arbeidsgiver skal oppfylle krav til pensjon som følger av en tariffavtale.

    Ofte er det avtalt at de ansatte fortsatt skal være med i pensjonsordningen og at pensjonspremie skal betales på vanlig måte, som om du ikke hadde vært permittert. 

    Der det ikke er bestemt noe, er regelen etter pensjonslovene (innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven) at de ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette er ikke uvanlig. I så fall er avsnittene under viktige for deg.

    En utmelding kan få negative konsekvenser for din pensjonsopptjening og medføre store tap for deg. Derfor har Stortinget i forbindelse med koronapandemien vedtatt en midlertidig lovendring som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere i privat sektor å la permitterte ansatte bli værende i pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger m.v. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller betale kostnadene til administrasjon og forvaltning av de permittertes pensjonsmidler, men slippe å betale selve pensjonsinnskuddet til alderspensjonssparingen og premien til såkalt risikoforsikring. Du er derfor ikke dekket av reglene om innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og vil heller ikke få rett til uførepensjon hvis pensjonsordningen omfatter uførepensjon. Det samme gjelder etterlattedekning. 

    I slike tilfeller vil du få tilbud om å tegne en individuell forsikring (fortsettelsesforsikring), noe som har en kostnad for deg, men som betyr at du får innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og dermed opparbeider deg rett til alderspensjon. Du vil også med en slik forsikring være dekket av eventuell uføre- og etterlatteforsikring.

    Dersom arbeidsgiveren din vurderer å melde ut ansatte som permitteres bør du eller din tillitsvalgte vise til denne lovendringen og be om at arbeidsgiver stanser eller reverserer beslutningen om utmelding. Tapet ved en eventuell utmelding kan være betydelig større for den enkelte ansatte enn det arbeidsgiver sparer på en utmelding.

  3. Dersom du meldes ut av innskudds-, hybrid- eller ytelsesordningen din, stopper opptjening av pensjon. Hvis du har vært medlem i pensjonsordningen i mindre enn 12 måneder mister du hele opptjeningen. Har du vært medlem lenger enn 12 måneder får du et/en pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis/fripolise. Dette får du ikke når du har vært under tolv måneder i ordningen.

    Hvis det ikke er avtalt at permitterte skal være i pensjonsordningen ved permittering, ta kontakt med din arbeidsgiver. Vis til den midlertidige lovendringen som gjør det lettere for arbeidsgiver å la permitterte få være i pensjonsordningen, eventuelt kontakt din tillitsvalgte eller Delta Direkte for hjelp.

  4. Meldes du ut, betales det ikke lenger inn innskudd og du opptjener ikke pensjon i permitteringsperioden. Minst like viktig er det at dersom du skulle bli varig syk/ufør i permitteringsperioden, går du glipp den obligatoriske forsikringen som sikrer deg alderspensjon ved uførhet. Dersom forsikringen også omfatter uføre- og etterlattepensjon vil du heller ikke være omfattet av disse ordningene når du er utmeldt.

    Du kan fortsette disse ordningene selv, ved å tegne en fortsettelsesforsikring, dersom du meldes ut. Det er derfor viktig at du tar kontakt med din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. Dersom du er permittert innenfor rammene av lov om lønnsplikt under permittering med tilhørende forskrifter, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet for AFP, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du anses som ansatt i virksomheten som har permittert deg og reell arbeidstaker under permitteringen, og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP, selv om du skulle bli meldt ut av pensjonsordningen. 

    Dette kan du lese mer om på siden til Fellesordningen for AFP.

  6. Dersom du jobber i en bedrift med AFP og er permittert / mister jobben, bør du være klar over at du kan miste retten til AFP dersom du begynner å jobbe i en bedrift som ikke har AFP-ordning. For at du skal beholde retten til AFP må også ny arbeidsgiver ha AFP. Dette er spesielt viktig dersom du nærmer deg 55 år.

    Les om vilkårene for AFP på sidene til Fellesordningen eller kontakt Fellesordningen.

  7. Når det tidligere har vært en pensjonsordning som alle eller noen (gjerne de eldste arbeidstakerne i virksomheten) har blitt igjen i når pensjonsordningen endres, sier man at den gamle ordningen lukkes. Det kan for eksempel være at virksomheten har hatt en ytelsesordning og har opprettet en ny, varig innskuddsordning for alle som ansettes fra det tidspunkt den gamle ordningen lukkes. 

    Utmelding av en lukket ordning vil i utgangspunktet innebære at de ansatte, når permitteringen er over, ikke kan meldes inn i ordningen igjen. Det vil i slike tilfeller bli utstedt en fripolise eller et pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis. Etter endt permittering vil de utmeldte bli meldt inn i den nye pensjonsordningen i virksomheten, på linje med nyansatte. Det økonomiske tapet for de dette gjelder vil dermed bli betydelig.

    Er du i en lukket ordning, er det derfor viktig at du tar kontakt med pensjonsleverandøren for å sjekke hvilke regler som gjelder ved permittering.

  8. Dersom du blir permittert er det også viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

Svar på ofte stilte spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom

  1. Det er viktig at skader som skjer på jobb meldes som mulige yrkesskader, i tilfelle det senere skulle oppstå komplikasjoner og du får en varig skade. Siden koronaviruset er nytt og sykdomsutviklingen ukjent og varierer fra person til person, kjenner vi heller ikke til eventuelle senvirkninger av sykdommen. 

    Det er viktig at du skaffer dokumentasjon fra arbeidsgiver på at du har vært eksponert for smitte på jobb. I tillegg må du sørge for å få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dersom du mistenker at det er en konkret situasjon som er årsak til smitten, for eksempel brist ved verneutstyr eller at noen i jobbsammenheng har kommet for tett på eller har hostet på deg, må du beskrive dette i skademeldingen og legge ved opplysningene når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.

  2. Etter «forskrift om yrkessykdommer og infeksjonssykdommer som likestilles med yrkesskade» punkt 1 bokstav J kan en eventuell vaksineskade som følge av koronavaksinen være en yrkesskade hvis vaksinen er tatt i forbindelse med yrket og utført etter offentlig påbud, oppfordring fra arbeidsgiver eller liknende. En eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan derfor være en yrkesskade. Det må vurderes konkret om vaksinen er tatt for å hindre smitte i arbeidssituasjonen. Et typisk eksempel på at vaksinen tas for å hindre smitte på jobb er for dem som jobber innen helse og omsorg. 

    Eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan også være en pasientskade. 

  3. Du må fylle ut en skade-/avviksmelding hos din arbeidsgiver så snart som mulig etter at smitte er påvist.

    Det er arbeidsgiver som skal melde til NAV og til forsikringsselskapet der den obligatoriske yrkesskadeforsikringen er tegnet. Dette bør gjøres så snart som mulig og senest innen ett år.

    Du bør forsikre deg om at arbeidsgiver har meldt inn.Dette bør gjøres selv om du nå kjenner deg frisk, siden vi ennå ikke kjenner til eventuelle senvirkninger av sykdommen.

    Det er viktig at du kan dokumentere hvordan du mener deg smittet, samt får en bekreftelse fra arbeidsgiver som styrker sammenhengen mellom smitten og hva du har jobbet med, enten det er pasienter, kontakt med urent materiale, væsker, defekt verneutstyr el.l. I tillegg må du få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legge ved når det meldes til NAV og forsikringsselskapet. 

  4. Reglene er primært rettet mot ansatte i helsevesenet, men vil også gjelde annen yrkesutøvelse der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor arbeidstakere lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset. Også yrker innenfor barnehage- og skolesektoren, kollektivtransport, redningsarbeid, restaurantvirksomhet med videre, vil derfor kunne omfattes av forskriften. Vilkårene nedenfor gjelder generelt.

    Koronaviruset (Covid-19) er inntatt i listen over sykdommer som likestilles med yrkessykdommer, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Dette vil også få betydning for yrkesskadeforsikringsloven. Listen fremgår av Yrkessykdomsforskriften § 1. I denne bestemmelsen nevnes det en rekke ulike arbeidssteder. Det vises også til «lignende» type virksomhet. 

    Dersom du for eksempel som ansatt i en barnehage skulle få «covid-19 med alvorlige komplikasjoner,» som det står i forskriften, mener Delta at du vil ha rett til yrkesskadeerstatning, dersom vilkårene for dette for øvrig er tilstede. Hvorvidt den etterfølgende sykdommen er pådratt i yrket, må vurderes på samme måte som i andre yrkesskadesaker. Du må ha blitt smittet av koronavirus på jobben, i arbeidstiden, og den etterfølgende sykdommen må skyldes smitten av viruset. 

    Dersom det for eksempel oppdages mange smittede i barnehagen der du jobber, og du blir smittet, er det viktig å få dette dokumentert av arbeidsgiver. På denne måten vil du enklere kunne sannsynliggjøre at du har fått sykdommen i arbeid. I tillegg er det viktig at du får dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legger ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.  


     

Offentlig informasjon

Regjeringen har laget en oversikt over alle nasjonale tiltak som norske myndigheter har innført for å håndtere koronasituasjonen. 

I tillegg er en rekke kommunale og regionale tiltak innført. Informasjon om disse finnes på lokale myndigheters nettsider.