Spørsmål og svar om arbeidsoppgaver, lønn, permittering, personvern, pensjon, yrkesskade og ferie i forbindelse med koronaviruset

Spørsmål og svar om arbeidsoppgaver, lønn, permittering, personvern, pensjon, yrkesskade og ferie i forbindelse med koronaviruset
Foto: Colourbox

Har jeg rett til omsorgspenger når barnehage eller skole er stengt? Kan jeg bli satt til andre arbeidsoppgaver enn de jeg har til vanlig? Hvilke rettigheter har jeg om jeg blir permittert? 


Her finner du svar på spørsmål om følgende temaer:


Det kommer stadig nye spørsmål og svar. Delta oppdaterer artikkelen forløpende. Den er sist gjennomgått 29. mai kl. 18.33. 

Regjeringen har laget en oversikt over alle nasjonale tiltak som norske myndigheter har innført for å håndtere koronasituasjonen. 

I tillegg er en rekke kommunale og regionale tiltak innført. Informasjon om disse finnes på lokale myndigheters nettsider.

Svar på ofte stilte spørsmål om permittering

  1. Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om en midlertidig stans av arbeidet. Permittering medfører en midlertidig stans av arbeidsgivers plikt til å betale lønn. Så fort behovet for permitteringen har opphørt, har du plikt til å møte på jobb igjen og arbeidsgiver skal betale deg lønn.

    For at arbeidsgiver skal ha grunnlag til å permittere de ansatte må det foreligge en saklig permitteringsgrunn, av midlertidig art. Dette kan være ordremangel, produksjonsmessige problemer, praktiske arbeidshindringer eller liknende som fører til at driften helt eller delvis stanser.

    Andre begivenheter, som for eksempel naturkatastrofer, ulykker, arbeidstvist eller andre uforutsette hendelser kan også være en saklig permitteringsgrunn, men bare så lenge begivenhetene medfører en arbeidsmangel som arbeidsgiver selv ikke har påvirket. Utbruddet av koronavirus utgjør ikke i seg selv en permitteringsgrunn.

    Dersom følgene av smittespredningen har ført til alvorlig svikt i ordretilgangen, og det ikke er andre måter å sysselsette arbeidstakerne på, vil arbeidsgiver ha saklig grunn til å permittere. Det samme gjelder dersom ansatte med sentrale funksjoner eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke og dette gjør at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

    I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. I en slik situasjon må bedriften vurdere om det vil være mulig å opprettholde driften gjennom å omdisponere ressursene og arbeidsoppgavene til de ansatte for en midlertidig periode.

    Utvelgelsen av hvem som skal permitteres må være saklig. Det gjelder både de kriteriene som skal brukes og hvilke områder det skal permitteres på (utvalgskretser). I områder med tariffavtaler så mener Delta at ansiennitet i utgangspunktet skal være det ledende kriteriet for utvelgelse til permittering.

    NAV skriver følgende om rett til lønn/dagpenger;
    «Arbeidstakere som blir permittert som en konsekvens av koronaviruset kan ha rett til dagpenger fra NAV dersom vilkårene for dagpenger ved permittering  for øvrig er oppfylt».

    Les mer på NAV sine sider

    Normalt kan offentlige virksomheter ikke subsidiere egen virksomhet med offentlige midler, og dermed heller ikke benytte seg av permittering. Unntak gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidstvist, brann, ulykke, naturkatastrofe eller andre uforutsette hendelser. På generelt grunnlag er utbruddet av koronaviruset definert av myndighetene som en uforutsett hendelse, men det må vurderes konkret fra sak til sak om vilkårene er oppfylt i den enkelte virksomhet. Delta har en klar forventning til kommunale virksomheter, samt andre virksomheter med offentlige tilskudd, om at virksomheten skal styre unna permittering. Delta vil vurdere fra sak til sak om det er saklig å benytte permitteringer og vil legge til grunn en restriktiv holdning for de offentlige virksomhetene.

    Særlig for statlig sektor: Ansatte i statlig sektor er underlagt eget lov- og avtaleverk. Det er ikke gitt noen grunnlag for permittering i statlig sektor og etter YS/Deltas vurdering kan statsansatte ikke permitteres.

    Regjeringen har bestemt at barnehager og skolefritidsordninger ikke skal miste driftstilskudd og at det offentlige dekker foreldrepenger. 

  2. Før arbeidsgiver iverksetter permitteringer skal dette drøftes med tillitsvalgte slik at medlemmene sikres innflytelse før beslutning tas. I protokoll og varsel om permittering bør det stå skrevet når neste drøfting skal skje, også der permitteringen er «inntil videre».

    For veiledning til de tillitsvalgte om permittering, se her.

    I permitteringsbeviset bør det stå skrevet at arbeidsgiver vil konferere med tillitsvalgte fra måned til måned da det er vanskelig å antyde lengde for permitteringen. Etter hvert som krisen avtar må det vurderes om det er behov for kortere tidsrom.

  3. Ja. Som tillitsvalgt har du et særskilt vern ved permitteringer. Dette er fordi den tillitsvalgtes rolle er særlig viktig ved permitteringer på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal sikre at de ansattes interesser og medbestemmelse blir ivaretatt, og dette gjøres best ved at den tillitsvalgte er i arbeid så lenge som mulig. Dette er nedfelt i bestemmelsene om «Tillitsvalgtes oppsigelsesvern» i Hovedavtalene.

  4. Hovedavtalenes bestemmelser om frist for permittering bygger på varslingsfristen i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10) som er 14 dager. Varslingsfristene etter hovedavtalene gjelder normalt fra arbeidstidens slutt dagen varselet gis. Enkelte tariffavtaler gir adgang til å sette varslingsfristen ned til 2 dager ved uforutsette hendelser. Så er eksempelvis tilfelle i Spekter-området, men ikke i KS-området. Hvorvidt koronasituasjonen utgjør en uforutsett hendelse etter tariffavtalen, og dermed med 2 dagers varslingsfrist i stedet for 14 dager, må vurderes konkret for hver enkelt virksomhet og ut fra situasjonens innvirkning på virksomheten.

    Det kan tenkes at situasjonen vil være uforutsett for enkelte virksomheter som eksempelvis underlegges pålegg om umiddelbar stans av virksomheten (utelivsbransjen, frisører, hudpleiesalonger mv.) eller brått opplever en markant negativ effekt som de ikke har kunnet iverksette tiltak for å begrense på forhånd (f.eks. virksomheter i reiselivsbransjen).

    For andre virksomheter, typisk større og offentlige virksomheter, må det kunne forventes at situasjonen vil være forutsett og at de i større grad kan planlegge for den innvirkningen situasjonen får på deres virksomhet. Typisk kan dette gjelde for virksomheter hvor implementerte nasjonale tiltak ikke får direktevirkninger, men ringvirkninger. For disse virksomhetene, hvor hendelsen som danner grunnlag for behovet for permitteringer ikke er uforutsett, vil den alminnelige varslingsfristen på 14 dager gjelde.

    Jo lengre tid som har gått siden det ble kjent virusutbruddet kunne få store konsekvenser, dess mer skal det til for at virksomheter kan påberope at det som utløser behovet for permittering er en uforutsett hendelse.

  5. Etter at varslingsperiode om permittering er utløpt, har du krav på permitteringslønn i 20 dager. De to første dagene med permitteringslønn betales av arbeidsgiver og de siste 18 dagene betales av staten.

    De første 2 arbeidsdagene: arbeidsgiver betaler 100 % lønnArbeidsgiver betaler full lønn de to første dagene i permitteringsperioden. Det gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Perioden løper ikke når du likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, men begynner å løpe igjen fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt hvis du ikke var permittert.

    I 2-dagersperioden som dekkes av arbeidsgiver får du 100 % lønn.

    De neste 18 virkedagene: staten dekker lønnsbortfall inntil 6 GEtter to dager med lønn fra arbeidsgiver, dekker staten lønnsbortfall for de 18 første virkedagene (dvs. mandag til fredag). Staten dekker lønnsbortfall oppad begrenset til 6 G (1 G = 99 858,- og 6 G = 599 148,-)

    Det gis dekning for 18 virkedager, uavhengig av om du er helt eller delvis permittert. Det samme gjelder hvis du er permittert fra en deltidsjobb. Hvis du for eksempel jobber to dager i uken, får du ytelsen i like mange dager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager du får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

    Ved beregning av ytelsen legges det grunn 260 arbeidsdager i året, og 21,7 dager per måned. Når ytelsen skal dekke 18 dager, utgjør det 83 prosent av en månedslønn. For delvis permitterte skal ytelsen reduseres i henhold til permitteringsgrad.

    Hvis du får lønn fra permitterende arbeidsgiver i 18-dagersperioden, kommer det til fradrag ved beregning av ytelsen. For delvis permitterte gjøres det fradrag hvis lønnsinntektene er høyere enn det den oppgitte permitteringsgraden tilsier.

    Regjeringen har også vedtatt at studenter og andre som ikke har rett på dagpenger, får rett på ytelsen.

    Du får ikke dekning av permitteringslønn fra staten hvis du samtidig mottar sykepenger eller omsorgspenger.

    Det er ingen ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpengene. Inntil nylig var det tre slike ventedager, men de er opphevet.

    Du må være permittert minst 40 % for å ha rett til dagpenger. Inntil nylig var minstekravet 50 %.

    Les mer (ekstrene lenker):
    Endringene i permiterings- og dagpengeregelverket (regjeringen.no)

    Lønnskompensasjon til permitterte (regjeringen.no)

  6. Stortinget har nylig vedtatt bedrede rettigheter til dagpenger. Endringene gir følgende rettigheter:

    Alle som tjener mindre enn 300 000 har rett til ca. 80 % av dagpengegrunnlaget. For dem som tjener mellom kr. 300 000 og kr. 600 000 skal dagpengene minst tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

    Inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger reduseres også til kr. 75 000. Det betyr at flere deltidsansatte og lærlinger vil ha rett til dagpenger.

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger.

    Permitterte kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet har mulighet til å forlenge denne perioden, ved å endre forskriften til folketrygdloven.

  7. Regjeringen har åpnet for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. De som har mistet inntekten sin vil dermed raskt kunne få penger på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Dagpengesøkere har fra 30. mars få et valg mellom å motta dagpengene på forskudd eller å vente til endelig vedtak om dagpenger blir truffet. For å få forskuddsbetalt må man ha søkt om dagpenger, og oppfylle vilkårene for dagpenger. For deg som allerede har søkt om dagpenger, må du søke konkret om forskuddsutbetaling. 

  8. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering. Den gjelder derimot ikke for frilansere og selvstendig næringsdrivende, der Stortinget har vedtatt å opprette en helt ny stønadsordning. For denne gruppen jobber Regjeringen videre med å finne en løsning.

  9. Arbeidsgiver betaler permitteringslønn de første to dagene, så er det NAV som betaler de siste 18 dagene. Det er NAV som utbetaler dagpenger.

    På grunn av svært stor pågang, så har arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen tidligere oppfordret arbeidsgivere til å forskuttere lønn til de permitterte de første 20 dagene. Det er gitt garantier for at arbeidsgiverne blir kompensert fullt ut. Du kan også søke om å få forskuttert lønn fra NAV mens du venter på få søknaden sin behandlet. Du kan lese mer om dette på NAVs nettsider.  

  10. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende. Stortinget vedtok 19.03.2020 at din arbeidstid må være redusert med minst 40 prosent som følge av permittering for at du skal få rett til dagpenger. Det betyr at du kan jobbe i opptil 60 prosent stilling, og at du må være permittert minimum 40 prosent.

    Dersom du permitteres 40 prosent, plikter arbeidsgiver å betale 40 prosent av din ordinære lønn i arbeidsgiverperioden på 2 dager. Deretter vil NAV overta ansvaret for 40 prosent av din ordinære lønn i 18 dager, oppad begrenset til 6 G. Når lønnsplikten på 18 dager er utløpt, får du dagpengesats for den permitterte delen av stillingen din.

    «Kvoten» for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 26 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn.

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere.

  11. Permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger (26 uker), får utvidet dagpengeperioden sin ut oktober.

    Dagpengeperioden utvides tilsvarende for alle arbeidsledige som har mottatt dagpenger, og som har holdt på å gå ut maksperioden for dagpenger.

  12. Ja. Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette.  Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet.

    Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver.

  13. For å ha rett til dagpenger under arbeidsledighet kreves det at arbeidstiden din blir redusert med minst 40 prosent sammenlignet med tidligere arbeidstid. Det kan ikke settes høyere vanlig arbeidstid enn 40 timer per uke. Dette taket henger sammen med hva som etter arbeidsmiljøloven er maksimum lovlig arbeidstid per uke.

    Personer som har en deltidsjobb i tillegg til en fulltidsjobb (for eksempel deltidsbrannmann), kan ha en samlet arbeidstid på mer enn 40 timer i uken. Dersom du blir permittert 40 % fra fulltidsjobben din, men fortsetter med 20 % arbeid i deltidsjobben din vil din reelle arbeidstid være 80%. Du har da, samlet sett, fått redusert arbeidet ditt med 20%. Dagpenger vil ikke bli innvilget så lenge du ikke, samlet sett, har fått redusert arbeidstiden din med 40 %.

    Dagpengene avkortes i forhold til timer i arbeid, både lønnet og ulønnet. Dette innebærer at alt arbeid man utfører i deltidsjobben, vil føre til at utbetalingen av dagpenger reduseres. Overstiger deltidsarbeidet 60 prosent av den fastsatte vanlige arbeidstiden i løpet av en meldeperiode på 14 dager, vil det ikke utbetales noe dagpenger for den aktuelle meldeperioden.

  14. Alle som bor eller arbeider i Norge, er som hovedregel medlem i folketrygden. Utlendinger kan i utgangspunktet få de samme rettigheter til ytelser som norske borgere. I dagpengeregelverket er det noen vilkår som gjør at noen grupper utlendinger likevel ikke får rett til dagpenger.

    EØS-borgere kan få rett til norske dagpenger ved å arbeide i Norge og tjene opp rett til dagpenger på samme måte som norske borgere, dvs. gjennom å fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger. For at en EØS-borger skal kunne få dagpenger fra Norge, må vedkommende (som hovedregel) ha arbeidet i Norge og ha blitt arbeidsledig her. En arbeidsledig EØS-borger som verken er bosatt i Norge eller har arbeidet her, kan altså ikke få rett til norske dagpenger uten å ha vært i arbeid i Norge først. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs forordning om koordinering av trygdeytelser (EC883/2004), "trygdeforordningen". Hovedregelen etter denne er at man skal ha dagpenger fra siste arbeidsland, dvs. fra Norge, dersom man sist jobbet i Norge. Det gjelder imidlertid særlige regler om hvilket land som skal utbetale dagpenger for flere grupper som arbeider samtidig i flere land. Arbeidstakere som er utsendt til Norge, er medlem i trygdeordningen i det landet de er utsendt fra. De har dermed ikke rett til dagpenger fra Norge.

    Tredjelandsborgere, dvs. borgere fra land utenom EU/EØS og Norden, må ha oppholdstillatelse for å oppholde seg og arbeide i Norge. Oppholdstillatelser til faglærte gir som hovedregel tillatelse til å ta en bestemt type arbeid, og gis for inntil tre år. For å kunne få dagpenger må en være reell arbeidssøker, dvs. være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er heltid eller deltid, jf. folketrygdloven § 4-5. Utlendinger med faglærttillatelser vil som følge av begrensningene i tillatelsen, ikke kunne fylle vilkåret om å være reell arbeidssøker i dagpengeregelverket, ettersom de ikke vil kunne ta «ethvert arbeid». Tredjelandsborgere med faglærttillatelse oppfyller derfor ikke vilkårene for dagpenger ved permittering eller arbeidsløshet.

    Dette er en problemstilling som Arbeids- og sosialdepartementet ser nærmere på. Faglærte som blir arbeidsløse eller blir permittert kan fortsatt oppholde seg i Norge som arbeidssøkere i inntil seks måneder, dersom deres oppholdstillatelse ikke er utløpt. Skaffer ikke personen seg nytt arbeid innen fristen må hun eller han forlate Norge. 

  15. Naturalytelser fra arbeidsgiver regnes ikke som lønn, selv om det regnes som lønnsinntekt etter skattereglene. Det avkortes ikke i dagpengene dersom man mottar naturalytelser fra arbeidsgiver.

  16. Vanligvis ikke. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver kan derfor ikke nekte deg å ta arbeid hos andre arbeidsgivere så lenge permitteringen opprettholdes, med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver. Opprinnelig arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen vil som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

  17. Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn.

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen.

  18. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere sykemeldte dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du vil motta sykepenger så lenge du er sykemeldt. Dersom du blir friskmeldt i varslingsperioden (normalt 14 dager) vil du arbeide og få lønn fra arbeidsgiver i den gjenstående delen av varslingsperioden. Dersom du blir friskmeldt etter at varslingsperioden er over, vil du motta lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt, slik at perioden med arbeidsgivers lønnsplikt utsettes til friskmelding.

  19. I utgangspunktet får man arbeidsavklaringspenger (AAP) som full ytelse (100%). Dersom du arbeider ved siden av, skal arbeidet meldes til NAV på meldekortet. AAP-ytelsen vil da bli forholdsmessig redusert.

    Dersom du nå er i en slik situasjon og blir permittert fra deltidsjobben din, vil du ikke lengre være i arbeid og ikke trenge å melde inn arbeidet til NAV. AAP-ytelsen blir ikke forholdsmessig redusert og du vil nå motta AAP-ytelsen i sin fullhet. Det er altså ikke mulig å kombinere AAP og dagpenger.

  20. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig å velge deg ut til permittering, siden du ikke er sysselsatt. Det er likevel en viss adgang til å permittere deg i permisjon dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Du skal beholde perioden med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før eventuell permittering. Du kan også beholde en utsettelse av foreldrepenger som er innvilget før permitteringen. Dessuten kan du beholde de graderte foreldrepengene selv om du blir permittert. Vær oppmerksom på at dagpenger utbetales ikke sammen med foreldrepenger hvis du mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger.

  21. Blir du syk eller skal avvikle ferie under permitteringen, forlenges permitteringsperioden tilsvarende under dette fraværet. Dagpengene som utbetales i permitteringen stopper i fraværsperioden.

    Ferieloven gjelder også når du er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidsgiver legge opp til avvikling av ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie har du rett til feriepenger opptjent i kalenderåret før.

  22. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes. Hovedregelen bør være at «lærlingen skal forlate bedriften sammen med siste fagarbeider».

    Hvis du som lærling permitteres er det viktig at du får god informasjon om det som skjer. Utdanningsdirektoratet har på sine nettsider uttalt at bedrifter som har lærlinger har ansvar for å

    • Gi informasjon om permitteringer
    • legge til rette for at lærekontrakten kan utvides
    • at det eventuelt settes en ny sluttdato som fylkeskommunen godkjenner
    • å legge til rette for at fag og svenneprøver kan avlegges på et senere tidspunkt
    • Fylkeskommunen har fortsatt et ansvar for lærlingers utdanning. Lærlinger har en lovbestemt rett til å fullføre sin utdanning.

    Stortinget har bedt regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre.

  23. Som hovedregel skal dagpenger ikke kombineres med utdanning. Dette for å sikre at dagpengemottakere til enhver tid er disponible for arbeidsmarkedet. Det kan imidlertid gjøres unntak. Innenfor gjeldende regelverk vil permitterte dagpengemottakere som har kombinert fullt arbeid på dagtid med utdanning før permitteringen, som bl.a. fagskole, kunne fortsette utdanningen etter permitteringen. Kravet er at utdanningen må ha vært påbegynt senest seks måneder før permitteringen inntrådte. Utdanningen kan i så fall fortsette i inntil seks måneder.

  24. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger, men det finnes unntak. Les mer om unntakene på NAV.no

    Du har krav på lønn fra arbeidsgiver fra du mottar permitteringsvarselet og til permitteringsfristen iverksettes. Du har også krav på lønn i arbeidsgiverperioden.

    14. april ble det klart at regjeringen sikrer lønnskompensasjon til permitterte i 18 dager etter utløpet av arbeidsgivers lønnsplikt. Det ble uttalt at denne retten også skal gjelde studenter, og andre som ikke har rett på dagpenger. Permitterte må søke hos NAV for å få slik stønad.

     

     
  25. Ja, Kunnskapsdepartementet fastsatte 3. april ny forskrift om regler for utdanningsstøtte for 2019-2020 som følge av utbrudd av koronavirus. Dette innebærer blant annet:

    Lånekassen utbetaler i april resten av studiestøtten for vårsemesteret.

    Studenter som kan bekrefte at de har mistet inntekt på grunn av koronasituasjonen, kan søke om et tilleggslån på 26 000 kroner. Du kan søke om dette tilleggslånet i løpet av mai. Studenter som kan dokumentere at de har mistet inntekt på grunn av koronasituasjonen vil på et senere tidspunkt få 8 000 kroner av de 26 000 kronene som stipend.

    Lånekassen har også utsatt søknadsfristen for lån og stipend med én måned, til 15. april. Les mer på lånekassens nettside

  26. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan søke NAV om inntektssikring. Det er en midlertidig ordning som omfatter selvstendig næringsdrivende og frilansere med inntekt over 0,75G, i aldersgruppen 18-67 år, som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av koronapandemien.

    Det gis ikke kompensasjon for redusert omsetning, men for redusert personinntekt fra virksomheten. Ordningen vil gi en dekning på 80 prosent for inntekt under 6 G regnet på årsbasis (om lag 600 000 kr). Det betyr at ordningen kan gi en utbetaling på maksimalt 40 000 kroner per måned før skatt.

    Dersom du opprettholder noe av din næringsvirksomhet i søknadsperioden vil den gjenværende inntekten trekkes fra i ytelsen med 80 prosent, da det kun er tapet som erstattes. Ytelse gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall, men ikke tidligere enn 30. mars 2020. Det vil ikke være mulig å kombinere maksimal ytelse med lønnsinntekt. Lønnsinntekt ved siden av ytelsen reduserer det mulige beregningsgrunnlaget til under 6 G, krone for krone.

    Personer som har andre ytelser til livsopphold, slik som sykepenger, dagpenger mv. har ikke rett til den midlertidige ytelsen basert på den samme inntekten. NAV skal administrere ordningen, og en teknisk løsning i NAV for søknad og umiddelbar utbetaling vil være på plass i mai. Informasjonen på nav.no oppdateres fortløpende. De som søker om den nye ordningen, vil få detaljert veiledning underveis i søknadsprosessen.

  27. Nei. Arbeidsgiver må tilpasse de kravene som stilles til de ansatte etter omfanget av permitteringen. En ansatt som er 50 % permittert kan ikke forventes å levere det samme arbeidsresultatet som da vedkommende var i 100 % stilling.. Dersom ansatte som er delvis permittert pålegges samme salgsmål, budsjettkrav og oppgaver som før permitteringen, kan det ende opp med at de ansatte må arbeide mer enn det permitteringen tilsier. Da pålegger arbeidsgiver ansatte indirekte mer arbeid, på det offentliges bekostning og i strid med prinsippene for mottak av dagpenger.

  28. Nei, prinsippene er de samme som for utvelgelsen til permittering. Utgangspunktet er at ansiennitet er utvalgskriteriet. Ansiennitet kan bare fravikes hvis det er saklig grunn, for eksempel hvis det kun er en del av virksomheten som det lar seg gjøre å starte opp. 

     De ansatte skal så vende tilbake i jobb i den rekkefølgen de ble valgt ut til permittering, forutsatt at utvelgelsen var riktig. Arbeidsgiver kan ikke velge hvem som skal komme tilbake. Dersom arbeidsgiver velger de ansatte som koster bedriften minst, og ikke de ansatte som har krav på å komme tilbake først, tilsier dette at permitteringen var ulovlig. 

    Arbeidsgiver kan heller ikke hente inn vikarer eller innleide når fast ansatte er permittert, og/eller invitere ansatte til ulønnet vedlikeholdsarbeid eller liknende. I slike tilfeller risikerer arbeidsgiver ikke bare lønns- og erstatningsplikt, men også straff.

Svar på ofte stilte spørsmål om arbeidsoppgaver, avlysninger, oppsigelse og konkurs

  1. Arbeidsgivere kan ikke påberope seg «force majeure» eller unntakstilstander ovenfor arbeidstakerne når ekstravakter avlyses. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler gjelder fortsatt.

    Vi har mottatt en henvendelse der arbeidsgiver hevdet at arbeidsgiver sto fritt til å avlyse ekstravaktene fordi behovet for ekstravaktene bortfalt. Dette har særlig oppstått i forbindelse med at kurs for de ansatte er blitt avlyst. Arbeidsgivers standpunkt i dette tilfellet er feil.

    I januar 2019 ble det inngått enighetsprotokoll med KS om arbeidsgivers betalingsplikt ved avlyst ekstravakt for deltidsansatte. I denne ble det slått fast at hvis det er inngått avtale om ekstravakt med et start- og sluttidspunkt og denne blir avlyst, så har medlemmet i utgangspunktet krav på betaling for hele vaktens lengde. Dette er i samsvar med alminnelig avtalerett – arbeidstaker har forpliktet seg til å dra på jobb, og arbeidsgiver har forpliktet seg til å betale for vakten. Arbeidsgiver kan ikke lenger henvise til KS HTA § 12.3 om at tilkallingsvikaren kun skal lønnes for 2, eventuelt 4 timer, hvis arbeidsgiver har avlyst vakten.

  2. Arbeidsgiver kan ikke avlyse vakt med mindre det er inntatt et spesifikt forbehold for avtalen om ekstravakten, og dette forbeholdet slår inn. Et generelt forbehold er ikke tilstrekkelig til at arbeidsgiver kan avlyse avtalt vakt. Arbeidsgivere kan fremover vurdere å innta et spesifikt «korona-forbehold» for å kunne avlyse vakter på dette grunnlaget. Dette vil imidlertid trolig ikke være tilfellet for ekstravakter som avlyses for øyeblikket.

    Hvis arbeidsgiver ikke har tatt forbehold, skal arbeidstaker i utgangspunktet ha lønn selv om det ikke lenger er behov for ekstra arbeidskraft. Arbeidsgiver kan da innenfor styringsrettens rammer sette arbeidstaker til å utføre annet arbeid det vil være behov for.

  3. Utgangspunktet er at det er inngått en bindende avtale om ekstravakt som arbeidstaker har rett til å fastholde. Det samme gjelder vikarer med jevnlige vakter. Arbeidstaker vil da ha rett på lønn for oppsatte vakter.

    I slike tilfeller bør arbeidsgiver tilby en annen form for arbeid i de avtalte vaktene. Arbeidstakere har plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon.   

  4. Tiltredelsen, det vil si dagen du begynner på jobb, markerer skillet mellom avtalerett/heving og arbeidsforhold/oppsigelse. Hvis arbeidsforholdet ikke er tiltrådt, så kommer arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler og oppsigelsesfrister dermed ikke til anvendelse. Unntak gjelder for ekstravakter som har en stillingsprosent i bunn, eller som stadig tilkalles, slik at det her skal tenkes i retning av et løpende arbeidsforhold.

    For deg som ikke har tiltrådt, blir spørsmålet om det er avtalerettslig adgang til heving. Hvis det skal heves, må det begrunnes godt hvorfor det er nødvendig, slik at det kan vurderes konkret om dette er bristende forutsetninger. Det mest ryddige kan være at du varsles om at det muligens vil bli opphør som følge av Korona, slik at du kan forberede og innrette deg på dette. Videre at det tas vurderinger av utviklingen, før det tas stilling til hva som skjer nærmere tiltredelsen.

  5. Nei, etter arbeidsmiljøloven § 15-4 stilles det krav om personlig overlevering eller rekommandert sending av oppsigelse. Dette gjelder selv om arbeidssituasjonen har endret seg på grunn av korona ved at du jobber på hjemmekontor. Det har nylig blitt publisert en sak om dette i media hvor det argumenteres for at det finnes en adgang til å si opp ansatte på e-post. Dette mener Delta at det ikke er rettslig grunnlag for. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller regionskontor/Delta Direkte om dette skjer deg.

  6. I krisesituasjoner som koronapandemien går arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, det vil si styringsretten, lenger enn vanlig. Som følge av pandemien vil det kunne oppstå behov for omdisponering av deg til andre oppgaver enn du normalt utfører. Det må vurderes konkret om en slik omdisponering er saklig. Det må være fordi pandemien reelt utløser omdisponeringen. Det må også vurderes hvor stort avvik det er mellom oppgavene du normalt oppfører og dem som arbeidsgiver ønsker å omdisponere deg til. 

  7. Dette er spørsmål om overtid og det er i utgangspunktet alminnelige overtidsregler som gjelder. Her har tillitsvalgte og eventuelt Arbeidstilsynet adgang til å utvide grensene for overtid etter loven alminnelige regler jf. arbeidsmiljøloven § 10-6.I de aller fleste tariffområder er nå rammene for overtidsbruk utvidet i særskilt sentral avtale som gjelder for de neste 26 uker, herunder kompenserende hvile. Også i andre virksomheter kan det ved situasjoner i forbindelse med pandemien, oppstå bemanningsproblemer som i større grad enn ellers gir grunnlag for utvidet bruk av overtid. 

    Overtid skal betales etter tariffavtalens vanlige regler. Ved utstrakt bruk av overtid skal det sørges for kompenserende hvile. 

  8. Overtid skal betales etter tariffavtalens vanlige regler. Ved utstrakt bruk av overtid skal det sørges for kompenserende hvile.

    I Spekter Helse og i Virke (landsoverenskomsten for Spesialisthelsetjenesten) er det avtalt at de som blir pålagt å jobbe overtid, og som har fått eller får endret turnusplan som følge av koronasituasjonen, har rett på høyere overtidstillegg. Dette gjelder der hvor arbeidsgiver har iverksatt ny turnusplan med kortere varslingsfrist enn hva som følger av arbeidsmiljøloven.  Det gjelder også for medlemmer som har fått fastsatt nye turnusplaner med gjennomsnittsberegning og/eller forkortet hviletid uten avtale med tillitsvalgte eller der arbeidsgiver ensidig har innført 12.5 timers vakter.

    Avtalen gir også mulighet for arbeidsgiver etter drøftinger kan fastsette at medlemmer som ikke har fått endret sin turnusplan men som arbeider overtid som følge av koronasituasjonen, kan få utvidet overtidssatsene.

  9. De sentrale parter i flere tariffområder, blant annet KS og Spekter Helse, har inngått avtaler som forutsetter at turnusplaner kan endres med 3 dagers varsel når det foreligger ekstraordinære forhold som følge av pandemien. Slik endring kan komme i tillegg til eller i stedet for bruk av overtid der hensynet til bemanningssituasjonen er kritisk og/eller hensynet til forsvarlig drift gjør seg gjeldende. Grunnlaget skal drøftes med tillitsvalgte. Ny arbeidsplan etter en kortere frist skal også drøftes med tillitsvalgte, men kan også fastsettes av arbeidsgiver innenfor rammene i arbeidsmiljøloven og tariffavtalen. Første gang turnusplan endres med kort frist skal det betales forskjøvet arbeidstid for alle vaktene som er endret fra gammel til ny turnusplan. Dette gjelder for hele den perioden ny og gammel turnusplan overlapper. 

    I Spekter Helse er det enighet om at medlemmer som får endret turnusplan første gang med kortere varslingsfrist enn 14 dager, har krav på kompensasjon i form av forskjøvet arbeidstid i 14 dager fra ny turnusplan blir varslet av arbeidsgiver.

    Det er også avtalt at om man får færre F3 dager (lovbestemt fridag) i ny turnus skal dette betales med overtid (133%).

    I virksomheter det ikke er inngått sentral avtale om mulighet for kortere varslingsfrist for nye turnusplaner skal den alminnelige fristen for endring av turnusplaner opprettholdes, og at arbeidsgiver med påkommende behov eventuelt benytter muligheten til å forskyve vakter eller bruke overtid. Tillitsvalgte som blir bedt om å inngå avtaler om nye turnusplaner med kortere frist, bør i tilfelle legge til grunn samme betalingsordning som i kommuner og sykehus (beskrevet over). 
     

  10. Opparbeidelse av avspasering skjer i henhold til eventuell fleksitidsordning på din arbeidsplass. Dersom det finnes slik ordning på din arbeidsplass, så er det ment som et gode for arbeidstakerne. Du har en daglig kjernetid der du må være på jobb. For øvrig ligger det i ordningens karakter at du skal kunne styre arbeidstiden selv, innenfor fleksitidsregelverkets rammer, som også skal være innenfor det lov- og tariffmessige. 

    Hvis du har plusstimer til avspasering, følger det normalt av ordningen på din arbeidsplass hvordan den skal avvikles. Vårt råd er at du setter deg inn i den. Når utgangspunktet er at ordningen er et gode for arbeidstakerne, som også i mange tilfelle krever avtale med de tillitsvalgte for å gi den tilstrekkelige fleksibilitet, så er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å avspasere. Dersom arbeidsmengden er synkende, kan du vurdere om dette er et alternativ du frivillig går inn på.

    Hvis arbeidsgiver vil nekte deg å avspasere plusstimer, fordi du nå legger inn et ønske om det, så følger det normalt av ordningen hvordan slik avspasering skal ordnes. I mange slike ordninger må avspaseringen avklares med leder. Hvis det er mye å gjøre i disse dager, kan det være saklig at arbeidsgiver ber deg om å vente med avspasering.
     

  11. Overtidsarbeid kan pålegges av arbeidsgiver dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Dersom du har avtalt med din arbeidsgiver at overtidstimer skal tas som arbeidsfri og dermed fått «overtid til avspasering», så må arbeidsgiver ha avtale med deg for avvikling. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å avvikle avspasering opparbeidet som følge av overtid.
     

  12. I forbindelse med koronautbruddet er det enkelte arbeidsgivere som forsøker å begrense hvilke tjenestesteder arbeidstakerne kan arbeide ved. Arbeidsgiver må foreta en grundig og saklig vurdering av hvordan spredningen av smitte kan begrenses, samtidig som helsepersonell i størst mulig grad kan fylle et kritisk behov for arbeidskraft. Det kan være saklig å avgrense tjenestested for dem som eksponeres for mye smitte.

  13. Enkelte arbeidsgivere har nektet arbeidstakere å ha andre arbeidsforhold fordi arbeidsgiver mener det andre arbeidsforholdet havner i konflikt med arbeidet arbeidstaker vanligvis utfører. Argumentet som går igjen er at det andre arbeidsforholdet øker smitterisikoen og at det må opphøre. Det rettslige utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan nekte deg å jobbe flere steder. Unntak kan tenkes dersom det etter en konkret vurdering vil fremstå som saklig. Den konkrete vurderingen som må foretas er om smitterisikoen i den andre jobben overstiger den dagligdagse smitterisikoen og skadepotensialet ved smitte. 

    For arbeidstakere med flere faste arbeidsforhold: 
    -    Arbeidsgiver kan ikke nekte arbeidstakere å jobbe i sin stilling hos en annen arbeidsgiver. Det er en bindende kontrakt mellom arbeidstaker og en annen arbeidsgiver. Dette må arbeidsgiver forholde seg til, med mindre det blir inngått en avtale med den andre arbeidsgiveren om noe annet.

    For tilkallingsvikarer: 
    -    En tilkallingsvikar har ikke plikt til å ta vakter hos en annen arbeidsgiver. Unntaket er de vaktene som allerede er avtalt. Poenget med å jobbe som tilkallingsvikar er å øke stillingsandelen og dermed inntekten. Dersom hovedarbeidsgiveren fyller opp den del av stillingen som arbeidstakeren ellers ville fylt hos sin andre arbeidsgiver, vil det ikke lenger være behov for tilkallingsvaktene. Hvis dette ikke er et alternativ, må det vurderes om arbeidet der arbeidstaker tar vakter kommer i konflikt med arbeidet hos fast arbeidsgiver.
    -    Hvis du eksempelvis jobber i butikk og tar tilkallingsvakter på en institusjon med mange korona-smittede, kan det være saklig at butikken nekter deg å ta tilkallingsvakter på institusjonen. 
    -    Hvis situasjonen er omvendt, og du jobber på en institusjon og tar tilkallingsvakter i butikk, kan det være saklig at institusjonen nekter deg å ta tilkallingsvakter i butikken dersom det er mange i risikogruppen på institusjonen. 
    -    Vi anbefaler at du går i dialog med din arbeidsgiver for å finne løsninger i sakens anledning som både er akseptable for deg og arbeidsgiveren din.
     

  14. Helseberedskapsloven ble vedtatt anvendelig av regjeringen 6. mars 2020. Loven er en fullmaktslov som gir helsemyndighetene anledning til å treffe ulike bindende vedtak, også i forhold til helsepersonell. Vilkåret er at det foreligger kritiske situasjoner med hensyn til liv og helse som vedtak etter loven vil kunne håndtere.

    Vedtaksmyndigheten er delegert til Helsedirektoratet som etter meldinger eller forespørsler fra de enkelte virksomheter kan treffe slike nødvendige vedtak. Det foreligger ikke fullmakter etter loven som gir myndighet til at den enkelte virksomhet selv kan fatte vedtak etter loven.

    Smittevernloven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer (herunder koronaviruset) og gir grunnlag for at det treffes ulike tiltak for å forebygge eller motvirke at sykdommen blir overført. Deler av ansvar for tiltak ligger hos den enkelte kommune, mens de mer inngripende tiltakene ligger til Kongen/regjeringen gjennom forskrifter. Slike forskrifter kan på nærmere vilkår også fravike annen lovgivning. Ansvar hos den enkelte kommune har ført til ulike regulering og enkelte steder med svært inngripende tiltak. Det har også ført til at bevegelse av arbeidskraft er blitt vanskeligere. Enkelte tiltak er av en slik art at det er usikkert om kommunen har myndighet til å gi dem. Vi anbefaler at du kontakt med Delta Direkte hvis kommunale vedtak har gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt.

    Det ble vedtatt en egen koronalov (21. mars 2020). Loven i seg selv medførte ingen endringer, men den åpnet for å lage midlertidige forskrifter hvis det var nødvendig for å bekjempe koronaviruset. Loven ble opphevet 27. mai.

  15. Gjennom lønnsgarantiordningen kan du få dekket tapt lønn med opptil 2 ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet gjeldende frem til 1. mai 2020 er 99 858). Det er også bare tapt lønn for inntil 6 måneder og som har forfalt de siste 12 månedene før konkursen som dekkes. Lønnsgarantien vil kunne dekke krav på lønn frem til én måned etter konkursåpning, og feriepenger for samme år eller året før konkursen. Det betyr at arbeidstakere med oppsigelsestid på mer enn en måned ikke får dekket lønnstap for hele oppsigelsestiden.

    Se her for mer informasjon om lønnsgarantiordningen.

    For å sikre deg inntekt fremover er det sentralt at du melder deg arbeidssøkende og søker dagpenger.

    Artikkelen blir oppdatert fortløpende

Svar på ofte stilte spørsmål om midlertidig ansettelse og stillingsutvidelse

  1. Ja. Det vil være lovlig å midlertidig ansette helsepersonell som brukes som vikar som følge av smitteutbrudd. Det er også lovlig å ansette vikarer for ansatte som er fraværende på grunn av sykdom, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav b).

    Dersom det blir økt behov for ansatte på jobb eller i beredskap som følge av fare for smitte eller et smitteutbrudd, vil det gi adgang til lovlig midlertidig ansettelse med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a) om arbeidets karakter. Det er et vilkår at arbeidsoppgavene har et tidsbegrenset preg og skiller seg fra det som ellers løpende utføres hos arbeidsgiver, eller det er markert økt arbeidsmengde som gir arbeidsgiver midlertidig behov for mer arbeidskraft.

  2. Kravet til at du må ha hatt «sammenhengende» ansettelse innebærer at ansettelsesforholdet ikke skal være uavbrutt. Et avbrudd, det vil si pause mellom vakter, betyr ikke at du automatisk mister retten til fast stilling. Mindre avbrudd mellom to midlertidige ansettelsesforhold må derimot kunne tolereres. Dersom du har arbeidet sammenhengende før og etter et avbrudd vil det ikke ha betydning for kravet til sammenhengende ansettelse. Hvis meningen er å opprettholde arbeidsforholdet etter avbruddet, vil det være gode grunner til å hevde at du ikke har et avbrudd av betydning. Dersom avbruddet blir langvarig må det gjøres en totalvurdering. Rettspraksis har lagt til grunn at avbrudd på opptil 16 uker i noen tilfeller ikke har betydning for retten til fast ansettelse etter ¾ årsregelen. Det må uansett gjøres en konkret vurdering av om kravet til «sammenhengende ansettelse» er oppfylt.

  3. Dersom du er deltidsansatt og jobber ekstra i en periode på 12 måneder kan du få rett til utvidet stilling. Det forutsetter at du har jobbet jevnlig i 12 måneders-perioden. Vurderingen gjøres når du når 12 måneder. Det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av om du har jobbet jevnlig. Det er ikke fastsatt en grense for hva som avbryter jevnligheten, men uttalt at det går en grense når vaktene er fordelt sporadisk i perioden. Vaktene må ikke være jevnt fordelt – men minimum en vakt hver måned. For de som arbeider i en stor fast stilling og tar ekstravakter, vil det kunne tillates større spredning mellom ekstravaktene. Dette gjelder også under pandemien.

  4. For vikarer som er ansatt som tilkallingsvikar vil det være en betalingsplikt for allerede avtalte vakter. Dette har vi skrevet mer om i et annet spørsmål/svar.

    For vikariater som er inngått for en lengre periode må det foretas en konkret vurdering etter de ordinære oppsigelsesreglene. En arbeidsavtale som vikar er en forpliktende arbeidsavtale for et bestemt tidsrom for å erstatte en medarbeider som er midlertidig fraværende. Dette behovet faller bort fordi arbeidsplassen stenges. Det vil kunne være saklig grunnlag å gå til oppsigelse så lenge det foretas en vurdering etter aml. § 15-7 (2).

    I de tilfeller det er inngått vikaravtale og du ikke har tiltrådt stillingen vil det være en viss mulighet for å heve arbeidsavtalen.

Svar på ofte stilte spørsmål om personvern

  1. Nei, Smittestopp-appen skal være helt frivillig å laste ned for hver enkelt person i samfunnet. Dersom arbeidsgiver setter dette som krav vil ikke appen lenger være frivillig å laste ned.

    For å hindre potensiell smitte med koronaviruset er det viktig at arbeidsgivere gjennomfører en risikovurdering av mulig smittefare. Arbeidsgiver skal iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten. Dette må likevel ikke skje på bekostning av arbeidstakers personvern. 

    Les mer om Korona og personvern på Datatilsynets sider
     

  2. Ja, du er som arbeidstaker pliktig å informere arbeidsgiver om du har testet positivt for COVID-19 eller mistenker at du har viruset. 

  3. Arbeidsgiver kan ikke spørre konkret om noen i din husstand er smittet eller har utvist symptomer, men de kan spørre på generelt grunnlag for å kartlegge om arbeidstakere har vært i nærkontakt med personer som er smittet.

  4. Arbeidsgiver kan ikke pålegge testing av ansatte. Arbeidsgiver kan oppfordre til testing dersom den ansatte opplyser å ha vært i et område med smitte eller er syk, evt. om arbeidsgiver setter arbeidstaker i karantene. Men testing kan ikke pålegges.

  5. Nei, arbeidsgiver kan ikke på generelt grunnlag gjennomføre temperaturmålinger på de ansatte. Dette regnes som et kontrolltiltak og slike tiltak kan ikke være uforholdsmessige. Temperaturmåling regnes ikke som spesielt godt egnet for å oppdage smitte og en slik kontroll vil trolig være uforholdsmessig.  

Svar på ofte stilte spørsmål om ferie og korona

  1. Arbeidsgiver kan avlyse eller endre din fastsatte ferie dersom dette er nødvendig på grunn av «uforutsette hendinger» som medfører «vesentlige driftsproblemer», og det ikke kan skaffes stedfortreder, jf. ferieloven § 6 nr. 3 (1). Merk at Koronasituasjonen i seg selv ikke er en uforutsett hendelse, men at situasjonen etter en konkret vurdering kan utløse en slik uforutsett hendelse. Eksempelvis dersom et område i landet som ikke har hatt smitte plutselig får en hel del, slik at helsepersonellet trengs på kort varsel.

    Arbeidsgiver plikter å drøfte en eventuell endring av ferien før beslutning fattes. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgte i drøftingen. Arbeidstaker kan være berettiget til erstatning for merutgifter som følge av omlegging av ferien

  2. Arbeidstaker kan kreve erstatning for utgifter arbeidstaker ikke får refundert, samt for merkostnader, som følger av arbeidsgivers avlysning, endring eller omlegging av ferien. Forutsetningen er at utgiftene kan dokumenteres. Det er viktig at arbeidstaker orienterer arbeidsgiver om hvilke utgifter som vil påløpe ved en avlysning eller endring av ferien under drøftingene. Ellers kan arbeidstaker kun kreve dekket de utgiftene som fremstår som nærliggende følge av omleggingen. Vilkårene for endring av allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte. Behovet for bemanning vil kunne tilsi avlysning eller endring av ferien, men det er også viktig å minne partene om at denne situasjonen vil kunne pågå over lengre tid, og at arbeidstakers behov for hvile og rekreasjon også vil være nødvendig for å tåle ekstrabelastninger som vil kunne komme.

    Det er ikke noe i veien for at du og arbeidsgiver inngår avtale om å utsette ferien. Ved en slik avtale er det ikke gitt at du kan kreve erstatning for merutgifter fra arbeidsgiver og dette bør i så fall være en del av avtalen. Alternativt kan du undersøke med ditt reiseforsikringsselskap om dine rettigheter ved avlysning eller endring av fastsatt ferie.

  3. I utgangspunktet regulerer ikke ferieloven en slik situasjon knyttet til uforutsette hendelser på din side. Slik omlegging av planlagt ferie bør avtales med arbeidsgiver og det bør foreligge gode argumenter for at man får slik avtale.

  4. Dersom arbeidsgiver ønsker å fastsette ferie på annen måte enn vanlig på grunn av den nåværende situasjonen, gjelder ferielovens alminnelige regler. Du har krav på at 3 uker skal tas mellom 1. juni og 30. september. Arbeidsgiver som ensidig fastsetter ferien skal som utgangspunkt varsle deg om når ferien skal tas ut senest 2 måneder før ferien tar til.  Arbeidstakere med rett til ekstraferie (over 60 år) har rett til å bestemme uttaket selv, samlet eller en eller flere dager om gangen hvis ikke noe annet er avtalt med arbeidsgiver. Bestemmer du selv når du skal ta ut senioruka, må du varsle arbeidsgiver innen 2 uker.

  5. Helsepersonell som har måttet avlyse utenlandsreiser, kan søke Helfo om å få dekket utgiftene sine.

    I perioden 12. mars til 7. mai var det forbudt for helsepersonell som driver pasientbehandling å dra til utlandet. 

    Helsepersonell som var omfattet av forbudet, har rett til å få dekket utgifter til transport, hotell eller leie av annet oppholdssted. Helsepersonellets ektefelle, partner, samboer og barn vil også få dekket disse utgiftene. Andre typer utgifter dekkes ikke.

    Retten til å få dekket utgiftene gjelder kun utenlandsreiser som ikke kunne gjennomføres fra 12. mars 2020 til 7. mai. Retten gjelder bare reiser som ble bestilt før 12. mars 2020. Forbudet gjelder ikke reiser i Norge. Utgifter til reiser innenlands dekkes derfor ikke.

    Kravet rettes mot arbeidsgiver dersom du er ansatt i offentlig virksomhet. Dersom du er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i privat virksomhet, skal du rette krav om dekning til HELFO.

    Se regjeringen.no

  6. Helseberedskapsloven ble satt i kraft fra og med fredag 6. mars, og fullmaktene etter denne loven ble delegert til Helsedirektoratet.

    Loven sier at helsepersonell i kommunal-, fylkeskommunal- og statlig sektor pålegges å stille seg til disposisjon dersom behovet for bistand er tilstrekkelig. Dersom Helsedirektoratet benytter seg av fullmaktene etter loven, vil det kunne foreligge hjemmel i lov til å nekte arbeidstakers reiser på fritiden.

  7. Dette skal vurderes på lik linje som sykdom under ferieavvikling. Hvis du er syk, vil du ha rett til å få det samme antall feriedager utsatt til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes raskest mulig etter at du er tilbake på jobb.

  8. Arbeidsgiver må kunne utbetale feriepengene når du skal avvikle ferie. 
    Feriepenger er penger som du har tjent opp i fjor og som utbetales i år. Dersom arbeidsgiveren din har problemer med å betale ut feriepengene, kan den søke lån gjennom den statlige garantiordningen for lån fra finansforetak. Der garanterer staten for 90 prosent av lånebeløpet, og bedriftene vil kunne få lånt midler til å dekke feriepengene.

    På generelt grunnlag vil vi advare mot å inngå avtaler om betalingsutsettelse av feriepenger. Et minstevilkår for å inngå slike avtaler må være at bedriften forplikter seg til å utbetale feriepenger og vil søke lån fra den statlige lånegarantien som er etablert.

    Dersom arbeidsgiver ikke betaler ut feriepenger til sine ansatte, vil arbeidstakerne kunne begjære virksomheten konkurs, og dermed få dekket sine feriepengekrav gjennom lønnsgarantiordningen. Ta kontakt med tillitsvalgt eller Delta hvis du opplever at arbeidsgiver signaliserer at den vil ha problemer med å betale lønn eller feriepenger.

  9. Du får ikke dagpenger når du avvikler ferie og du må gi beskjed til NAV om at du har ferie. Du har krav på å få utbetalt feriepenger som du har opptjent i fjor og disse skal utbetales uten skattetrekk, fordi skattetrekket skjedde i fjor.

    Etter ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger i stedet for lønn når du har ferie. Feriepenger skal de utbetales siste vanlige lønningsdag før ferie, men du kan også kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til. De fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger i juni i stedet for lønn. Dette er imidlertid ikke hovedregelen etter ferieloven, men ordningen blir akseptert fordi den er praktisk. Hvis du skal avvikle ferie under permittering, foreslår vi at du går i dialog med arbeidsgiver om hvordan feriepengeutbetalingen håndteres, siden dette ikke er normalsituasjonen

Svar på ofte stilte spørsmål om sykdom, karantene og reiser

  1. Ja, om arbeidsgiver bestemmer at du skal holde deg borte fra arbeidsplassen i to uker, vil arbeidsgiver ha plikt til å betale lønn i denne perioden. Dersom arbeidet kan tilrettelegges slik at du kan jobbe hjemmefra, så har du plikt til å gjøre dette.

    Dersom arbeidet ikke kan utføres hjemmefra så har du likevel krav på lønn dersom det kun er arbeidsgivers frykt for smittefare, og ikke en medisinfaglig vurdering, som ligger til grunn for pålegget om karantene.

  2. Dersom myndighetene har pålagt deg hjemmekarantene, vil du være forpliktet til å overholde denne inntil du har tilbrakt den pålagte perioden i hjemmekarantene. Et brudd på hjemmekarantenen er straffbart etter smittevernloven, og arbeidsgiver kan derfor ikke pålegge deg å jobbe i denne tidsperioden, med mindre du er frisk og i stand til å jobbe hjemmefra. 

    Er du blitt testet og har fått påvist koronasmitte, får du sykemelding hos lege. 

    Du har også rett til å få en sykemelding hvis legen antar at du er smittet.

     


     

  3. Det sentrale pålegget om karantene etter utenlandsreise har vært kjent siden mars. Dersom du, i strid med dette pålegget og uten avklaring med arbeidsgiver, likevel velger å reise utenlands, kan arbeidsgiver være mindre villig til å finne andre gode løsninger med deg.
    Du har heller ikke rett til sykepenger fordi du har valgt å bryte myndighetenes klare oppfordring om å unnlate utenlandsreise. Det er denne reisen som utløser behovet for karantene ved hjemkomst. Dersom du vurderer å reise utenlands, er vårt råd at du søker dialog med arbeidsgiver før utenlandsreisen. Da kan du få avklart om du kan jobbe hjemmefra under karantenen, eller om du gis anledning til å avvikle ferie i karantenen. 

  4. Du kan ha rett til sykemelding dersom du som følge av reise utenfor kommunen er pålagt å være i karantene. Dersom kommunens vedtak er lovlig etter smittevernloven og kommunelegen har bestemt karantene ved tilbakekomst, kan det gi rett til sykepenger. Dersom du likevel, i strid med pålegget og uten avklaring med enten kommunen eller arbeidsgiver, velger å reise ut av kommunen, kan arbeidsgiver være mindre villig til å finne andre gode løsninger med deg. Arbeidsgiver kan attpåtil vurdere å bestride din rett til å være borte fra jobb med sykepenger. Vårt råd er at du enten søker kommunen om dispensasjon fra reiseforbudet eller søker dialog med din arbeidsgiver før du drar ut av kommunen.

  5. For å dempe på arbeidspresset hos helsetjenesten bestemte regjeringen å utvide retten til bruk av egenmelding for arbeidstakere til 16 dager. Disse reglene hadde virkning fra 16. mars. Dette opphører fra 1. juni og du kan ikke lenger kreve å få bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet, selv om det er covid-19-relatert fravær. I slike tilfeller må du få sykemelding fra lege.

    Arbeidsgiver kan fortsatt velge å gi rett til å bruke egenmelding de første 16 dagene, men fra 1. juni er de ikke lenger pålagt å godta dette. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver fra 1. juni kreve legeerklæring fra fjerde dag. For å benytte seg av egenmeldingsordningen må arbeidstaker ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder for å kunne bruke egenmelding.

    Endringene gjelder også frilansere og selvstendig næringsdrivende. Fra 1. juni må disse ha sykmelding fra lege for å ha rett til sykepenger fra fjerde dag i folketrygden. Retten til sykepenger fra fjerde dag for selvstendige næringsdrivende og frilansere gjelder fortsatt bare for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.

  6. Alle pasienter som trenger sykemelding blir nå oppfordret til å kontakte legen på telefon – uavhengig av hva det gjelder. Legen vurderer deretter om det er nødvendig med personlig oppmøte.
    Under korona-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding eller legeerklæring uten personlig frammøte. Les mer på NAVs sider:.

    Les mer på NAV sine nettsider her og her

  7. Dersom det foreligger en gyldig sykemelding har arbeidsgiver plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Denne er nylig endret fra 16 til 3 dager ved sykemelding på grunn av korona. Merk at sykepenger fra arbeidsgiveren bare ytes for dager som det skulle vært utbetalt lønn for.  

  8. NAV har lagt til grunn at hvis en person isoleres på reise i innenfor EØS-området med mistanke om smitte av koronavirus, kan personen ha rett til sykepenger. Blir du syk i land utenfor Europa, har du ikke rett til sykepenger.

    Retten til sykepenger avhenger av at vedkommende har tatt kontakt med lege og at legen har vurdert det som sannsynlig at symptomene som er oppgitt kan være koronavirus.

  9. Utenriksdepartementet fraråder for øvrig reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Arbeidsgivere kan i kraft av arbeidsgivers styringsrett nekte ansatte å reise utenlands dersom det vurderes som saklig. Dette skyldes Folkehelseinstituttets pålegg om at alle som ankommer Norge fra utlandet ilegges 10 dagers hjemmekarantene. Det saklige behovet må være at arbeidskraften behøves på arbeidsstedet eller at det ikke er mulig å tilrettelegge med ferie, hjemmekontor, avspasering eller ulønnet permisjon i den etterfølgende karanteneperioden. Dersom arbeidstaker på tross av dette reiser, vil det kunne være brudd på lojalitetsplikten og en ordrenekt som kan medføre arbeidsrettslige reaksjoner. 

    Delta oppfordrer sterkt til at du følger reiserådene fra UD og helsemyndighetene til enhver tid.
  10. I utgangspunktet har du arbeidsplikt som før.

    Dersom du er i en risikogruppe, og i åpenbar fare for å bli livstruende syk, så kan du ikke pålegges å utsette deg for denne risikoen. Det er naturlig å ha dialog med arbeidsgiver for å finne løsninger på dette.

    Dersom du har mistanke om at du er eksponert for smitte, så bør du informere arbeidsgiver.

    Hver konkret sak må vurderes for seg med utgangspunkt i hvor farlig sykdommen er for deg og dem du omgås i ditt arbeidsmiljø, og hvor stor risikoen for smitte faktisk er. Arbeidsgiver er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det bør tas opp hvordan smitte kan forhindres med bruk av smittevernutstyr.

  11. Det er i utgangspunktet ikke noen særskilte rettigheter for dem som bor sammen med de som er særlig sårbare. Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen for å få råd ut ifra deres konkrete situasjon og deretter arbeidsgiver. Arbeidsgiveren din bør legge til rette for hjemmekontor eller andre former for beskyttende tiltak hvis det er mulig.

  12. Foreldre har rett til omsorgspenger (sykt barn-dager) for å være hjemme med barna når barnehage og skole er stengt. Stortinget vedtok 16. mars 2020 å doble dager med omsorgspenger. Doblingen gir følgende rettigheter:

    • Når man har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, har man 20 omsorgsdager hver per kalenderår i 2020.
    • Når man har tre barn eller flere som er 12 år eller yngre, har man 30 omsorgsdager hver per kalenderår i 2020.
    • Rettigheten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.
       
    • Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke har et utvidet antall dager med omsorgspenger. Det er presisert i Stortingets vedtak at enslige forsørgere som i dag allerede har 20 dager, vil få 40 dager.


    Merk at retten til å bruke omsorgsdager bortfaller etter åpning av barnehage/skole. Da vil omsorgsdager bare kunne brukes av medisinske grunner. Det er varslet en lav terskel for at barn med symptomer på luftveisinfeksjon bes om å være hjemme. De skal holdes hjemme til et døgn etter symptomfrihet. Hvis det påvises Korona, skal barna i isolasjon og foreldre/søsken i karantene.

    For mer informasjon, se regjeringen og NAV sine nettsider.

    Vi oppfordrer arbeidstaker og arbeidsgiver til å forsøke å finne også andre løsninger enn bruk av omsorgsdager. Ansatte som kan ha hjemmekontor, oppfordres til å finne slike løsninger i samråd med arbeidsgiver.

  13. Du hadde rett på omsorgspenger for å være hjemme med barn da barnehagen var stengt. Nå som barnehagen er åpen igjen bortfaller retten til å bruke omsorgsdager. Da vil omsorgsdager bare kunne brukes av medisinske grunner. Det er varslet en lav terskel for at barn med symptomer på luftveisinfeksjon bes om å være hjemme. De skal holdes hjemme til et døgn etter symptomfrihet. Hvis det påvises Korona, skal barna i isolasjon og foreldre/søsken i karantene.

    Retten til omsorgspenger gjelder ikke de som har en ektefelle eller partner som ikke er yrkesaktiv.

    For mer informasjon, se regjeringen og NAV sine nettsider. 

  14. Lærlinger:

    Sikres inntil videre inntekt tilsvarende lærlingelønnen.

    Selvstendig næringsdrivende og frilansere: 

    Sikres inntil videre sykepenger på 80 % oppad begrenset til 6G fra og med dag 4. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra den selvstendig næringsdrivende. Dette opphører imidlertid fra 1. juni og man må ha sykemelding lege for å ha rett på sykepenger fra fjerde dag ved covid-19-relatert sykdom.

    Sikres også inntil videre rett til omsorgspenger for å være hjemme med barn på lik linje med arbeidstakere, fra og med dag 4. Regjeringen har også skissert at det vil bli åpnet for akutt økonomisk sosialhjelp fra NAV, uten behovsprøving. Se her for mer informasjon om rettigheter:

    > Mer informasjon om rettigheter:

    Arbeidsavklaringspenger:

    Som følge av koronautbruddet forlenges stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger med seks måneder. I denne ekstraordinære situasjonen, kan det bli utfordrende for denne gruppen å skaffe arbeid innenfor stønadsperioden på seks måneder. For å ta hensyn til dette, får mottakere av arbeidsavklaringspenger som per 29. februar 2020 hadde mindre enn fire måneder igjen av stønadsperioden etter folketrygdloven § 11-17, forlenget stønadsperioden ut oktober. Det kan også utbetales ytelser fra folketrygden uten krav om medvirkning og aktivitet som ikke kan gjennomføres som følge av restriksjoner grunnet koronautbruddet. Det betyr ikke at dette automatisk skjer, men at NAV har muligheten til å la være å stille krav til medvirkning og aktivitet.  

Svar på ofte stilte spørsmål om kritiske samfunnsfunksjoner

  1. Regjeringen har laget en liste med oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner som har rett på tilbud om barnehage/skole. De med kritisk samfunnsfunksjon har også rett til å ha barn i barnehage/skole innenfor ordinær åpningstid, selv om det for øvrige barn er innført begrenset åpningstid etter reåpning

  2. Dersom det ikke finnes andre muligheter for barnepass skal barnehagene, skolene og SFO ha et tilbud til de som jobber med kritiske samfunnsfunksjoner. Skole- og barnehageeiere har ansvar for å sørge for et tilbud til barn under 12 år som har foresatte i kritiske samfunnsfunksjoner eller virksomhetskritiske oppgaver. Det er tilstrekkelig at én foresatt arbeider i kritisk samfunnsfunksjon for å få tilbud.

    Terskelen for å få tilbud ligger høyt av hensyn til smittevern. Beredskapslinjen i kommunen har mulighet til å avgrense eller utvide tilbudet. Arbeidsgiver må på forespørsel kunne få bekreftet at foresatte er personell i kritisk samfunnsfunksjon og/eller har virksomhetskritisk oppgave.

  3. Det foreligger ikke begrensninger knyttet til at omsorgsdager må fordeles likt mellom foreldrene. Hvis man:

    • har nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt,
    • barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom, eller
    • den som har det daglige barnetilsynet er syk eller har permisjon etter denne paragraf på grunn av et annet barn, 

    så har arbeidstakeren krav på permisjon og omsorgspenger. Dette gjelder for alle arbeidstakere, uavhengig av funksjon/stilling. Arbeidsgiver kan ikke nekte permisjon.

    Men, hvis man er i en situasjon der barnet får et tilbud om barnehage/skole også under pandemien, så er ikke retten til permisjon og omsorgspenger utvidet. Da er man ikke i en situasjon der skole eller barnehage er stengt for barnet. Dette gjelder bare for barn som bor med to foresatte der begge har kritiske samfunnsfunksjoner.

    Hvis bare en av foreldrene har en kritisk samfunnsfunksjon, og foreldrene bor sammen, så er barnehagen/skolen stengt for dette barnet og da har begge foreldrene rett til permisjon med omsorgspenger. Arbeidsgiver kan da ikke kreve at det bare er den som ikke har en kritisk samfunnsfunksjon, som må ta alle dager. Når det er sagt, så er det likevel viktig at regelendringene som følge av koronakrisen skal bidra til at nøkkelpersonell innenfor de samfunnskritiske funksjoner i størst mulig grad skal kunne gå på jobb. Det er derfor viktig at alle i størst mulig grad bidrar til dette og at alle parter er fleksible.   

  4. Barnefordeling er normalt regulert mellom foreldrene i en avtale. Denne binder etter barneloven og foreldrene må forholde seg til den. Da må også eksterne forholde seg til den. De dagene/ukene far har barnet, så skal du jobbe. De dagene/ukene du har barnet, så skal du også i utgangspunktet jobbe. Da må du avklare med barnehagen at du har en kritisk samfunnsfunksjon og at du trenger barnehageplass, med mindre du midlertidig finner en annen løsning med far eller andre som kan passe barnet.

  5. Barnehageeier skal sørge for at barn som er omfattet av unntak i vedtak og forskrifter etter smittevernloven, får det samme tilbudet som før barnehagen åpnet igjen for alle barn. Barn som har minst én foresatt i samfunnskritisk funksjon mv. skal ha tilbud i barnehagen selv om barnehagene av smittehensyn driver redusert. Hvor omfattende tilbud barnet skal ha, må vurderes konkret.

    Hvis den reduserte åpningstiden i barnehagen gjør at formålet med unntaket i covid-19-forskriften ikke oppnås, skal barnehagene tilby barnet opphold utover den åpningstiden de har lagt opp til.

    Terskelen for å få tilbud ligger høyt av hensyn til smittevern. Beredskapslinjen i kommunen har mulighet til å avgrense eller utvide tilbudet. Arbeidsgiver må på forespørsel kunne få bekreftet at foresatte er personell i kritisk samfunnsfunksjon og/eller har virksomhetskritisk oppgave.

  6. Barnehageeier skal sørge for at barn som er omfattet av unntak i vedtak og forskrifter etter smittevernloven, får det samme tilbudet som før barnehagen åpnet igjen for alle barn. Barn som har minst én foresatt i samfunnskritisk funksjon mv. skal ha tilbud i barnehagen selv om barnehagene av smittehensyn driver redusert. Hvor omfattende tilbud barnet skal ha, må vurderes konkret.

    Hvis den reduserte åpningstiden i barnehagen gjør at formålet med unntaket i covid-19-forskriften ikke oppnås, skal barnehagene tilby barnet opphold utover den åpningstiden de har lagt opp til.

    Retten til plass og formålet om å sikre barnepass for foreldre i samfunnskritiske funksjoner vil gå foran beslutninger om redusert åpningstid.

For deg som har offentlig tjenestepensjon: Hva skjer med pensjonen hvis du blir permittert?

  1. Ansatte i staten, kommunesektoren og i helseforetakene har offentlig tjenestepensjon. I tillegg er det også enkelte andre tariffområder som har offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet HUK-området i Virke, KS Bedrift og KA (Kirken). Er du ansatt i en bedrift i KS Bedrift eller i HUK-området i Virke og har såkalt hybridpensjon, må du se under punktet Privat tjenestepensjon. Hybridordningen i Virke kalles Forsikret tjenestepensjon Virke.

  2. Dersom du permitteres, fortsetter medlemskapet i tjenestepensjonsordningen i én måned. Det er imidlertid viktig å passe på at arbeidsgiver ikke melder deg ut av ordningen.

    KLP skriver om dette på siden sin:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen.

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:

    • Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    • Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    • Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år.
      Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon.
    • Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.

    Deltas råd til arbeidsgivere
    er å ikke melde ut ansatte som permitteres av pensjonsordningen, da dette kan få alvorlige konsekvenser for ansattes rettigheter. Der permitteringen nærmer seg én måned, bør du som er permittert henvende deg til din tillitsvalgte og arbeidsgiver for å forsikre deg om at du fortsatt vil stå som medlem, og at pensjonsleverandøren har fått melding om dette. I slike tilfeller vil permitteringen bli ansett som en permisjon uten lønn. En slik ordning kan fortsette så lenge du er permittert (dog begrenset til to år).

  3. Når du er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning og meldes ut før det er gått 12 måneder, mister du ikke pensjonsinnskuddet slik man gjør etter tjenestepensjonslovene i privat sektor. Du vil, når du meldes inn igjen, fortsette å opptjene pensjonsrettigheter i ordningen selv om du har vært utmeldt en periode. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  4. Meldes du ut, opptjener du ikke pensjon i permitteringsperioden. Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år. Du kan også fortsette å betale inn til ordningen selv ved en såkalt fortsettelsesforsikring dersom du meldes ut. Kontakt din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. Det følger av særavtalen om pensjon i KS-området SGS 2020 Del II Avtalefestet pensjon Kapittel 1 Avtalefestet pensjon for årskull 1962 og eldre, § 3 tredje ledd at: «De som permitteres i samsvar med permitteringsloven av 6.5.1988 beholder retten til AFP i den tiden de er permittert.»

    KLP skriver om dette på siden sin:
    Blir du permittert med en varighet på under én måned skal du ikke bli utmeldt av pensjonsordningen.

    Blir du derimot permittert i mer enn én måned kan det få følgende konsekvenser:

    • Du blir utmeldt av pensjonsordningen.
    • Permittering påvirker ikke rett til folketrygdberegnet AFP (avtalefestet pensjon). 
    • Du kan miste retten til det som kalles tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år. Da kan du likevel få folketrygdberegnet AFP (såfremt øvrige vilkår er oppfylt, blant annet må du være fylt 62 år, fratre en minst 20% stilling og ha minst 3 års sammenhengende tjeneste).
    • Du er risikodekket ved uførhet og død i inntil to år.
    • Du har som permittert rett til å betale for frivillig medlemskap i inntil to år.
      Betaler du for frivillig medlemskap beholder du rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. Frivillig medlemskap kan gi rett til tjenestepensjonsberegnet AFP. For å få rett til AFP må du oppfylle vilkårene forøvrig, du må blant annet ha minst 10 års medlemskap etter fylte 50 år. Du får mer informasjon om frivillig medlemskap i pensjonsbeviset som utstedes ved utmelding av pensjonsordningen.
  6. KLP skriver om dette på siden sin:
    Blir du som permittert utmeldt av en lukket offentlig tjenestepensjonsordning skal du som hovedregel meldes inn igjen i den lukkede ordningen når permitteringen er over. Sjekk likevel i pensjonsavtalen som arbeidsgiver har inngått og hør med arbeidsgiver om hvordan dette vil håndteres.

  7. Dersom du blir permittert er det viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

  8. Hvis du normalt ville ha fått bortfall eller reduksjon av din pensjon dersom du hadde arbeidet, så opphører dette midlertidig. Forutsetningen er at du frivillig eller beordret tjenestegjør som helsepersonell i forbindelse med Koronapandemien. Det er inngått midlertidige avtaler for Spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse)og i KS-området, samt med Virke for HUK-området. Størst betydning innenfor HUK-området har avtalen for dem som følger Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester.

    Ordningen omfatter også AFP-pensjonister. I tillegg til helsepersonell, kan f.eks. renholdere og kokker komme inn under denne bestemmelsen.

    Det er viktig at du avklarer med en eventuell arbeidsgiver om du oppfyller vilkårene, slik at du ikke blir meldt inn i pensjonsordningen og dermed taper pensjon ved å jobbe.

Privat tjenestepensjon: Hva skjer med pensjonen hvis jeg blir permittert?

  1. Dette punktet er for deg som jobber i privat sektor og har innskuddspensjon, foretakspensjon (ytelsespensjon) eller pensjonsordning opprettet etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjon). Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) opprettet etter en av de nevnte lovene kommer inn under dette punktet. Er du ansatt i en bedrift i HUK-området i Virke eller i KS Bedrift og har såkalt hybridpensjon hører du inn under dette punktet. I Virke kalles hybridordningen Forsikret tjenestepensjon Virke.

  2. I avtalen arbeidsgiveren din har inngått med pensjonsleverandøren, er det regulert hva som skal skje ved permittering. En slik avtale kan være basert på at arbeidsgiver skal oppfylle krav til pensjon som følger av en tariffavtale.

    Ofte er det avtalt at de ansatte fortsatt skal være med i pensjonsordningen og at pensjonspremie skal betales på vanlig måte, som om du ikke hadde vært permittert.

    Der det ikke er bestemt noe, er regelen etter pensjonslovene (innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven) at de ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette er ikke uvanlig. I så fall er avsnittene under viktige for deg.

    En utmelding kan få negative konsekvenser for din pensjonsopptjening og medføre store tap for deg. Derfor har Stortinget i forbindelse med koronapandemien vedtatt en midlertidig lovendring som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere i privat sektor å la permitterte ansatte bli værende i pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger m.v. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller betale kostnadene til administrasjon og forvaltning av de permittertes pensjonsmidler, men slippe å betale selve pensjonsinnskuddet til alderspensjonssparingen og premien til såkalt risikoforsikring. Du er derfor ikke dekket av reglene om innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og vil heller ikke få rett til uførepensjon hvis pensjonsordningen omfatter uførepensjon. Det samme gjelder etterlattedekning.

    I slike tilfeller vil du få tilbud om å tegne en individuell forsikring (fortsettelsesforsikring), noe som har en kostnad for deg, men som betyr at du får innskuddsfritak dersom du skulle bli ufør, og dermed opparbeider deg rett til alderspensjon. Du vil også med en slik forsikring være dekket av eventuell uføre- og etterlatteforsikring.

    Dersom arbeidsgiveren din vurderer å melde ut ansatte som permitteres bør du eller din tillitsvalgte vise til denne lovendringen og be om at arbeidsgiver stanser eller reverserer beslutningen om utmelding. Tapet ved en eventuell utmelding kan være betydelig større for den enkelte ansatte enn det arbeidsgiver sparer på en utmelding.

  3. Dersom du meldes ut av innskudds-, hybrid- eller ytelsesordningen din, stopper opptjening av pensjon. Hvis du har vært medlem i pensjonsordningen i mindre enn 12 måneder mister du hele opptjeningen. Har du vært medlem lenger enn 12 måneder får et/en pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis/fripolise. Dette får du ikke når du har vært under tolv måneder i ordningen.

    Hvis det ikke er avtalt at permitterte skal være i pensjonsordningen ved permittering, ta kontakt med din arbeidsgiver. Vis til den midlertidige lovendringen som gjør det lettere for arbeidsgiver å la permitterte få være i pensjonsordningen, eventuelt kontakt din tillitsvalgte eller Delta Direkte for hjelp.

  4. Meldes du ut, betales det ikke lenger inn innskudd og du opptjener ikke pensjon i permitteringsperioden. Minst like viktig er det at dersom du skulle bli varig syk/ufør i permitteringsperioden, går du glipp den obligatoriske forsikringen som sikrer deg alderspensjon ved uførhet. Dersom forsikringen også omfatter uføre- og etterlattepensjon vil du heller ikke være omfattet av disse ordningene når du er utmeldt.

    Du kan fortsette disse ordningene selv, ved å tegne en fortsettelsesforsikring, dersom du meldes ut. Det er derfor viktig at du tar kontakt med din pensjonsleverandør for veiledning.

  5. De endringer som så langt er foreslått i permitteringsreglene i forbindelse med koronaviruset påvirker ikke din mulighet til å søke AFP.

    Dersom du er permittert innenfor rammene av lov om lønnsplikt under permittering, vil du opparbeide deg ansiennitet i AFP-ordningen, forutsatt at du hadde gjort det dersom du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet for AFP, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du anses som ansatt i virksomheten som har permittert deg og reell arbeidstaker under permitteringen, og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP, selv om du skulle bli meldt ut av pensjonsordningen. 

    Dette kan du lese mer om på siden til Fellesordningen for AFP.

  6. Dersom du jobber i en bedrift med AFP og er permittert / mister jobben, bør du være klar over at du kan miste retten til AFP dersom du begynner å jobbe i en bedrift som ikke har AFP-ordning. For at du skal beholde retten til AFP må også ny arbeidsgiver ha AFP. Dette er spesielt viktig dersom du nærmer deg 55 år.

    Les om vilkårene for AFP på sidene til Fellesordningen eller kontakt Fellesordningen for å forhøre deg.

     
  7. Når det tidligere har vært en pensjonsordning som alle eller noen (gjerne de eldste arbeidstakerne i virksomheten) har blitt igjen i når pensjonsordningen endres, sier man at den gamle ordningen lukkes. Det kan for eksempel være at virksomheten har hatt en ytelsesordning og har opprettet en ny, varig innskuddsordning for alle som ansettes fra det tidspunkt den gamle ordningen lukkes. 

    Utmelding av en lukket ordning vil i utgangspunktet innebære at de ansatte, når permitteringen er over, ikke kan meldes inn i ordningen igjen. Det vil i slike tilfeller bli utstedt en fripolise eller et pensjonskapitalbevis/pensjonsbevis. Etter endt permittering vil de utmeldte bli meldt inn i den nye pensjonsordningen i virksomheten, på linje med nyansatte. Det økonomiske tapet for de dette gjelder vil dermed bli betydelig.

    Er du i en lukket ordning, er det derfor viktig at du tar kontakt med pensjonsleverandøren for å sjekke hvilke regler som gjelder ved permittering. 

  8. Dersom du blir permittert er det også viktig at du sjekker om dette får konsekvenser for de eventuelle forsikringsordningene du har gjennom ditt ansettelsesforhold. Avhengig av ordningene hos den enkelte arbeidsgiver, kan det være at du ikke blir omfattet av forsikringsdekninger du ellers tar for gitt.

Svar på ofte stilte spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom

  1. Det er viktig at skader som skjer på jobb meldes som mulige yrkesskader, i tilfelle det senere skulle oppstå komplikasjoner og du får en varig skade. Siden Covid-19 er nytt og sykdomsutviklingen ukjent og varierer fra person til person, kjenner vi heller ikke til eventuelle senvirkninger av sykdommen.

    Det er viktig at du skaffer dokumentasjon fra arbeidsgiver på at du har jobbet med Covid-19-pasienter. I tillegg må du sørge for å få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dersom du mistenker at det er en konkret situasjon som er årsak til smitten, for eksempel brist ved verneutstyr eller at en pasient er kommet for tett på eller har hostet på deg, må du beskrive dette i skademeldingen og legge ved opplysningene når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet. 

  2. Du må fylle ut en skade-/avviksmelding hos din arbeidsgiver så snart som mulig etter at smitte er påvist.

    Det er arbeidsgiver som skal melde sykdommen som en yrkessykdom til NAV og til forsikringsselskapet der den obligatoriske yrkesskadeforsikringen er tegnet. Dette bør gjøres så snart som mulig og senest innen ett år.

    Du bør forsikre deg om at arbeidsgiver har meldt inn skaden. Dette bør gjøres selv om du nå kjenner deg frisk, siden vi ennå ikke kjenner til eventuelle senvirkninger av sykdommen.

    Det er viktig at du kan dokumentere hvordan du mener deg smittet, samt får en bekreftelse fra arbeidsgiver som styrker sammenhengen mellom smitten og hva du har jobbet med, enten det er pasienter, kontakt med urent materiale, væsker, defekt verneutstyr el.l. I tillegg må du få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legge ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet. 

  3. De nye reglene omfatter primært ansatte i helsevesenet, men også andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset, vil kunne omfattes.

    Covid-19 er inntatt i listen over sykdommer som likestilles med yrkessykdommer, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Dette vil også få betydning for yrkesskadeforsikringsloven. Listen fremgår av Yrkessykdomsforskriften § 1. I denne bestemmelsen nevnes det en rekke ulike arbeidssteder. Det vises også til «lignende» type virksomhet.

    Dersom du som ansatt i en barnehage skulle få «covid-19 med alvorlige komplikasjoner,» som det står i forskriften, mener Delta at du vil ha rett til yrkesskadeerstatning, dersom vilkårene for dette for øvrig er tilstede. Hvorvidt den etterfølgende sykdommen er pådratt i yrket, må vurderes på samme måte som i andre yrkesskadesaker. Du må ha blitt smittet av koronavirus på jobben, i arbeidstiden, og den etterfølgende sykdommen må skyldes smitten av viruset.

    Dersom det for eksempel oppdages mange smittede i barnehagen der du jobber, og du blir smittet, er det viktig å få dette dokumentert av arbeidsgiver. På denne måten vil du enklere kunne sannsynliggjøre at du har fått sykdommen i arbeid. I tillegg er det viktig at du får dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legger ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.

Offentlig informasjon

Regjeringen har laget en oversikt over alle nasjonale tiltak som norske myndigheter har innført for å håndtere koronasituasjonen. 

I tillegg er en rekke kommunale og regionale tiltak innført. Informasjon om disse finnes på lokale myndigheters nettsider.