Korona: 30 spørsmål og svar om arbeidslivet etter gjenåpningen

Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie gir hverandre en klem under pressekonferanse hvor gjenåpningen av Norge ble annonsert. (Foto: Ali Zare / NTB)
Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie gir hverandre en klem under pressekonferanse hvor gjenåpningen av Norge ble annonsert. (Foto: Ali Zare / NTB)

De fleste restriksjonene er opphevet, men fortsatt påvirkes arbeidslivet av korona-situasjonen. Delta har samlet viktige spørsmål og svar om sentrale temaer. Vi håper du finner svar på akkurat det du lurer på.

Vi har delt spørsmål og svar opp i seks hovedområder:

  • Arbeidslivet etter gjenåpningen
  • Vaksine
  • Sykdom
  • Permittering
  • Oppsigelse og konkurs
  • Yrkesskade/yrkessykdom

Delta oppdaterer artikkelen forløpende. Den er sist gjennomgått 1. oktober kl. 12.30. 

Svar på ofte stilte spørsmål om arbeidslivet etter gjenåpningen

  1. Mange har sikkert lyst til å fortsette med fjernarbeid. Enten det er hjemmefra eller andre egnede steder. Hvilke muligheter du har for fortsatt fjernarbeid beror på hva som er avtalt. Utgangspunktet skal tas i arbeidsavtalen din. Det følger nemlig av arbeidsmiljøloven § 14-6 bokstav b at arbeidsplassen skal angis i arbeidsavtalen. Dersom det er avtalt arbeidssted på kontoret, er det klare utgangspunktet at arbeidsgiver bestemmer om fjernarbeid skal tillates eller ikke. Arbeidsgivers beslutninger må uansett være saklige. Tilbakekomst kan være vurdert som nødvendig for å bedre det faglige miljøet og reetablere det sosiale miljøet mellom kolleger.

  2. Det følger av arbeidsmiljøloven at arbeidsplassen skal angis i arbeidsavtalen. Dersom arbeidsstedet er angitt til kontoret i arbeidsavtalen, kan ikke arbeidsgiver ensidig beslutte fjernarbeid. 
    Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver har vage formuleringer i arbeidsavtalen om arbeidsstedet. For det tilfellet at arbeidsavtalen ikke gir noe klart svar og arbeidsgivers ønsker at du fortsetter fjernarbeidet, må uklarheten i arbeidsavtalen gå ut over arbeidsgiver. 
    Praksis før pandemien vil være av betydning. Dersom du jobbet på et fast arbeidssted før pandemien, taler dette for at du har rett til å returnere dit når myndighetspålagt fjernarbeid har opphørt. 
    Arbeidsgiver blir da avhengig av at det inngås en avtale om fjernarbeid, dersom fjernarbeidet ikke er ment å være kortvarig. Dette følger av «Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem», § 2. Dersom du ikke ønsker å inngå en slik avtale og smittevernhensyn tillater tilbakekomst, har du rett til å returnere til kontoret.
    Arbeidsgiver kan åpne for en avtalebasert og frivillig løsning for fjernarbeid, slik at det blir opp til den enkelte arbeidstaker å avgjøre om man ønsker å jobbe på kontoret eller ikke. Arbeidsgiver kan ikke gradvis redusere eller fase ut kapasiteten på kontorlokasjonen, slik at den frivillige løsningen i realiteten blir en ufrivillig ordning.

  3. Selv om pandemien er på hell, må hensynet til smittevern ivaretas så lenge pandemien eksisterer. Arbeidsmiljøloven stiller krav om at hver virksomhet må ha et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» for arbeidstakerne. 

    Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Ettersom koronaviruset fortsatt vil prege samfunnet i ulik grad, vil dette også prege kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen. 
    Dette krever at arbeidsgiver tar ansvar for å ivareta generelle smitteverntiltak. Etter internkontrollforskriften § 3 skal arbeidsgiver iverksette systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter «planlegges, organiseres, utføres, sikres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen». Dette betyr at arbeidsgiver må ha utarbeidet smittevernrutiner som retter seg mot den konkrete virksomheten, og kartlegge eventuelle farer og risikoer, samt utarbeide planer for å unngå at risikomomentene realiserer seg. 

    Et eksempel er at arbeidsgiver utarbeider rutiner for påfyll av desinfeksjonsmiddel og håndsåpe, eller at arbeidsgiver krever at arbeidstakere med symptomer er hjemme. Videre kan det være aktuelt å kartlegge særskilte vernetiltak for kronisk syke eller personer i en risikogruppe.

  4. Kravet om reisekarantene varierer ut fra alder, vaksinasjonsstatus og hvilken farge landet du reiser fra har. Er du uvaksinert må du regne med strengere krav til reisekarantene. 
    Se reglene for innreise og gjennomføring av reisekarantene på helsenorge.no.

  5. Fra gjenåpningen av Norge den 25. september 2021 ble karantene i all hovedsak fjernet av myndighetene. Det gjelder noen få unntak: 

    For det første kan dette være aktuelt etter utenlandsreiser, jf. forrige spørsmål og svar. 

    For det andre viser vi til eget kapittel om sykdom. 

    For det tredje kan det være aktuelt for ferie. Hvis du blir syk i ferien eller må i karantene, kan du ha rett til utsettelse av ferien. Dokumentasjonen, kravet og legeerklæringen må etter ferieloven fremsettes når arbeidet gjenopptas. Vårt råd er at du varsler arbeidsgiver så snart som mulig. Dette blir spesielt viktig dersom det er mulig med arbeid hjemmefra.

Svar på ofte stilte spørsmål om vaksine

  1. Som hovedregel ikke. Imidlertid vil det være situasjoner der arbeidsgiver må vurdere om det er forsvarlig at arbeidstakere som ikke er beskyttet mot koronaviruset, og som ikke tar imot tilbud om vaksine, kan fortsette å jobbe som før. Et eksempel vil være arbeidstakere som arbeider med sårbare pasienter. Risikoen må vurderes konkret og vil bero på arbeidsoppgavene dine, hvilke pasientgrupper du arbeider med, om pasientene er vaksinerte mot koronaviruset, kvaliteten på smitteforebyggende rutiner og hvordan rutinene etterleves av deg som arbeidstaker.

    Dersom det ikke er forsvarlig at du jobber med sårbare pasienter uten å ha tatt koronavaksinen, må det etableres ekstra beskyttelsestiltak. Alternativt må det vurderes om du under pandemien skal ha andre arbeidsoppgaver som ikke innebærer kontakt med sårbare pasienter

  2. Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta vaksine. Et slikt pålegg har ikke hjemmel i arbeidsgivers styringsrett. I Norge er hovedregelen at vaksiner mot smittsomme sykdommer gis som et frivillig tilbud, men med anbefaling om å følge vaksinasjonsprogram.

  3. I juni kom et oppslag i NRK om en sykkelbutikk som stilte krav om at søkeren ikke hadde tatt koronavaksinen. Saken reiser spørsmålet om arbeidsgiver kan stille krav om vaksinasjon ved stillingsutlysninger og i ansettelsesprosesser.

    Arbeidstilsynet uttalte i forbindelse med saken at stillingsutlysningen var ulovlig, ettersom utlysningen ba om helseopplysninger som ikke var nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene som knyttet seg til stillingen. Stillingsutlysningen gjorde også at personer med nedsatt funksjonsevne som var avhengig av vaksine automatisk ble stilt dårligere, noe som er i strid med diskrimineringslovgivningen.

    I motsatt ende av skalaen kan det komme stillingsutlysninger som stiller krav om at søkerne har tatt eller skal ta koronavaksinen.

    Dette er en helseopplysning og en sensitiv opplysning som arbeidsgiver ikke uten videre kan få. For at arbeidsgiver skal kunne kreve informasjon som dette, må det være helt nødvendig vurdert opp mot stillingens innhold. I denne vurderingen er det helserisikoen for dem rundt deg, hvis du ikke er koronavaksinert, som vil være sentral. Arbeidsgiver må derfor kunne vise til at det er foretatt en konkret vurdering rundt behovet for å innhente opplysninger om vaksinasjonsstatus for den konkrete utlyste stillingen.

  4. Informasjon om at du har tatt koronavaksine er en helseopplysning og en sensitiv personopplysning. Arbeidsgiver kan ikke kreve å få slik informasjon uten å ha et rettslig grunnlag. Arbeidsgiver må derfor for det første gjøre rede for hva det rettslige grunnlaget er. I tillegg må det være helt nødvendig for arbeidsgiver å vite dette, vurdert opp mot den jobben du utfører. I denne vurderingen er det helserisikoen for dem rundt deg hvis du ikke er koronavaksinert, som vil være sentral. Derfor kan vurderingen av om arbeidsgiver kan kreve å få slik informasjon variere internt i en virksomhet også, avhengig av de arbeidsoppgavene som er på den enkelte arbeidsplass.

    Arbeidsgiver kan også be om ditt samtykke til å informere om du er vaksinert. Da skal det være helt frivillig for deg om du ønsker å opplyse om vaksinering eller ikke. Videre anbefaler Delta at det kreves å få en redegjørelse for hvordan informasjonssikkerheten blir ivaretatt hvis det samles inn opplysninger om hvem som er vaksinert. Det gjelder både hvordan opplysningene lagres, hvem som har tilgang til opplysningene, og hvor lenge det lagres.

  5. Myndighetene har i enkelte kommuner bestemt at foreldre må følge barna til vaksinering. I denne forbindelse oppstår det spørsmål om hvordan dette kan gjennomføres hvis vaksineavtaler kommer i konflikt med oppsatt arbeidstid. 
    Arbeidsmiljøloven § 12-9 første ledd gir rett til permisjon ved barns og barnepassers sykdom dersom arbeidstaker har omsorg for barn. Bestemmelsen gjelder dersom barnet er sykt, skal til lege eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom eller hvis den som har det daglige barnetilsynet er syk. Etter sin ordlyd så krever bestemmelsen at det foreligger sykdom. Vaksinasjon skal forebygge sykdom, men er ikke sykdom. Dermed tilsier ordlyden at du ikke har rett til permisjon for vaksinering av barn etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen regulerer uansett bare rett til ulønnet permisjon. 
    En rett til lønnet permisjon kan også følge av tariffavtale. Etter eksempelvis KS Hovedtariffavtale § 14 gis det rett til permisjon for «viktige velferdsgrunner». Det er ikke avklart om denne bestemmelsen gir rett til lønnet permisjon ved vaksinering av barn, men det er gode grunner som taler for at dette er en slik viktig velferdsgrunn. 
    For det tilfellet at du ikke har tariffbestemmelser som gir deg rett til å følge barnet til vaksinering, råder Delta til dialog med arbeidsgiver. Et virkemiddel i denne forbindelse kan være interne bytter av vakter, eller å forsøke å flytte timen for vaksinering til et egnet tidspunkt. Dersom dette ikke går burde arbeidsgiver utvise fleksibilitet overfor arbeidstaker, som en del av dugnaden for å bekjempe koronaviruset. 

  6. Vi viser til eget spørsmål og svar om dette under yrkesskadebolken.

Svar på ofte stilte spørsmål om sykdom

  1. Du kan benytte egenmelding i tre dager ved symptomer på koronasmitte. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra fjerde dag. For å benytte deg av egenmeldingsordningen må du ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder. Fra 1. oktober gjelder det en arbeidsgiverperiode på 16 kalenderdager, slik som før pandemien.  

    For frilansere og selvstendig næringsdrivende vil reglene fra før pandemien gjelde fra 1. oktober 2021.

  2. Dersom du må være borte fra arbeidet på grunn av koronasmitte eller mistanke om koronasmitte, har du rett til sykepenger. Er du i karantene på grunn av mistanke om koronasmitte, og du ikke kan utføre arbeidet ditt som en følge av karantene, har du rett til sykepenger.

  3. Folketrygdloven krever at du må oppholde deg innenfor EØS-området for å få sykepenger. Karantene pålagt som følge av reise i strid med nasjonale reiseråd vil derimot kunne medføre at retten til sykepenger bortfaller.

    Om du blir syk i land utenfor Europa, så har du ikke rett til sykepenger. Før slik reise er det viktig å ordne en god reiseforsikring, som også må dekke kostnader i forbindelse med smitte eller sykdom. 

  4. Alle pasienter som trenger sykemelding blir nå oppfordret til å kontakte legen på telefon – uavhengig av hva det gjelder. Legen vurderer deretter om det er nødvendig med personlig oppmøte.
    Under pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Legen vurderer om det er faglig forsvarlig å skrive sykmelding eller legeerklæring uten personlig frammøte. Les mer på NAVs sider: 

    Les mer på NAVs sider

  5. Arbeidsstedet ditt er regulert i arbeidsavtalen. Hvis det er oppgitt en spesifikk lokasjon der, så er også dette i utgangspunktet arbeidsstedet under pandemien. Det er opp til arbeidsgiver å ta stilling til om det skal pålegges eller legges til rette for arbeid hjemmefra, dersom du ikke har dette nedfelt i kontrakt eller administrative retningslinjer. 

    Hvis du ønsker å jobbe hjemmefra, kan du ta det opp med din arbeidsgiver og vise til hvorfor dette er et behov (eks. risikogruppe, økt smitte, reise med kollektivtransport, parkeringsmuligheter). Arbeidsgiver må da forsøke å finne løsninger som tar høyde for ditt saklige behov.  Hvis arbeidet over tid skal skje hjemmefra, bør det vurderes avtale om hjemmekontor.

    Så lenge det nasjonalt eller i din kommune gjelder et påbud om bruk av hjemmekontor for arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele/deler av arbeidsuken, må arbeidsgiver innføre retningslinjer som sikrer ivaretakelse av påbudet.

Svar på ofte stilte spørsmål om permittering

  1. Permitteringslønn fra arbeidsgiver får du vanligvis fra dagen etter at varslingsperioden for permittering har utløpt. Regjeringen har besluttet at arbeidsgivere fritas for lønnsplikt under permittering til 1. november.  

  2. Regjeringen har besluttet at arbeidsgivere fritas for lønnsplikt under permittering til 1. november. Det betyr at du får rett på dagpenger fra NAV ved permittering. 

    Hvis du er permittert fra en deltidsjobb og for eksempel jobber to dager i uken, får du ytelsen i like mange dager som du som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager du får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.


    Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger er på minimum 40 prosent. Dagpengene faller dermed først bort når en permittert jobber mer enn 40 prosent av tidligere arbeidstid.

    Alle som tjener mindre enn ca. 300 000 har rett til ca. 80 % av dagpengegrunnlaget. For dem som tjener mellom kr. 300 000 og kr. 600 000 skal dagpengene minst tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

    Den nedre inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger er redusert til kr. 75 000 de siste 12 måneder eller 225 000 de siste 36 måneder. Dette gjelder både permitterte og arbeidsledige. Det betyr at flere deltidsansatte og lærlinger vil ha rett til dagpenger. 

    Vi anbefaler at du registrerer deg som arbeidssøker og søker om dagpenger dersom du er permittert eller oppsagt fra jobben din selv om du er usikker på om du har rett til dagpenger.

    Her kan du beregne hva du får i dagpenger (NAV)

  3. Dagpengeperioden er maksimalt 104 uker for de som tidligere har hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (G) de siste 12 måneder, og 52 uker dersom inntekten har vært lavere. Personer som har avtjent minst tre måneders militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, kan motta dagpenger i 26 uker etter særlige regler i folketrygdloven. 

    Arbeidsgiver kan normalt permittere sine ansatte i en periode på inntil 52 uker i løpet av 18 måneder. Arbeidstakere som 1. februar 2021 hadde 35 eller færre uker igjen av maksimal permitteringsperiode, kan likevel være permittert frem til og med 1. november.

  4. En permittering kan være hel eller delvis/rullerende på minimum 40 %.

    Regjeringen har vedtatt at arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt under permittering frem til 1. november. 

    "Kvoten" for permittering vil forbrukes raskere ved delvis permittering enn ved hel. Dette fordi delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 52 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn. 

    I den delen av stillingen du ikke er permittert, skal du motta lønn som normalt og jobbe. Hvordan arbeidstidsordningen blir når du jobber redusert, må avklares nærmere. 

  5. Ja. En permittering «fryser» de rettigheter og plikter som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med mindre jobben hos din nye arbeidsgiver etter en konkret vurdering kommer i klar konkurranse med din vanlige arbeidsgiver kan ikke arbeidsgiver nekte deg å ta annet arbeid. Som utgangspunkt vil arbeidsgivers frykt for smitte på den andre arbeidsplassen som klar hovedregel ikke være grunn til å nekte deg å jobbe hos annen arbeidsgiver når du er permittert.

    Vær oppmerksom på at du må være i stand til å gjenoppta ditt opprinnelige arbeid på cirka to dagers varsel. Dette vil være tilfellet om grunnlaget for permitteringen bortfaller. Det er lurt å orientere arbeidsgiveren din om at du tar annet arbeid i tiden du er permittert, slik at arbeidsgiver er oppmerksom på dine forpliktelser hos din nye arbeidsgiver. 
     
    Delta oppfordrer til at du aksepterer arbeid som måtte bli tilbudt samtidig som du mottar dagpenger. Et vilkår for å motta dagpenger er at du er villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Du plikter med andre ord å ta arbeid dersom du får tilbud om dette.  

    Vær oppmerksom på at dagpengene blir redusert tilsvarende det antall timer du mottar lønn for i det arbeidet du utfører. Husk å melde ifra til NAV på meldekortet om hvor mye du har jobbet. Jobber du mer enn 60 % av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, får du ikke utbetalt dagpenger for denne perioden. 

    Dersom du skal ta annet arbeid, bør du se på våre spørsmål og svar om pensjon, da dette kan få konsekvenser for medlemskap i pensjonsordningen du er i. Vær også oppmerksom på at det kan få betydning for din rett til AFP om du skifter mellom offentlig og privat sektor, dersom du er 55 år eller eldre   Ved den minste tvil, kontakt leverandør av pensjon og AFP.

  6. Det er adgang til å permittere lærlinger dersom grunnlaget for permittering er tilstede. Dersom virksomheten har en produksjon gjør at man kan gi en forsvarlig opplæring, bør lærlingen skjermes.

    Dagpenger til lærlinger gjelder for permitteringer frem til og med 30. september 2021. Lærlinger som er innvilget dagpenger etter særreglene til og med 30. september 2021, kan fortsette å motta dagpenger på disse vilkårene i 52 uker, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2021.

    > Mer om ordningen på NAV.no

  7. Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger. Det er imidlertid innført en midlertidig ordning som gir rett til dagpenger i kombinasjon med utdanning eller opplæring. Denne ordningen gjelder fra 20. april 2020 til 30. september 2021 . Du kan fortsette på utdanningen eller opplæringen som før fram til 31. desember 2021. Du trenger ikke å søke om dette. Du må fortsatt føre dagene du tar utdanning eller opplæring på meldekortene dine.

    Dersom du ønsker å fortsette å kombinere dagpenger med utdanningen eller opplæringen etter 31. desember 2021, må du søke om å få den godkjent. Send inn søknaden i god tid før 31. desember 2021. Fra 1. januar 2022 gjelder det nye regelverket.

    > Mer om ordningen på NAV.no

Svar på ofte stilte spørsmål om oppsigelse og konkurs

  1. Arbeidsgivers oppsigelse av deg skal være saklig. Hvis du står i fare for å bli oppsagt og er medlem av Delta, bør du kontakte Delta.

    Hvis arbeidsgiver sier deg opp gjelder normal oppsigelsestid. I oppsigelsestiden har du både arbeidsplikt og arbeidsrett, og du skal motta ordinær lønn. 

    Hvis du sier opp jobben din mens du er permittert har du 14 dagers oppsigelsestid. Når du har vært permittert i mer enn tre måneder, vil du i tariffbundne virksomheter normalt ha rett til å avslutte arbeidsforholdet på dagen. 

  2. Nei. Arbeidsmiljøloven § 15-4 stiller krav om personlig overlevering eller rekommandert sending av oppsigelse. Dette gjelder selv om arbeidssituasjonen har endret seg på grunn av korona ved at du jobber på hjemmekontor. Vi er kjent med at arbeidsgiversiden argumenterer for at det finnes en adgang til å si opp arbeidstakere på e-post. Dette mener Delta at det ikke er rettslig grunnlag for. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller regionskontor/Delta Direkte om dette skjer deg.

  3. Gjennom lønnsgarantiordningen kan du få dekket tapt lønn med opptil 2 ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet gjeldende frem til 1. mai 2020 er 99 858). Det er også bare tapt lønn for inntil 6 måneder og som har forfalt de siste 12 månedene før konkursen som dekkes. Lønnsgarantien vil kunne dekke krav på lønn frem til én måned etter konkursåpning, og feriepenger for samme år eller året før konkursen. Det betyr at arbeidstakere med oppsigelsestid på mer enn en måned ikke får dekket lønnstap for hele oppsigelsestiden.

    Se her for mer informasjon om lønnsgarantiordningen.

    For å sikre deg inntekt fremover er det sentralt at du melder deg arbeidssøkende og søker dagpenger.

Svar på ofte stilte spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom

  1. Det er viktig at skader som skjer på jobb meldes som mulige yrkesskader, i tilfelle det senere skulle oppstå komplikasjoner og du får en varig skade. Siden koronaviruset er nytt og sykdomsutviklingen ukjent og varierer fra person til person, kjenner vi heller ikke til eventuelle senvirkninger av sykdommen. 

    Det er viktig at du skaffer dokumentasjon fra arbeidsgiver på at du har vært eksponert for smitte på jobb. I tillegg må du sørge for å få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dersom du mistenker at det er en konkret situasjon som er årsak til smitten, for eksempel brist ved verneutstyr eller at noen i jobbsammenheng har kommet for tett på eller har hostet på deg, må du beskrive dette i skademeldingen og legge ved opplysningene når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.

  2. Etter «forskrift om yrkessykdommer og infeksjonssykdommer som likestilles med yrkesskade» punkt 1 bokstav J kan en eventuell vaksineskade som følge av koronavaksinen være en yrkesskade hvis vaksinen er tatt i forbindelse med yrket og utført etter offentlig påbud, oppfordring fra arbeidsgiver eller liknende. En eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan derfor være en yrkesskade. Det må vurderes konkret om vaksinen er tatt for å hindre smitte i arbeidssituasjonen. Et typisk eksempel på at vaksinen tas for å hindre smitte på jobb er for dem som jobber innen helse og omsorg. 

    Eventuell vaksineskade etter koronavaksinen kan også være en pasientskade. 

  3. Du må fylle ut en skade-/avviksmelding hos din arbeidsgiver så snart som mulig etter at smitte er påvist.

    Det er arbeidsgiver som skal melde til NAV og til forsikringsselskapet der den obligatoriske yrkesskadeforsikringen er tegnet. Dette bør gjøres så snart som mulig og senest innen ett år.

    Du bør forsikre deg om at arbeidsgiver har meldt inn.Dette bør gjøres selv om du nå kjenner deg frisk, siden vi ennå ikke kjenner til eventuelle senvirkninger av sykdommen.

    Det er viktig at du kan dokumentere hvordan du mener deg smittet, samt får en bekreftelse fra arbeidsgiver som styrker sammenhengen mellom smitten og hva du har jobbet med, enten det er pasienter, kontakt med urent materiale, væsker, defekt verneutstyr el.l. I tillegg må du få dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legge ved når det meldes til NAV og forsikringsselskapet. 

  4. Reglene er primært rettet mot ansatte i helsevesenet, men vil også gjelde annen yrkesutøvelse der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor arbeidstakere lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset. Også yrker innenfor barnehage- og skolesektoren, kollektivtransport, redningsarbeid, restaurantvirksomhet med videre, vil derfor kunne omfattes av forskriften. Vilkårene nedenfor gjelder generelt.

    Koronaviruset (Covid-19) er inntatt i listen over sykdommer som likestilles med yrkessykdommer, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Dette vil også få betydning for yrkesskadeforsikringsloven. Listen fremgår av Yrkessykdomsforskriften § 1. I denne bestemmelsen nevnes det en rekke ulike arbeidssteder. Det vises også til «lignende» type virksomhet. 

    Dersom du for eksempel som ansatt i en barnehage skulle få «covid-19 med alvorlige komplikasjoner,» som det står i forskriften, mener Delta at du vil ha rett til yrkesskadeerstatning, dersom vilkårene for dette for øvrig er tilstede. Hvorvidt den etterfølgende sykdommen er pådratt i yrket, må vurderes på samme måte som i andre yrkesskadesaker. Du må ha blitt smittet av koronavirus på jobben, i arbeidstiden, og den etterfølgende sykdommen må skyldes smitten av viruset. 

    Dersom det for eksempel oppdages mange smittede i barnehagen der du jobber, og du blir smittet, er det viktig å få dette dokumentert av arbeidsgiver. På denne måten vil du enklere kunne sannsynliggjøre at du har fått sykdommen i arbeid. I tillegg er det viktig at du får dokumentasjon på at du er blitt smittet, ved prøveresultater, journal fra lege/sykehus m.v. Dette noterer du i skademeldingen og legger ved når sykdommen meldes til NAV og forsikringsselskapet.  


     

Offentlig informasjon

Regjeringen har laget en oversikt over alle nasjonale tiltak som norske myndigheter har innført for å håndtere koronasituasjonen. 

I tillegg er en rekke kommunale og regionale tiltak innført. Informasjon om disse finnes på lokale myndigheters nettsider.