Delta-lederen tar til orde for at frontfagets sammensetning må vurderes.

‑ Delta krever at regjeringen setter ned et bredt partssammensatt utvalg for å evaluere og eventuelt foreslå justeringer i modellen. Dette er nødvendig for å sikre modellens legitimitet og oppslutning i årene fremover, skriver Ruud Thorkildsen. 

Hun viser til at den norske lønnsmodellen innebærer at resultatet fra lønnsforhandlingene i frontfaget, skal sette retning for alle andre lønnsoppgjør samme år.

Lite treffsikkert

Ruud Thorkildsen peker på at Delta har vært enig i at frontfaget bør gi retning for lønnsveksten i landet som helhet. Dessverre, mener hun, har modellen fungert dårlig de siste årene. Frontfagets lønnsvekstanslag har vært stadig mindre treffsikkert.

I frontfagsoppgjøret forhandler noen få arbeidstakerorganisasjoner i LO og YS med NHO om lønnsveksten for en liten andel av norske arbeidstakere. Resultatet gir et anslag for lønnsveksten i norsk industri. Det er en forutsetning at anslaget er troverdig fordi rammen legges til grunn som en retningsgivende norm for de øvrige tariffområdene.

Manglende fleksibilitet

Delta-lederen viser til at den økonomiske rammen fra frontfagsoppgjøret oppleves som et absolutt tak for etterfølgende oppgjør.

‑ Dette skader fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Modellen må ikke stå i veien for å bruke lønn som virkemiddel for å løse strukturelle utfordringer som verdsettingsdiskriminering samt sikre rekruttering og riktig kompetanse til velferdsyrkene i offentlig sektor, skriver Ruud Thorkildsen. 

‑ Selvstendigheten til oppgjørene som kommer etter frontfaget, må respekteres, mener hun.

Utvid frontfaget

Forsker Arild H. Steen skriver i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv at frontfaget må utvides.

- Spørsmålet er om modellen nå tåler forventningene til lønnsdannelsen i fremtiden, skriver han blant annet og viser til at:

• Stadig større andel av arbeidskraften må i fremtiden jobbe innenfor helse og omsorg. Det krever at disse sektorene er attraktive for arbeidssøkere. Dermed må disse sektorene tilby mer attraktive arbeidsvilkår.
• Også den tradisjonelt private delen av tjenestesektoren legger beslag på økende del av arbeidskraften og må tilby ordnede arbeidsforhold og attraktive jobber. Her må sannsynligvis lønnsnivået også opp noe som kan bidra til økt innovasjon og produktivitet.
• Arbeidskraftkostnadene til produksjonsarbeiderne i konkurranseutsatt sektor betyr relativt mindre for konkurranseevnen ettersom teknologi, innovasjonsevne, energi- og markedsadgang betyr mer.

‑ Dersom konkurranseutsatte tjenestenæringer tas inn i frontfaget, må flere organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden få ansvar i frontfagsforhandlingene.  Da får flere eierskap til frontfagsmodellen. Det kan være viktig dersom en vil beholde modellen, skriver Steen.