ABC - ord og uttrykk i tariffoppgjøret

Lurer du på hva alle de vanskelige ordene i lønnsoppgjør eller tariffavtaler egentlig betyr? Delta gir deg svaret.

Arbeidskamp 

Arbeidskamp er en fellesbetegnelse for virkemidler en part kan ta i bruk for å gjennomslag i en arbeidsrettslig interessetvist. Den vanligste formen for arbeidskamp for arbeidstakersiden er streik.  

Brudd

Hvis partene ikke blir enige under forhandlinger kan partene gå til brudd. Da avsluttes de ordinære forhandlingene og oppgjøret går til mekling. Det er da fare for streik. 

Frontfaget

Med frontfaget menes tariffoppgjøret i et utvalg av industribedrifter som er er i konkurranse med utlandet. 

Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Det er enighet om at NHO, LO og YS forhandler først og at resultatet blir veiledende for de etterfølgende tariffoppgjørene.

Hovedtariffoppgjør:

I hovedtariffoppgjørene kan det forhandles om hele tariffavtalen - som f.eks. lønn, arbeidstid og pensjon. 

Generelt tillegg

Et generelt tillegg er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg eller prosenttillegg, eller en kombinasjon av disse. 

Glidning

Glidning, eller lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene, endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser, organisasjonsmessige endringer. 

Kjøpekraft

Kjøpekraft er mengden av varer eller tjenester som kan oppnås med en viss sum penger. Kjøpekraften påvirkes av bruttolønnens størrelse, skatter, avgifter og støtteordninger. Den faktoren som i størst grad påvirker endringer i kjøpekraft er prisutviklingen.  Hvis pris på varer og tjenester øker mer enn lønnsveksten, og skatter og avgifter ikke korrigerer for dette, får arbeidstagerne lavere kjøpekraft.  

Konflikt/streik og lockout

Dersom partene ikke blir enige i mekling, blir det konflikt/streik. Arbeidstakerne legger da ned arbeidet. Retten til å streike er en grunnleggende rettighet for arbeidstakere. 

Arbeidsgiver kan igjen stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. 

Noen ganger ender en konflikt med at Riksmekleren innkaller til ny mekling hvis det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. 

Lønnsansiennitet

Lønnsansiennitet er et utrykk for hvor lenge man har rett til å få godskrevet praksis innen et yrke eller en arbeidsplass. Lønnsansiennitet er ikke det samme som bedrifts eller tjenesteansiennitet og beholdes normalt ved skifte av arbeidsgiver. Mange tariffavtaler gir rett til høyere lønn som følge av høyere lønnsansiennitet. 

Lønnsmasse:

Lønnsmassen er summen av arbeidstakernes lønn. 

Mellomoppgjør

Mellomoppgjør er forhandlinger i det andre avtaleåret i en toårig tariffperiode. Da forhandler partene normalt kun om lønn. 

Mekling

Før arbeidskamp som streik eller lockout lovlig kan iverksettes blir det normalt gjort forsøk på å mekle i tvisten. Ved  forhandlingsbrudd vil mekleren kalle inn partene til mekling. Mekleren legger fram et meklingsforslag når det anses sannsynlig at det vil danne grunnlag for løsning av tvisten. 

Dette kalles også for meklerens skisse.  

Overenskomster/hovedtariffavtalen

Disse avtalene regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. 

Overheng

Overheng forteller hvor mye lønnsvekst du vil få i år som følge av lønnstilleggene som ble avtalt året før. Størrelsen på overhenget har sammenheng med virkningstidspunkt av et lønnstillegg. Er lønnstillegg gitt med  sent virkningstidspunkt det foregående året år kan overhenget bli høyt. Overhenget er en del av den økonomiske rammen. 

Plassoppsigelse

Blir det brudd i forhandlingene sender Delta/YS en plassoppsigelse på vegne av medlemmene. En plassoppsigelse er en oppsigelse av arbeidsavtalen, og er første steget som må gjøres før streik. Riksmekleren varsles om plassoppsigelsen. 

Protokoll

Ved avslutning av forhandlingene skrives det en protokoll hvor prosess og resultatet av forhandlingene oppsummeres. Protokollen kan inneholde supplerende og utfyllende informasjon til tariffavtalen.  

Prolongere

Ordet prolongere betyr å forlenge. Når en tariffavtale blir prolongert betyr det at virkningen av tariffavtalen forlenges. Dersom en tariffavtale ikke sies opp innen den fastsatte fristen, blir den automatisk prolongert i ett år om gangen. 

Ramme

Lønnsrammen, ofte bare omtalt som rammen, er den totale kostnaden for et lønnsoppgjør, og er kostnaden av all økning av lønn. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til enkelte grupper, pott til lokale forhandlinger og tillegg for ubekvem arbeidstid. Overheng  og glidning er også en del av rammen.  

Reallønnsvekst

Reallønn er nominell lønnsvekst, minus prisstigningen. Med reallønsvekst menes det at lønnsveksten øker mer enn prisstigningen. 

Tariffavtale:

Tariffavtale er en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns- og/eller arbeidsvilkår. 

Tariffperiode

Tariffperiode er den tiden det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde for. 

Uravstemning

Uravstemming er avstemning over for eksempel tarifforslag blant medlemmene i en fagforening. Her kan medlemmene stemme ja eller nei til forslaget som er forhandlet frem.