Delta krever at det tas et krafttak for ansattes kompetanseutvikling

Det mangler både plan og struktur på kompetansearbeidet. Mye fremstår som tilfeldig, viser en ny kartlegging fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI/OsloMet.

Det er noen av hovedfunnene i Arbeidsforskningsinstituttet AFI/OsloMets kartlegging av kompetanseutvikling blant Deltas medlemmer. Den ferdige rapporten vil foreligge senere i høst. Resultatene ble presentert på et frokostmøte under Arendalsuka tirsdag 17. august. Nå krever Delta et krafttak for kompetanse.

-->> Her kan du se arrangementet på Arendalsuka 2021: Kompetanse for alle - arbeidsplassen som læringarena i opptak fra Facebook

Last ned og les den endelige rapporten: Kartleggingsundersøkelse: Kompetanseutvikling blant Deltas medlemmer (PDF)

Krever bedre planer og strategier

‑ Arbeidet med kompetanseutvikling må styrkes. Vi trenger gode strategier og planer. Vi må treffe bedre og være mer systematiske. Kompetanseheving må prioriteres på alle nivåer. Vi forventer politisk handling, tilstrekkelige rammebetingelser og mer aktive arbeidsgivere, sier Delta-leder Ruud Thorkildsen.

Årets undersøkelse, som vil bli publisert, er en oppfølging fjorårets AFI-kartlegging for Delta «Arbeidsplassen som læringsarena».

I kartleggingen påpekes det blant annet at «relativt lite av læringen blir godt tilrettelagt» og at «mange av læringstiltakene virker tilfeldige, ressurskrevende og har trolig lav utnyttelse».

Det pekes på at det er et «arbeidsgiver- og lederpotensial» i bedre struktur, mål og planer.

Mange er motiverte, men møter hindringer

Seniorforsker Anne Grethe Solberg presenterte årets undersøkelse.

Hele 85 prosent av de spurte mente at de har tilstrekkelig utdanning for jobben de utfører, men samtidig føler 61 prosent at de sjelden eller aldri har nok kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene.

87 prosent er motiverte for å lære nytt, men de møter hindringer. Halvparten sier at kompetanseutvikling foregår tilfeldig og uten en overordnet plan. Bare 16 prosent svarer at ledelsen kartlegger kompetansebehovet. 45 prosent av de spurte forteller at arbeidsgiver ikke gir fri og 32 prosent svarer at de mangler støtte fra arbeidsgiver.

Solberg utfordret både politikere, ledere og tillitsvalgte. Hun ville vite hva som skal til for å

• Inspirere ledere og tillitsvalgte til å samarbeide om planer og læringsstrategier
• Få politikere, arbeidsgivere og ledere til å prioritere tid, støtte og penger til kompetanse
• Styrke digital kompetanse gjennom arbeidslivspolitikk, bransjeprogram og lokale tiltak

Teksten fortsetter under bildet

Hva kan gjøres?

Å ta i bruk digitale læringsverktøy for å heve den digitale kompetansen kan være et godt tiltak, tror AFI-forsker Anne Grethe Solberg. På spørsmål som kom opp under debatten i Arendal viste hun til barnehageansatte, som er blant dem som svarer at de opplever å mangle digital kompetanse.

– Ved å tilby digitale læringsplattformer for denne gruppen vil de kunne samtidig øke sin digitale kompetanse og få hevet sin generelle kompetanse. Se hva som skjedde med oss alle da vi fra den ene dagen til den andre gikk over til å jobbe på Teams og Zoom under korona og fikk en stor kompetanseheving nærmest over natten, svarte Solberg.

Ledere kan bekymre seg over hva kompetanseutvikling koster? Men kanskje de burde bekymre seg mer om hva ansattes inkompetanse koster?

– Det er kanskje dyrere, tror Solberg. Hun oppfordrer ledere til å sette opp regnestykker for dette, og planlegge for mer kompetanseheving.

Flekkefjord mønsterkommune for kompetanseutvikling

Wenche Murbræch er hovedtillitsvalgt (HTV) for Deltas medlemmer i Flekkefjord kommune, og deltok også under Deltas arrangement.

– I Flekkefjord har vi et tett samarbeid. Lederne våre har skjønt at kompetanseutvikling er viktig. Det var ikke sånn før. Men nå er lederne våre med og stiller spørsmålet, hva trenger vi av kompetanse nå, sier Murbræch.

– Ansatte må også vise at de er interessert. De får støtte og fri fra jobb for å lære. Det er laget et godt grunnlag for å gå videre. Og etterpå, etter at ansatte har tatt etter- og videreutdanning eller gått på kurs så blir de plassert rett inn i den riktige lønnsrammen for sin nye kompetansenivå. De må ikke vente på å få forhandlet lønna opp i de lokale forhandlingene, sier hun.

– Dette er fantastisk. Det er sånn det skal fungere. Alle må vi ha kompetanseutvikling, sier Deltas leder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Artikkelen fortsetter under videon

Se Deltas frokostmøte om kompetanseutvikling på arbeidsplassen:

Heltid og kompetanse henger sammen

– Kompetanse gir trygghet i jobben. Flere ansatte enn tidligere vil jobbe større stillinger. Mange har gått opp til 80 prosent stilling etter å ha økt sin kompetanse. Vi er ikke helt oppe på 100 prosent for alle ennå, legger Murbræch til.

– Kompetanse og heltid henger sammen. Vi skal prøve å påvirke der vi kan. Delta sentralt skal gjøre vårt for å understøtte våre tillitsvalgte i sitt arbeidet, blant annet forskningsrapporten fra AF, sier Deltalederen.

– Flekkefjord er en mønsterkommune, slik det har blitt framstilt her. Å utvikle en mal som kan være universell, der lederne er med vil hjelpe andre kommuner til å bli bedre. Sammenslåing av kommuner gitt nye rammebetingelser. Lytt også til medarbeiderne, er rådet fra AFI-forskeren.

– Det må nok også tas hensyn til lokale betingelser inn i en mal, men kjernekunnskapen kan nok overføres. Gjør det smart. Det kan være en digital portal der folk også kan være sammen og chatte, sier hun.

Bruk partssamarbeidet

Delta-lederen påpeker at kompetanse er et av de viktigste svarene for å møte store og raske endringer og sammensatte og komplekse utfordringer. Hun er bekymret for resultatene fra kartleggingen og påpeker kontrasten mellom de ansattes vilje til å lære nytt og ledelsens manglende evne til å planlegge og legge til rette for kompetanseutvikling.

‑ Mye god læring skjer på jobben og den læringen må omfatte alle yrkesgrupper og alle funksjoner, mener Ruud Thorkildsen.

- Partssamarbeidet må brukes aktivt. Det må finnes gode lokale løsninger. Involveringen må styrkes. Bare da får vi det til på hver enkelt arbeidsplass, understreker Ruud Thorkildsen.

Delta vil ha bedre oppgavedeling og bruk av kompetanse

Delta-lederen er opptatt av at kompetanseutvikling må sees i sammenheng med bedre oppgavedeling. Eksempelvis mener hun at helsefagarbeidere kan overta oppgaver fra sykepleiere.

‑ Kompetanseutvikling må føre til bedre bruk av ny kompetanse. Da er god oppgavedeling veien å gå. Vi må tenke smartere og sikre rett person på rett sted. Det vil både ansatte, pasienter, helsevesenet, innbyggere og samfunnet tjene på, sier Ruud Thorkildsen.