Stadig flere vernepleiere i skolen

Vernepleiere har kompetanse som kommer både elever, lærere og andre yrkesgrupper i skolen til gode. Vernepleierne Jørgen Paulsen og Else Sjøblom Roppestad trives godt i skolen.
Brattås skole i Færder kommune er en av skolene som har ansatt vernepleiere. Barneskolen har en egen forsterket avdeling for elever med behov for et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud. Denne avdelingen kalles «Gruppe 10». Her jobber både spesialpedagoger, vernepleiere, barnevernspedagog, lærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Else Sjøblom Roppestad jobber bare i «gruppe 10», mens Jørgen Paulsen også jobber på SFO og har hatt ansvar for uteskolen for elever som trenger en alternativ hverdag.
– Vernepleiere kan mye om atferd og atferdsvansker. Vi er trent i å analysere atferd og se hva som påvirker atferd. Vi kan veilede og støtte lærere og er gode til å samarbeide med ulike yrkesgrupper og instanser, sier Jørgen.
«Vi kan veilede og støtte lærere og er gode til å samarbeide med ulike yrkesgrupper og instanser»
Vernepleier Jørgen Paulsen
Lærer å uttrykke seg
Noe annet som kjennetegner vernepleiernes måte å jobbe på, er at de setter opp mål og er vant til å finne små, oppnåelige mål som er tilpasset det enkelte barnet. Det kan være mål som å klare å spise med skje, sette sammen ord til setninger eller å imitere andre i lek.
– Ønsket om elevmedvirkning og livskvalitet styrer hvordan jeg tenker og hvordan jeg gjør jobben min. Alle har behov for å medvirke i eget liv og for å uttrykke seg. Det kan for eksempel være å klare å be om drikke eller en leke, sier Else.
Å lære elever måter å uttrykke seg på, er en viktig del av jobben i avdelingen. I dette arbeidet jobbes det mye med å trene både verbalspråk og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Eksempler på ASK er tegn til tale, ulike kommunikasjonsbøker, tematavler og tekniske hjelpemidler som nettbrett.
– Å forebygge makt og tvang er viktig. Derfor er det viktig å lære å uttrykke seg, forklarer Else.
«Ønsket om elevmedvirkning og livskvalitet styrer hvordan jeg tenker og hvordan jeg gjør jobben min.»
Vernepleier Else Sjøblom Roppestad
Hun forteller også at vernepleiere er opptatt av hjelpeavhengighet. Det barnet trenger hjelp til, skal det få hjelp til, men det det kan greie selv, skal det klare selv.
– Vernepleiere er opptatt av å trene på dagliglivets ferdigheter og er gode til å se hva barn trenger for å klare seg mest mulig selvstendig. Påvirkning på eget liv er viktig, sier Jørgen.
Teksten fortsetter under bildet.
Bruker faget mye
De opplever at de virkelig får brukt faget og utdannelsen i skolen.
– Det er spennende å jobbe i skolen fordi man må tenke kreativt både i forhold til hvordan det enkelte barnet lærer best, hva slags metode man skal benytte i opplæringen og at man veldig ofte må lage alt opplæringsmateriell selv, fordi vanlige lærebøker ikke kan brukes, sier Else.
Hun synes det er fint å se framgang og oppleve at hun bidrar i riktig retning.
– Den er fint å få følge utviklingen og se de små forskjellene, nye ord og lyder som kommer. Det gir meg mye glede, sier Jørgen.
Liker å veilede
For å bli ansatt i en undervisningsstilling i skolen, må du ha lærerutdanning. Vernepleiere i skolen har i utgangspunktet ikke pedagogisk ansvar. Både Else og Jørgen mener at vernepleiere burde fått pedagogisk ansvar.
– En vernepleier er bedre utrustet til å gjøre denne jobben enn en allmennlærer, mener Jørgen.
Han ser at vernepleiere lett blir brukt som assistenter i skolen. De får da andre oppgaver å gjøre og mindre mulighet til å bidra med sin spesialkompetanse. Han ønsker at skolene bruker vernepleierne mer som en forlenget arm av pedagogisk-psykologisk tjeneste og som en friere ressurs.
I avdelingen hvor Jørgen og Else jobber, har hver elev et team på tre-fire rundt seg. Pedagogene har det pedagogiske ansvaret og leder teamet. Selv om Else er vernepleier, har hun fått tillatelse til å ha det pedagogiske ansvaret for en elev dette skoleåret.
– Jeg trives godt med å veilede de andre i teamet. Vi vernepleiere er vant til tenke tverrfaglig og å samarbeide, sier hun.
– Det er gull for en skole å ha vernepleiere, sier Jørgen.
Teksten fortsetter under bildet.
Flere jobber i skolen
Stadig flere skoler ansetter vernepleiere. Her jobber de med elever med ulike funksjonsnedsettelser, men det er også blitt mer vanlig å ansette vernepleiere som miljøarbeidere.
Vernepleierforbundet i Delta jobber for at skolesektoren skal få øynene opp for vernepleiernes spesialkompetanse og for at vernepleiernes rolle i skolen skal styrkes.
.jpg)
– Det er på tide å anerkjenne vernepleieres innsats i skolen. Alle yrkesgrupper og profesjoner må jobbe sammen. Fagene og profesjonene må utfylle hverandre. Det må også avspeiles i lovverket, sier leder Bjørn Harald Iversen i Vernepleierforbundet i Delta.
Vernepleierforbundet mener at det må bli lovlig for vernepleiere å undervise.
– Når mange skoler foretrekker vernepleiere til spesialundervisning, bør loven endres slik at dette blir lovlig. Vernepleiere har nødvendig kunnskap som kan fremme god læring. Samtidig tilfører vernepleiere skolen kompetanse som mange lærere ikke har, sier Iversen.
Vernepleiere
Vernepleiere har en treårig utdanning (bachelor) fra høyskole eller universitet.
Vernepleiere er utdannet for å gi tjenester til personer med ulike funksjonsvansker. De skal bidra til daglig omsorg med sikte på selvbestemmelse og brukermedvirkning for den enkelte.
Vernepleierutdanningen har fire hovedemner:
- Helsefaglige emner
- Miljøarbeid og habilitering og rehabilitering
- Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner
- Psykologiske og pedagogiske emner
Vernepleiere arbeider hovedsakelig innenfor helse- og sosialsektoren. Det kan være i kommunale hjemmetjenester, dagtilbud eller i spesialisthelsetjenesten. De kan jobbe innen rusomsorg, psykisk helsearbeid, eldreomsorg, i skole og barnehage eller i NAV. Noen arbeider også i privat sektor.