Jordkjeller

Av Leif Kåre Solheim og Knut Åland

En jordkjeller er en kjeller med gulv som danner en direkte kontakt med jordsmonnet. Dette fører til at jordas fuktighet og temperatur stabiliserer klimaet i lagerrommet slik at den er kjølig om sommeren og frostfri om vinteren. Jordkjellerne på landsbygda ble for det meste bygd på 1700-tallet.

Lagre poteter

Den er for det meste brukt til å lagre poteter og jordgrønnsaker i. Men før kjøleskapet kom ble den brukt til å lagre også andre matvarer.
På Karmøy er jordkjellerne et godt synlig kulturminne i kulturlandskapet. Der er det til nå registrert om lag 400 slike, men det er helt sikker flere. Det er vel ingen plass i landet det er så mange bevarte jordkjellere.
De fleste jordkjellerne på Karmøy er murt opp med stein og det er lagt mose og torv over til tetting. Dette fungerer som isolasjon slik at temperaturen i kjelleren blir jevn uavhengig av utetemperatur.
Karmøy kommune har jordkjellere med i sin SMIL-strategi, for å gi midler til restaurering så de tas vare på som viktige kulturminner. I tillegg er de avmerket på kart med hensynssoner.

Fakta om jordkjellere

Dei mangla tre i det vestnorske lyngheilandskapet, derfor bygde dei i stein – som står enno.

Jordkjellar eller potetkjellar er som namnet tilseier godt eigna til lagring av potet. Potet og grønsaker set krav til frostfri lagring, ein stabil temperatur og fuktighet i lufta kombinert med ei form for lufting.

Steinbygging

I det vestnorske lyngheilandskapet var det utover på 1700- og 1800-talet mangel på tømmer. Bygging i stein fekk av den grunn eit oppsving. Vi fekk ein gradvis overgang frå dei langstrakte samanbygde husa, der kvar del av bygget hadde sitt bruksområde, til hus med kjellar under.

Dyrking av potet vart etterkvart meir vanleg og sette andre krav til oppbevaring enn det som var vanleg for kornprodukt. Dei nye kjellarane var bygt med jordgolv og var godt eigna til lagring av potet.

Jordkjellarane har noko forskjellig utforming, men dei fleste er bygt i naturstein og lagt opp som tørrmur. Den mest kjente forma på jordkjellarane er den runde kuleforma kjellaren, bygt opp på flatmark. Andre typar er bygt rett inn i bakken og har gjerne eit enkelt sperretak tekt med steinheller og torv på toppen.

Langs heile vestlandskysten frå Lindesnes og nordover er det bygt ei mengde fine jordkjellarar. Mange av dei er i dag gått ut av bruk og mange er øydelagde over tid. Jordkjellarar som lagerrom er kjent frå fleire stader i landet. Dei er godt eigna til lagring av mjølkeprodukt i fjellet og er brukt som ishus til fisk både langs kysten og i innlandet.
For dei som har ein slik jordkjellar kan Norsk Kulturminnefond etter søknad og på visse vilkår, gje økonomisk støtte til reparasjon og istandsetjing.

Saken har stått på trykk i NY-Nytt nr 2 2017.